Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund passer meg?


Milla og Aurora
 Share

Recommended Posts

Hei?

Om noen år har jeg tenkt til å få hund nummer to, og nå sitter jeg og stusser litt på hvilken rase jeg vil ha...

Rasene jeg har sett mest på er border Collie, aussie, labrador, Australian Kelpie, Australian Cattledog og Belgisk Mallanios.

Hunden kommer til å bli brukt i agility, lydighet og freestyle, og kanskje til og med litt disc Dogging og spor, og selvsagt turkompis?

Fra før av har jeg en Border Collie og Portugisisk Vannhund blanding på 1,5 år som heter Milla, hun blir foreløpig bare brukt i Agility og freestyle, da hun ikke synes at lydighet er sååå gøy som de andre nevnte. Vi konkurrerer ikke nå, men vi har planer om det, så fort hun har lært seg vippa og slalomen?

Hunden kommer til å få masser av tur og hjernetrim, samt andre ulike aktiviteter.

? Tusen takk for svar!

Bilde av Milla?

post-15976-0-44693700-1433935266_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper en BC eller kelpie vil passe deg ypperlig :) I forhold til AG er det jo greit å velge hundene som er lette i kroppen.

Det var det jeg også tenkte, selvom ikke alle de nevnte rasene er like "lette". Border Collien har alltid vært høyt oppe på lista mi, kelpien virker også fin, og lettere enn en Cattledog.

Men vet du hvordan kelpien er å trene? Har hørt at de kan være strie...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lab tror jeg også kan være litt tung i kroppen mtp agility, ellers tror jeg alle rasene du nevner kan passe deg bra! Tenker at forskjellene mellom hundene handler mer om smak mtp gemytt og størrelse heller enn egnethet, for alle kan egne seg. Ville gjort en innsats for å møte flere individer av favorittene og gjort meg opp en mening etter det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lab tror jeg også kan være litt tung i kroppen mtp agility, ellers tror jeg alle rasene du nevner kan passe deg bra! Tenker at forskjellene mellom hundene handler mer om smak mtp gemytt og størrelse heller enn egnethet, for alle kan egne seg. Ville gjort en innsats for å møte flere individer av favorittene og gjort meg opp en mening etter det :)

Tusen takk for tips Har ikke møtt/ vet om noen med kelpie eller Mallanois, som er på topp 3.. Men BCer kjenner jeg mange av, skal faktisk til en BC oppdretter med Milla for sommerjobb til sommeren

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det jeg også tenkte, selvom ikke alle de nevnte rasene er like "lette". Border Collien har alltid vært høyt oppe på lista mi, kelpien virker også fin, og lettere enn en Cattledog.

Men vet du hvordan kelpien er å trene? Har hørt at de kan være strie...

Du blander ikke kelpie og cattledog da? Cattledogen kan være ganske tung å motivere, og krever nok noe mer jobb en de andre for å få gode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malinois er en hund med mye vakt og skarphet i seg, så jeg ville styrt unna den hvis du vil ha en grei og snill hund i hverdagen. Da kan du heller se på Tervueren, som er den langhårete varianten. De har også litt vokt, men de er mye mildere enn Malinois :) De er jo relativt store, men de er veldig lette i kroppen, å belønne dem er absolutt ikke noe problem, og finner du en god en så er de koseklumper av dimensjoner. @Malamuten kan vel forklare litt dypere om Mallen i hvert fall :)

Jeg vurderte også BC, men jeg takler ikke den stirringa de driver med, så jeg slo den fra meg. Jeg vil mye av det samme som du vil drive med, og jeg hadde helt klart sett mer på Kelpie :) De kan være litt stri har jeg hørt, men de er veldig lettlærte og motiverte (gitt at du finner en "ordentlig" en).

Skal du drive med disc dog ville jeg sett nærmere på BC, Kelpie og Terv (ja, terv)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hva egentlig, men noen sier at de kan sammenlignes med huskyer... Men jeg har alltid trodd at de var BC aktige, vet du noe?:)

Altså, det trur jeg må være den mest feilaktige uttalelsen jeg noensinne har hørt når det gjelder hunderaser. :blink:

For å si det sånn: Hvis du vil ha en hund du kan gjøre nærmest akkurat hva du vil med, og du liker høyenergiske gjeterhunders intensitet, så kjøper du deg en kelpie etter foreldre med dokumenterte resultater. Selvsagt finnes det kelpier også som ikke egner seg som konkurransehunder, men sjøl en "dårlig" kelpie vil være ca titusen millioner ganger lettere å trene med enn en husky. :D

Jeg overlater til dem som lever med rasen å si noe mer, men jeg trur du bør stramme opp kildene dine litt.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil tro bc, kelpie og malle er de safeste valgene om man vil komme langt. Ifht de øvrige så har de en liten ekstra fordel ifht sin kroppsbygning mtp agility og evt freestyle, og hvordan de beveger seg. Lette og kjappe. Og ikke minst pga deres utrettelige arbeidslyst, mentale utholdenhet og naturlige fokus. Man får mye "gratis" av de 3. Jeg har jo en malinois og en hollender, og selv om de er fine hunder på mange måter så hadde jeg personlig valgt noe annet om det ikke hadde vært for at jeg vil konkurere i ipo. I tillegg til alt som er kjekt så får man med en del mindre kjekke ting, og det er mye vanskeligere å finne en god, stødig malle enn det er å finne tilsvarende i feks en kelpie.

Ingen ekspert på kelpie, men mitt inntrykk er at de er alt annet enn vanskelige å trene med. Catledogen derimot kan nok være litt stri.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Btw: Da jeg skrev "stri" mente jeg ikke som i vanskelig å motivere, men mer det sted ikke er like myke som feks en BC. De virker tøffere i hodet bare :)

EDIT: Jeg ville heller ikke valgt en Malinois hvis du skal drive en del med disc dog/freestyle der hunden skal opp på deg. De fleste maller jeg vet om veier 30kg +, og det er ikke såååå lett å holde igjen en malle som skal støte deg på brystet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vet du hvordan kelpien er å trene? Har hørt at de kan være strie...

Skulle gjerne hatt ett ord med vedkommende som har dag det.... snakk om å være på bærtur! :blink:

Her finner du endel om kelpie :)

http://hundesonen.no/forum/topic/77147-fortell-meg-om-kelpien-din/

Edit:

https://youtu.be/keMLpWq2EZU

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malinois er for spesielt interesserte som trenger en tjenestehund. Hund til hobby som agility og lp etc, så bør du velge en av de andre 460-ish rasene.

Er de virkelig så heftige? Uansett linjer?

Jeg spør, fordi jeg har tittet på rasen selv, liker det jeg ser veldig godt, men tenker at jeg aldri i verden kunne hatt en slik hund med mine begrensninger. Men i det siste har jeg møtt/hørt om flere som har malle til hobbyhund, og som ikke gjør veldig mye mer med dem enn jeg gjør i gode perioder, og ikke noe mer enn folk flest jeg kjenner som driver aktivt med hund på hobbybasis, dvs ukentlige treninger i lp, ag, osv, samt "normal lengde" turer for folk som er i full jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de virkelig så heftige? Uansett linjer?

Nei, du kan få blomstermaller, som er omtrent som langhårsbelgere.

Jeg spør, fordi jeg har tittet på rasen selv, liker det jeg ser veldig godt, men tenker at jeg aldri i verden kunne hatt en slik hund med mine begrensninger. Men i det siste har jeg møtt/hørt om flere som har malle til hobbyhund, og som ikke gjør veldig mye mer med dem enn jeg gjør i gode perioder, og ikke noe mer enn folk flest jeg kjenner som driver aktivt med hund på hobbybasis, dvs ukentlige treninger i lp, ag, osv, samt "normal lengde" turer for folk som er i full jobb.

Forskjellen på bruksmalle og andre raser, er farta og alvoret i dem. Du har hunder som er like kjappe i hodet og kroppen, du har hunder som har like mye alvor i seg, men det er få raser (om noen) som har både farta og alvoret i seg som bruksmallene har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de virkelig så heftige? Uansett linjer?

Jeg spør, fordi jeg har tittet på rasen selv, liker det jeg ser veldig godt, men tenker at jeg aldri i verden kunne hatt en slik hund med mine begrensninger. Men i det siste har jeg møtt/hørt om flere som har malle til hobbyhund, og som ikke gjør veldig mye mer med dem enn jeg gjør i gode perioder, og ikke noe mer enn folk flest jeg kjenner som driver aktivt med hund på hobbybasis, dvs ukentlige treninger i lp, ag, osv, samt "normal lengde" turer for folk som er i full jobb.

Tja, nja. det finnes vel mindre heftige linjer i alle raser. Malle er ikke noe unntak. De krever jo selvfølgelig å få brukt seg mye, men man trenger ikke fem timer om dagen liksom. Jeg tror noe av det @Gråtass tenker på er at de som regel er svært skarpe, med mye vokt og en del mot. Skal man bare ha hobbyhund så er det jo ikke vits å skaffe seg en slik hund, som da vil kreve veldig mye i hverdagen?

Nå er jeg litt hyklers da, for jeg sikler veldig på Mallen selv, men jeg har sett på de litt mildere linjene. Har en blomstermalle i kikkerten som jeg originalt skulle hatt valp fra (før Nyx), men selv der er det mye vokt. Kommer det noen inn i huset uten å ha blitt sluppet inn av eierne så kan hun finne på å skremme dem skikkelig. Har eierne derimot sluppet dem gjennom så er det ikke noe problem. Man får med andre ord en del egenskaper man ikke trenger, og som de fleste ikke vil ha, i en malle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg litt hyklers da, for jeg sikler veldig på Mallen selv, men jeg har sett på de litt mildere linjene. Har en blomstermalle i kikkerten som jeg originalt skulle hatt valp fra (før Nyx), men selv der er det mye vokt. Kommer det noen inn i huset uten å ha blitt sluppet inn av eierne så kan hun finne på å skremme dem skikkelig. Har eierne derimot sluppet dem gjennom så er det ikke noe problem. Man får med andre ord en del egenskaper man ikke trenger, og som de fleste ikke vil ha, i en malle.

Jeg har en terv som er slik. Han løper mot dem mens han bjeffer, stopper rett forran dem og bjeffer skikkelig til jeg sier det er ok, eller til han kjenner igjen personen. Ikke noe han får lov til, men vanskelig å kontrollere slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...