Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er glad for at jeg har et tett bånd til hunden min. Men dette begynner å bli plagsomt.

Alle mine hunder har vært velcro hunder, selv om jeg har jobbet for at det ikke skal skje.

Denne hadde alle forutsetninger til å ikke bli det. Selvstendig som valp, ble stadig passet av andre, storkoste seg hos andre. Var rolig og fin( eh hun var valp da). Andre kunne leke med henne, ta henne med seg osv.

Og jeg tenkte at når bikkja var bikka 1 år så hadde ho skjønt tegninga.

Men her sitter jeg da med en hund som:

Ikke vil være med andre på tur.

Hvis hun blir hentet når jeg ikke er hjemme er det helt greit.

Stresser fælt hos den ene passeren( her er jeg usikker på om andre faktorer kan også spille inn)

For hun er svært avslappet hos mine foreldre, og er rolig og grei.

Piper og hyler hvis jeg går fra henne hos andre som holder henne.

Jeg har et lite lite hus, men går jeg på do går hun og legger seg og venter i rommet nærmest doen.

Har ingen problemer med å være hjemme alene, eller alene i hagen.

Sliter litt på felles dekk.

Har ingen problemer med å være i bur på stevne el

Men jeg vil jo ikke ha det slik. Tips og råd vil vi gjerne ha.

Skrevet

Kanskje det at du har for mye fokus på det (virker det som) heller er med på å skape problemet? Varga er en mammadalt hund, og vi har aldri trent på noe annet, det er svært lite hun har vært hjemmefra uten meg, men hun har null problem med å slå seg til ro hos andre, når hun først er der, eller å gå på tur med andre, når jeg er ute av syne, selv om hun vegrer litt i starten om jeg er tilstede og de skal gå fra meg.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har også en sånn en. Han har problemer med å være lenge alene hjemme også han da. Opp til en time går greit og i bilen hvor lenge som helst. Men han ligger alltid utenfor dodøra (det gjør for så vidt den andre hunden min også) og venter. Han kan styre og pipe hos enkelte hundepassere. Andre er det ikke noe problem å bli forlatt hos (av en eller annen merkelig grunn går det greit hos folk som har gjeterhundtyper selv, men det kan jo være tilfeldig). Det er lite lyd i han når andre holder han og jeg går vekk, men han står bare å stirrer etter meg til jeg kommer tilbake. Jeg tror det bare er sånn han er jeg. Jeg har jo to hunder. Det betyr overhode ingen ting at den andre hunden min (som er verdens tryggeste alene) er der sammen med han når jeg går vekk. Det er bare jeg som betyr noe som selskap. Jeg ser ikke helt hvordan man kan forandre hvor knytta hunden er til en? Eneste er jo å trygge dem på å være alene?

Skrevet

Det er det som er problemet, jeg vet ikke hvordan jeg skal trene det vekk.

Og er redd det kan bli et problem i fellesdekk oppover i klassene. Og det blir slitsomt for folk som skal passe henne.

Skrevet

Min løsning var å gi signaler. Jeg begynte med å bruke "bli" (med håndsignal) hvis jeg reise meg for å hente vann, gå på do, eller dusje. Ting som hunden ikke trengte å bry seg med. Også sa jeg "kom" før jeg reiste meg dersom jeg skulle ta henne på tur, hente posten, lage mat til meg eller henne, og alle de andre tingene hun ønsket å være med på (hun liker å se på at jeg rydder, f.eks.). Da slapp hun å passe på, for jeg sa jo alltid i fra.

Det hjelper selvfølgelig ikke på alle problemene, men jeg så tydelig at stresset til hunden min gikk ned etter hvert som jeg lærte inn dette.

Skrevet

Jeg har en slik en selv, og det er ingenting å gjøre med det, for de bare er sånn. Men man kan være veldig kosekvent og IKKE la hunden følge etter det rundt i huset, og generelt sett vær mer streng med kommandoene. Litt sånn: slutt å tull og hør etter. Øk din personlige sone og ikke la hunden klenge på deg. Du skal selv ta initiativ til kosen. Prøv å ikke bry deg om pipingen. Men ja, det kan være slitsomt til tider. Jeg har en annen hund som er helt motsatt av han, og det er litt deilig å ha en mer selvstendig hund. Men det negative er at de kan finne på å gjøre mer ting uten deg, mens mammadalten ALDRI vil stikke av :)

Skrevet

Min hund er litt sånn på den grensen der også, men jeg merket at da hun ble bodde hos noen andre over lengre tid (måneder), var hun mindre opptatt av meg da hun kom tilbake. Dog har ting gått tilbake slik de var, så hvor mye det ville hjelpe å la henne bo hos noen andre en stund vet jeg ikke. Min hund er jo gammel, din høres jo ung ut.

Skrevet

Fellesdekken løser du med lydighet, lydighet og atter lydighet. I hverdagen så kan det nok hjelpe å trene på ting som krever selvstendighet, spor ol (akkurat det kan sikkert andre som kan mer om trening hjelpe mer med). Inne er heller ikke en god "bli liggende"kommando å forakte. Manimal har muligens noen artikler om hypertilknyttning, men det er nok mest konsentrert om seperasjonsangst som følge av det. Men der går det mye på å lære hunden at den klarer seg alene uten mor. Sove alene, ligge alene ol.

Skrevet

Min forrige hund var helt ekstrem på meg. Selv om vi bodde i ett hus med tre andre personer var det ingen andre som var gode nok.

De tre årene jeg gikk på videregående hundelinja, var han med på skolen hver uke. Dette bedret seg litt i løpet av de tre årene, men ikke mye. Vi hadde heldigvis en hundepasser som han slappet veldig godt av hos.

Så jeg har egentlig ingen råd og tips. Jeg har prøvd mye, men fikk det ikke til. Men håper du finner en løsning :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...