Gå til innhold
Hundesonen.no

Mammadalt hund


Debbie
 Share

Recommended Posts

Jeg er glad for at jeg har et tett bånd til hunden min. Men dette begynner å bli plagsomt.

Alle mine hunder har vært velcro hunder, selv om jeg har jobbet for at det ikke skal skje.

Denne hadde alle forutsetninger til å ikke bli det. Selvstendig som valp, ble stadig passet av andre, storkoste seg hos andre. Var rolig og fin( eh hun var valp da). Andre kunne leke med henne, ta henne med seg osv.

Og jeg tenkte at når bikkja var bikka 1 år så hadde ho skjønt tegninga.

Men her sitter jeg da med en hund som:

Ikke vil være med andre på tur.

Hvis hun blir hentet når jeg ikke er hjemme er det helt greit.

Stresser fælt hos den ene passeren( her er jeg usikker på om andre faktorer kan også spille inn)

For hun er svært avslappet hos mine foreldre, og er rolig og grei.

Piper og hyler hvis jeg går fra henne hos andre som holder henne.

Jeg har et lite lite hus, men går jeg på do går hun og legger seg og venter i rommet nærmest doen.

Har ingen problemer med å være hjemme alene, eller alene i hagen.

Sliter litt på felles dekk.

Har ingen problemer med å være i bur på stevne el

Men jeg vil jo ikke ha det slik. Tips og råd vil vi gjerne ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det at du har for mye fokus på det (virker det som) heller er med på å skape problemet? Varga er en mammadalt hund, og vi har aldri trent på noe annet, det er svært lite hun har vært hjemmefra uten meg, men hun har null problem med å slå seg til ro hos andre, når hun først er der, eller å gå på tur med andre, når jeg er ute av syne, selv om hun vegrer litt i starten om jeg er tilstede og de skal gå fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har også en sånn en. Han har problemer med å være lenge alene hjemme også han da. Opp til en time går greit og i bilen hvor lenge som helst. Men han ligger alltid utenfor dodøra (det gjør for så vidt den andre hunden min også) og venter. Han kan styre og pipe hos enkelte hundepassere. Andre er det ikke noe problem å bli forlatt hos (av en eller annen merkelig grunn går det greit hos folk som har gjeterhundtyper selv, men det kan jo være tilfeldig). Det er lite lyd i han når andre holder han og jeg går vekk, men han står bare å stirrer etter meg til jeg kommer tilbake. Jeg tror det bare er sånn han er jeg. Jeg har jo to hunder. Det betyr overhode ingen ting at den andre hunden min (som er verdens tryggeste alene) er der sammen med han når jeg går vekk. Det er bare jeg som betyr noe som selskap. Jeg ser ikke helt hvordan man kan forandre hvor knytta hunden er til en? Eneste er jo å trygge dem på å være alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det som er problemet, jeg vet ikke hvordan jeg skal trene det vekk.

Og er redd det kan bli et problem i fellesdekk oppover i klassene. Og det blir slitsomt for folk som skal passe henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min løsning var å gi signaler. Jeg begynte med å bruke "bli" (med håndsignal) hvis jeg reise meg for å hente vann, gå på do, eller dusje. Ting som hunden ikke trengte å bry seg med. Også sa jeg "kom" før jeg reiste meg dersom jeg skulle ta henne på tur, hente posten, lage mat til meg eller henne, og alle de andre tingene hun ønsket å være med på (hun liker å se på at jeg rydder, f.eks.). Da slapp hun å passe på, for jeg sa jo alltid i fra.

Det hjelper selvfølgelig ikke på alle problemene, men jeg så tydelig at stresset til hunden min gikk ned etter hvert som jeg lærte inn dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en slik en selv, og det er ingenting å gjøre med det, for de bare er sånn. Men man kan være veldig kosekvent og IKKE la hunden følge etter det rundt i huset, og generelt sett vær mer streng med kommandoene. Litt sånn: slutt å tull og hør etter. Øk din personlige sone og ikke la hunden klenge på deg. Du skal selv ta initiativ til kosen. Prøv å ikke bry deg om pipingen. Men ja, det kan være slitsomt til tider. Jeg har en annen hund som er helt motsatt av han, og det er litt deilig å ha en mer selvstendig hund. Men det negative er at de kan finne på å gjøre mer ting uten deg, mens mammadalten ALDRI vil stikke av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er litt sånn på den grensen der også, men jeg merket at da hun ble bodde hos noen andre over lengre tid (måneder), var hun mindre opptatt av meg da hun kom tilbake. Dog har ting gått tilbake slik de var, så hvor mye det ville hjelpe å la henne bo hos noen andre en stund vet jeg ikke. Min hund er jo gammel, din høres jo ung ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fellesdekken løser du med lydighet, lydighet og atter lydighet. I hverdagen så kan det nok hjelpe å trene på ting som krever selvstendighet, spor ol (akkurat det kan sikkert andre som kan mer om trening hjelpe mer med). Inne er heller ikke en god "bli liggende"kommando å forakte. Manimal har muligens noen artikler om hypertilknyttning, men det er nok mest konsentrert om seperasjonsangst som følge av det. Men der går det mye på å lære hunden at den klarer seg alene uten mor. Sove alene, ligge alene ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund var helt ekstrem på meg. Selv om vi bodde i ett hus med tre andre personer var det ingen andre som var gode nok.

De tre årene jeg gikk på videregående hundelinja, var han med på skolen hver uke. Dette bedret seg litt i løpet av de tre årene, men ikke mye. Vi hadde heldigvis en hundepasser som han slappet veldig godt av hos.

Så jeg har egentlig ingen råd og tips. Jeg har prøvd mye, men fikk det ikke til. Men håper du finner en løsning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...