Mammadalt hund

[Debbie]

Jeg er glad for at jeg har et tett bånd til hunden min. Men dette begynner å bli plagsomt.

Alle mine hunder har vært velcro hunder, selv om jeg har jobbet for at det ikke skal skje.

Denne hadde alle forutsetninger til å ikke bli det. Selvstendig som valp, ble stadig passet av andre, storkoste seg hos andre. Var rolig og fin( eh hun var valp da). Andre kunne leke med henne, ta henne med seg osv.

Og jeg tenkte at når bikkja var bikka 1 år så hadde ho skjønt tegninga.

Men her sitter jeg da med en hund som:

Ikke vil være med andre på tur.

Hvis hun blir hentet når jeg ikke er hjemme er det helt greit.

Stresser fælt hos den ene passeren( her er jeg usikker på om andre faktorer kan også spille inn)

For hun er svært avslappet hos mine foreldre, og er rolig og grei.

Piper og hyler hvis jeg går fra henne hos andre som holder henne.

Jeg har et lite lite hus, men går jeg på do går hun og legger seg og venter i rommet nærmest doen.

Har ingen problemer med å være hjemme alene, eller alene i hagen.

Sliter litt på felles dekk.

Har ingen problemer med å være i bur på stevne el

Men jeg vil jo ikke ha det slik. Tips og råd vil vi gjerne ha.

[Malamuten]

Kanskje det at du har for mye fokus på det (virker det som) heller er med på å skape problemet? Varga er en mammadalt hund, og vi har aldri trent på noe annet, det er svært lite hun har vært hjemmefra uten meg, men hun har null problem med å slå seg til ro hos andre, når hun først er der, eller å gå på tur med andre, når jeg er ute av syne, selv om hun vegrer litt i starten om jeg er tilstede og de skal gå fra meg.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg har også en sånn en. Han har problemer med å være lenge alene hjemme også han da. Opp til en time går greit og i bilen hvor lenge som helst. Men han ligger alltid utenfor dodøra (det gjør for så vidt den andre hunden min også) og venter. Han kan styre og pipe hos enkelte hundepassere. Andre er det ikke noe problem å bli forlatt hos (av en eller annen merkelig grunn går det greit hos folk som har gjeterhundtyper selv, men det kan jo være tilfeldig). Det er lite lyd i han når andre holder han og jeg går vekk, men han står bare å stirrer etter meg til jeg kommer tilbake. Jeg tror det bare er sånn han er jeg. Jeg har jo to hunder. Det betyr overhode ingen ting at den andre hunden min (som er verdens tryggeste alene) er der sammen med han når jeg går vekk. Det er bare jeg som betyr noe som selskap. Jeg ser ikke helt hvordan man kan forandre hvor knytta hunden er til en? Eneste er jo å trygge dem på å være alene?

[Debbie]

Det er det som er problemet, jeg vet ikke hvordan jeg skal trene det vekk.

Og er redd det kan bli et problem i fellesdekk oppover i klassene. Og det blir slitsomt for folk som skal passe henne.

[Eloise]

Min løsning var å gi signaler. Jeg begynte med å bruke "bli" (med håndsignal) hvis jeg reise meg for å hente vann, gå på do, eller dusje. Ting som hunden ikke trengte å bry seg med. Også sa jeg "kom" før jeg reiste meg dersom jeg skulle ta henne på tur, hente posten, lage mat til meg eller henne, og alle de andre tingene hun ønsket å være med på (hun liker å se på at jeg rydder, f.eks.). Da slapp hun å passe på, for jeg sa jo alltid i fra.

Det hjelper selvfølgelig ikke på alle problemene, men jeg så tydelig at stresset til hunden min gikk ned etter hvert som jeg lærte inn dette.

[Djervekvinnen]

Jeg har en slik en selv, og det er ingenting å gjøre med det, for de bare er sånn. Men man kan være veldig kosekvent og IKKE la hunden følge etter det rundt i huset, og generelt sett vær mer streng med kommandoene. Litt sånn: slutt å tull og hør etter. Øk din personlige sone og ikke la hunden klenge på deg. Du skal selv ta initiativ til kosen. Prøv å ikke bry deg om pipingen. Men ja, det kan være slitsomt til tider. Jeg har en annen hund som er helt motsatt av han, og det er litt deilig å ha en mer selvstendig hund. Men det negative er at de kan finne på å gjøre mer ting uten deg, mens mammadalten ALDRI vil stikke av

[Huldra]

Min hund er litt sånn på den grensen der også, men jeg merket at da hun ble bodde hos noen andre over lengre tid (måneder), var hun mindre opptatt av meg da hun kom tilbake. Dog har ting gått tilbake slik de var, så hvor mye det ville hjelpe å la henne bo hos noen andre en stund vet jeg ikke. Min hund er jo gammel, din høres jo ung ut.

[Raksha]

Fellesdekken løser du med lydighet, lydighet og atter lydighet. I hverdagen så kan det nok hjelpe å trene på ting som krever selvstendighet, spor ol (akkurat det kan sikkert andre som kan mer om trening hjelpe mer med). Inne er heller ikke en god "bli liggende"kommando å forakte. Manimal har muligens noen artikler om hypertilknyttning, men det er nok mest konsentrert om seperasjonsangst som følge av det. Men der går det mye på å lære hunden at den klarer seg alene uten mor. Sove alene, ligge alene ol.

[Cavalierflat]

Min forrige hund var helt ekstrem på meg. Selv om vi bodde i ett hus med tre andre personer var det ingen andre som var gode nok.

De tre årene jeg gikk på videregående hundelinja, var han med på skolen hver uke. Dette bedret seg litt i løpet av de tre årene, men ikke mye. Vi hadde heldigvis en hundepasser som han slappet veldig godt av hos.

Så jeg har egentlig ingen råd og tips. Jeg har prøvd mye, men fikk det ikke til. Men håper du finner en løsning