Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I dag trene vi i gaten på lydighet. Vi hadde på langline, Hun var konsentrert på meg. Plutselig kom en av naboungene løpene rett bak Freja mens vi trente. Hun begynne å bjeffe og hoppe på ungen. Dette har hun aldri gjort før, hun har alltid likt unger. De har fått lekt med henne og kose med henne. Hun gjør det samme når vennene til broren min gjør det, med det gjør hun for at de skal klappe henne og de begynner å tulle/leke med henne.

Jeg har lært leksen og vil ikke trene i gaten lenger.

Men er det noe jeg burde bekymre meg for/ ikke la unger hilse på henne?

Skrevet

Det er vanskelig å si noe uten å ha sett episoden, men jeg tenker at barn som kommer løpende opp bak hunder gjør noe de ikke burde. Synd at hunden din reagerte sånn, men kanskje forståelig ut fra situasjonen. Jeg ville så absolutt ikke sluttet med å la henne hilse på barn; tvert imot! Jeg ville sørget for at hun fikk en hel masse positive opplevelser igjen, men der du kontrollerer hva barnet gjør, og passer på at hilsingen skjer i rolige former. Så kan dere etterhvert kanskje trene på å være i nærheten av urolige barn, barn som løper og styrer på, uten at hun skal bry seg.

Skrevet

Det du gjør best er å glemme hele greia og ikke lage en beklemt og ekkel stemning hver gang dere møter barn nå...

Skrevet

Hvordan var hun i etterkant? Når hun kom over sjokket? Ikke minst - hvordan reagerte du?

Hvis hun hentet seg inn og hilste som normalt etter overraskelsen og du forholdt deg rolig trenger du ikke ofre det en tanke vil jeg tro. Hunder kan også skvette og si i fra verbalt.

Hvis du reagerte med sinne eller å bli superstresset ville jeg aktivt oppsøkt barn en periode. Hvis hun ikke falt tilbake til normalen innen rimelig tid ville jeg vært litt mer påpasselig ved å skjerme henne fra brå barn.

Skrevet

Det trenger jo ikke være mer enn at hun enten skvatt eller ble litt for ivrig selv fordi det kom et barn løpende, som kanskje også kom litt brått på for henne og trigget henne litt ekstra. Hadde ikke bekymret meg spesielt mye, men uansett om det er iver eller noe annet så får man jo passe på litt slik at hun ikke hopper på (ukjente)barn ihvertfall :) Men du trenger helt sikkert ikke å være redd for å la henne hilse på barn.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...