Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva forventer du av aktivitet i en raseklubb?


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Vel, per dags dato er jeg ikke medlem i noen raseklubb. Men jeg var medlem i ASKN i 6 år.

Jeg forventer at raseklubben bør fokusere på et godt rasemiljø, der ting handler om litt mer enn bare tråkking i sakuen, i ringen eller på seminarer. Rasetreff med fokus på det sosiale ønsket jeg meg, fylkes avdelinger spredt rundt om i landet, som da evnt kunne arrangert slikt f.eks en lørdag i mnd i det aktuelle fylket. En fin måte å unngå at alt skjen kun på et sted, og slik kan man bli kjent med andre som bor i samme fylke osv.

Jeg forventer at en raseklubb skal forvalte alle rasens sider på en god måte, være seg bruks, utstilling osv. Alle burde få plass, uansett om hunden bare er familiehund eller en showstjerne.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å forvente noe. Klubbene utgjøres alle av de som er medlemmer. Og som dermed også bør delta aktivt.
Et styre vil ikke greie å iverksette all verdens med aktiviteter på egen hånd om ikke medlemmer ellers vil hjelpe til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt treg, så jeg har akkurat meldt meg inn i raseklubben og jeg forventer i min klubb at det arrangeres kurs og treninger i det rasen brukes til (som her blir retrieverjakt). Ellers synes jeg bare det er koselig med treninger og konkurranser av alt annet så lenge det er hyggelig og sosialt med fokus på den rasen man har :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo veldig an på kjenner jeg. Hollenderklubben har jo mer eller mindre ingen aktiviteter, og de som evt er er i osloområdet. Men når det finnes rett over 100 hollendere til sammen i landet så er jo ikke det så rart. Dessuten virker det som om det er stor splid i klubben og facebookgruppa er nå stengt så man ikke får skrive innlegg der uten at noen har sagt hvorfor.. Sånt blir det ihvertfall ikke spesielt mye aktivitet utav. Men det er jo greit, har ikke noe behov for å være medlem der.

Sånn generelt i en godt etablert og velfungerende klubb med en del aktive medlemmer så ønsker jeg at det er litt forskjellig som er i fokus, at man får litt bredde i det som arrangeres for å engasjere flest mulig, og at det er litt aktivitet i klubben, mtp kurs o.l. for rekruttering og utviklingsmuligheter. Det eneste jeg forventer er et hyggelig miljø :) Selvsagt er det ting som spiller inn her, man må ha figuranter, medlemmene må være interessert i å være med på det som arrangeres, noen må bake en kake osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...