Gå til innhold
Hundesonen.no

Tro, myter og fakta


Gjest
 Share

Recommended Posts

Ingen trening er garanti for hverken ett godt resultat eller god etikk, det avhenger av utøveren. Men jeg vil påstå at de som bedriver klikkertrening har en annen innfallsvinkel i treninga enn de tradisjonelle, og der kommer etikk inn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette var jo deprimerende lesning. Å si at klikkertrening ikke har noen forskningsmessig belegg er jo svært betenkelig å si. Det forskningsmessige belegget begynte på 1930-tallet med Skinner! Da het

Jeg fikk plutselig lyst på 3 hunder og kalle de for Tro, Myte og Fakta! Sånn ellers, veldig interessant tema

Jeg tror ingen seriøse oppdrettere tror en MH beskrivelse sier alt, men pr i dag er dette det mest nyttige verktøyet vi har for å beskrive kull. Selv har jeg brukt MH til min fordel på mange kull. Jeg

Tror ikke det er noe ukjent at operant betinging kommer fra laboratorieforsøk.Tror heller ikke at de fleste som driver med klikkertrening tror de trener snillere enn de som trener tradisjonelt (så lenge de ikke bruker positiv straff).

For de aller fleste representerer klikkeren en eksakt tilbakemelding til hunden (verken mer eller mindre). Hovedforskjellene i tankene rundt klikktrening og tradisjonell trening går vel i hovedsak ut på å være i forkant og gi muligheten til å velge rett istedet for å være i etterkant og synliggjøre feil. Og etikken i treningen er ikke bedre enn etikken til treneren uansett hva slags trening man bedriver

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Siste døgnet har jeg lest gjennom avhandlingen til Ane Møller Gabrielsen. Veldig bra lesning.

Sitat derfra om klikkertrening: (--)

Ane Mølller Gabrielsens avhandling er utrolig interessant lesing. Satt oppe ei halv natt og skummet gjennom den. Nå er jeg igang med første runde av "finlesingen" og flere runder blir det helt sikkert :)

Jeg tror at om forskning skal ha noen verdi må den foregå under kontrollerte forhold gjentas under like forhold uansett individ. Sånn sett er det neppe noen bombe at forsøk med delfiner eller andre sjødyr foretas i mindre tanker hvor muligheten for påvirkning av utenforliggende årsaker er mindre enn om den samme forskningen gjennomføres i "det store vilde ocean".

Nå tror jeg ikke at "klikkertrenere" nødvendigvis har større mulighet enn tradisjonelle trenere for å være i "forkant"" slik jeg tror Turb antyder i innlegget ovenfor. Etter min mening handler det om å "lese" hunden og å kunne "forutsi" hvilken atferd det er sansynlig hunden vil velge.

Jeg er enig med Turb i at etikken i treningen er er avhengig av etikken til treneren samme hvilken "menighet" man indentifiserer seg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Siste døgnet har jeg lest gjennom avhandlingen til Ane Møller Gabrielsen. Veldig bra lesning.

På tide med litt konstruktiv diskusjon rundt alle mytene om klikkertrening. Hvem avhandling er dette, link?

En annen interessant blogg som @JeanetteH la ut i vinter som pussig nok ble stående ubesvart:

Gary Wilkes: What is Real Clicker Training? link til tråden, direkte til bloggen What is Real Clicker Training?

Her fant jeg mye interessant, særlig dette med å klikkertrene dyr i fangenskap vs hunder.

For de som lurer på hvem Gary W er så var han sammen med Karin P de første som tidlig på 90 tallet tok klikkertreningen videre og overførte til hund. De to ble aldri enig sånn jeg har skjønt det mye på grunn av at Gary W ikke ville utelukke bruk av positiv straff/negativ forsterkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg ikke at "klikkertrenere" nødvendigvis har større mulighet enn tradisjonelle trenere for å være i "forkant"" slik jeg tror Turb antyder i innlegget ovenfor. Etter min mening handler det om å "lese" hunden og å kunne "forutsi" hvilken atferd det er sansynlig hunden vil velge.

Jeg er enig med Turb i at etikken i treningen er er avhengig av etikken til treneren samme hvilken "menighet" man indentifiserer seg med.

Uttrykte meg sikkert uklart. Jeg mente at en del av tankegangen bak klikkertrening er at man skal forebygge - dvs 80% regelen.

Jeg tror ikke de har større muligheter til å gjøre det, men at kanskje treningen planlegges litt annerledes. Det er iallefall min erfaring fra hundeklubbene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Uttrykte meg sikkert uklart. Jeg mente at en del av tankegangen bak klikkertrening er at man skal forebygge - dvs 80% regelen.

Jeg tror ikke de har større muligheter til å gjøre det, men at kanskje treningen planlegges litt annerledes. Det er iallefall min erfaring fra hundeklubbene.

Jeg skal ikke være skråsikker på noe som helst, jeg :) men jeg mener at de av den "tradisjonelle skolen" som vektlegger positiv forsterkning også har forebygging av "uønsket atferd" som hovedprinsipp. Det interessante er vel hvordan de reagerer når hunden feiler? Her tror jeg at klikkertreningens "belønne riktig atferd og ignorere uønsket" kan være en mer utfordrende øvelse enn de som belønner og korrigerer fysisk og/eller verbalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[..] Nå tror jeg ikke at "klikkertrenere" nødvendigvis har større mulighet enn tradisjonelle trenere for å være i "forkant"" slik jeg tror Turb antyder i innlegget ovenfor. Etter min mening handler det om å "lese" hunden og å kunne "forutsi" hvilken atferd det er sansynlig hunden vil velge.

Jeg er enig med Turb i at etikken i treningen er er avhengig av etikken til treneren samme hvilken "menighet" man indentifiserer seg med.

Jeg tror ikke klikkertrenere er noe bedre på å lese hunden og forutse hvilken atferd hunden kommer til å velge. Det handler om å legge forholdene tilrette, være i forkant og å belønne det man vil ha. Dette kommer som en helt naturlig konsekvens av å skulle hjelpe minste mulig og unngå korrigering.

I stedet for å si "forutse" så synes jeg det er mer riktig å si at man ved å forsterke visse atferder kan øke sannsynligheten for en atferd. Har hunden fått belønning for å sette seg 9 ganger på rad så er det stor sannsynlighet for at den setter seg en tiende gang. Slutter du å belønne hunden for å sette seg så er det stor sannsynlighet for at den prøver noe annet. Gjør hunden "feil" så lar man den bare prøve på nytt. Da skal den ideelt sett prøve litt hardere enn forrige forsøk og oppnå belønningen. Det er ikke noe mål at hunden skal gjøre ting "feilfritt". Feilfritt betyr at man har for lave kriterier og at treningen står på stedet hvil. Men fordi det er sånn så er det alfa og omega for treningen at hunden ikke opplever å "feile" som et ubehag - det skal være helt greit å prøve på nytt, samtidig som det er minst jobb for hunden å få det til på første forsøk.

Med erfaring oppnår hundene ulike typer klokhet; klikkerklokhet, repetisjonsklokhet, mappeklokhet, m.fler. Og med erfaring blir treneren flinkere til å "manipulere" frem ønskete atferder med eller uten lokking, targeting og annen påvirkning. Disse tingene er man avhengig av for å få trent effektivt.

Klikkertrening har ingenting med religion å gjøre. Det er en måte å tenke og trene på, ingenting annet. (Jeg synes heller ikke det blir riktig å disse klikkertrening fordi det er blitt brukt/brukes i organisert dyreplageri (les: trening av marine pattedyr i fangenskap), det brukes fordi det virker. Punktum)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

(--)

Klikkertrening har ingenting med religion å gjøre. Det er en måte å tenke og trene på, ingenting annet. (Jeg synes heller ikke det blir riktig å disse klikkertrening fordi det er blitt brukt/brukes i organisert dyreplageri (les: trening av marine pattedyr i fangenskap), det brukes fordi det virker. Punktum)

Ikke tro at jeg er uenig og jeg tror heller ikke at Ane Møller Gabrielsen som @ refererer til på noen måte "disset" klikkertrening. Ikke minst fordi hun selv (såvidt jeg har forstått) bruker den :)

I avhandlingen sin skriver Møller Gabrielsen at

"Sammen med ektemannen grunnla Karen Pryor på starten av 1960-tallet et oseanarium for forskning og formidling på Hawaii, og fikk nærmest ved en tilfeldighet ansvaret for treningen av delfinene som skulle brukes som publikumsattraksjon (Pryor, 2012). I den forbindelse fikk hun en treningsmanual skrevet av psykologen Ron Turner, som kjente godt til Skinners prinsipper for operant betinging (se kapittel 8) (Pryor, 2012). Delfiner er utfordrende å trene med straffbaserte metoder. Hvis de møter ubehag, svømmer de ganske enkelt sin vei. Operant betinging, positiv forsterkning, og ikke minst shaping med betinget forsterker (se kapittel 8), viste seg derfor å være uovertrufne metoder for delfintrening. Med fløyte som betinget forsterker og fisk som belønning, kunne avanserte og komplekse delfinatferder formes fram, og Pryor oppdaget etter hvert at prinsippene fungerte like godt på alle hun forsøkte dem på, både dyr og mennesker."

Men klikkertrening er en metode basert på etologisk viten og ikke på tro (og myter ) slik @ skriver). Resultatet av klikker- og tradisjonelle metoder er stort sett sammenfallende men der hvor tradisjonelle metoder har bakgrunn i erfaring og overført kunnskap har etologene formet læringsmetode ut fra en (vitenskapelig fundert) forståelse av hvordan dyr lærer.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ingen seriøse oppdrettere tror en MH beskrivelse sier alt, men pr i dag er dette det mest nyttige verktøyet vi har for å beskrive kull. Selv har jeg brukt MH til min fordel på mange kull. Jeg kan se mangler som går igjen på hele kullet, for eksempel generelt dårlige grep, generelt for dårlig nysgjerrighet, generelt for høyt aktivitetsnivå osv osv. Jeg bruker MH beskrivelsene sammen med egne subjektive vurderinger, hvordan hundene er i trening og bruksresultater.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke tro at jeg er uenig og jeg tror heller ikke at Ane Møller Gabrielsensen som @ refererer til på noen måte "disset" klikkertrening. Ikke minst fordi hun selv (såvidt jeg har forstått) bruker den :)

I avhandlingen sin skriver Møller Gabrielsen at

"Sammen med ektemannen grunnla Karen Pryor på starten av 1960-tallet et oseanarium for forskning og formidling på Hawaii, og fikk nærmest ved en tilfeldighet ansvaret for treningen av delfinene som skulle brukes som publikumsattraksjon (Pryor, 2012). I den forbindelse fikk hun en treningsmanual skrevet av psykologen Ron Turner, som kjente godt til Skinners prinsipper for operant betinging (se kapittel 8) (Pryor, 2012). Delfiner er utfordrende å trene med straffbaserte metoder. Hvis de møter ubehag, svømmer de ganske enkelt sin vei. Operant betinging, positiv forsterkning, og ikke minst shaping med betinget forsterker (se kapittel 8), viste seg derfor å være uovertrufne metoder for delfintrening. Med fløyte som betinget forsterker og fisk som belønning, kunne avanserte og komplekse delfinatferder formes fram, og Pryor oppdaget etter hvert at prinsippene fungerte like godt på alle hun forsøkte dem på, både dyr og mennesker."

Men klikkertrening er en anvent treningsmetode basert på etologisk viten og ikke på tro (og overtro og myter som @ skriver). Resultatet av klikker- og tradisjonelle metoder er stort sett sammenfallende men der hvor tradisjonelle metoder har bakgrunn i erfaring og overført kunnskap basert på forklaringsmodeller som kanskje ikke er helt på linje med de etologiske, så har etologene formet et læringsprinsipp ut fra en (vitenskapelig fundert) forståelse av hvordan dyr lærer.

Kan du linke til avhandlingen? Har søkt og søkt, men finner den ikke. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Kan du linke til avhandlingen? Har søkt og søkt, men finner den ikke. :(

Avhandlingen blir lagt ut på en av serverne til NTNU med tid og stunder. Per idag kan den bestilles fra NTNU eller direkte fra forfatteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Men det er ingen som ikke bruker testen sammen med den kunnskapen oppdrettere besitter. Dette er ikke en enten/eller sak. Det er en både og fordel. Nå snakker ikke jeg om å finne rett valp til rett kjøper bare, men å finne den valpen i kullet som blir tjenestehund. Jeg bryr meg ikke så mye om forskningen bekrefter det eller ikke, jeg bare sier at det fungerer i praksis.

Det kan du gjerne kalle det, men så lenge den hunden som har blitt plukket ut i en kombinasjon av valpetest og oppdretterens erfaring blir tjenestehund, så fungerer det.

Nei.

Skulle noe slikt fungert så skulle alle valpene ha blitt oppdratt, trent og vokst opp i eksakt samme miljø - med de samme menneskene rundt seg. Hadde da din utvalgte valp fortsatt vært den eneste som ble tjenestehund så kunne du sagt at det hadde fungert. Hvis du differensierer mellom individer i et kull hvorpå en av dem havner i et hjem og miljø tilrettelagt for riktig trening, hvordan kan du da påstå at valget fungerer når du ikke vet hvordan utfallet ville blitt om andre individer ble satt i det samme hjemmet? Man påvirker jo i stor grad hvor valpen havner og da påvirker man selvfølgelig også valpens fremtidige bane.

Hunden er selvfølgelig viktig, men man skal aldri redusere viktigheten av alle andre parametre. Gustavsson er langt fra den eneste som har kritisert den påståtte forutsigbarheten ved valpetester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

 

 

 

Nei. 

 

Skulle noe slikt fungert så skulle alle valpene ha blitt oppdratt, trent og vokst opp i eksakt samme miljø - med de samme menneskene rundt seg. Hadde da din utvalgte valp fortsatt vært den eneste som ble tjenestehund så kunne du sagt at det hadde fungert. Hvis du differensierer mellom individer i et kull hvorpå en av dem havner i et hjem og miljø tilrettelagt for riktig trening, hvordan kan du da påstå at valget fungerer når du ikke vet hvordan utfallet ville blitt om andre individer ble satt i det samme hjemmet? Man påvirker jo i stor grad hvor valpen havner og da påvirker man selvfølgelig også valpens fremtidige bane. 

 

Hunden er selvfølgelig viktig, men man skal aldri redusere viktigheten av alle andre parametre. Gustavsson er langt fra den eneste som har kritisert den påståtte forutsigbarheten ved valpetester. 

Jeg tror ikke vi kommer til å kunne kommunisere om dette temaet på en konstruktiv måte, så jeg avstår fra ytterligere kommentarer.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg tror ikke vi kommer til å kunne kommunisere om dette temaet på en konstruktiv måte, så jeg avstår fra ytterligere kommentarer.

Og hva er det slags usaklig insuinasjon?

Gustavsson påpeker svakheter ved valpetesting og det samme gjør mange andre. All forskning handler om å utelukke feilkilder og bias/metodefeil og ingen seriøs forskning baserer seg på personlige anekdoter eller synsing. Det er helt kurant at du mener at det fungerer, men det blir noe ganske annet å si at det fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

 

Og hva er det slags usaklig insuinasjon? 

 

Gustavsson påpeker svakheter ved valpetesting og det samme gjør mange andre. All forskning handler om å utelukke feilkilder og bias/metodefeil og ingen seriøs forskning baserer seg på personlige anekdoter eller synsing. Det er helt kurant at du mener at det fungerer, men det blir noe ganske annet å si at det fungerer

Siden du tydeligvis ikke gir deg, men ønsker å holde i gang en diskusjon som er dødfødt, så kan jeg bare be deg om å vise til relevant forskning på valpetester utført i Norge.

Det med mentaltester er tydeligvis noe du mener mye om, da regner jeg med at det også er et tema du har satt deg godt inn i og har omfattende kunnskap og kompetanse på området. Fint om du kan vise til dine kilder, slik at ikke innleggene dine bærer preg av synsing og anekdoter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, la oss diskutere disse mytene. Jeg er delt på dette med valpetesting, så vidt jeg veit har forsvarets hundeskole gått bort fra det (hadde gjort for 6-7 år siden da jeg snakket med en som jobbet der i hvert fall), fordi de ikke så en direkte sammenheng mellom valpetest og egnethet som tjenestehund som voksen - hvilket jo er forståelig, de er produkter av miljø også selv om de har en genetisk pakke. På den andre siden, så veit jeg om oppdrettere som både valpetester sine kull, og som stort sett får se igjen alle sine valper på MH, som sier at de ser noe av det samme på MH'en som de gjorde på valpetesten. Det er ingen fasit, vi snakker om levende vesener, men at det er et redskap som kan hjelpe, det tror jeg.

Nå har jeg sett noen valpetester (jeg testet ikke mitt eget kull, ikke fordi jeg ikke tror på den, jeg glemte bare hele greia av omstendigheter som ikke har med hund å gjøre), og selvsagt sier valpetestene noe om hundene. Hvordan de reagerer når de blir satt inn i et rom de aldri har vært i før, med en person de aldri har møtt før, det sier noe om valpen. Det sier ikke at den er dømt til å være en forsiktig pysete stakkars pusling resten av sitt liv, om den skulle reagere sånn, men det sier at den kanskje trenger litt mer hjelp og støtte og sosialisering enn en som ikke er forsiktig pysete stakkars pusling. Og det er det det handler om, er det ikke? Hva bor i disse hundene fra de er små av? De er ikke bare et produkt av miljø, og - selvsagt, trodde jeg i hvert fall - så er det sånn at jo bedre den genetiske pakka er, jo enklere er det å få en velfungerende voksen hund.

Det jeg så av mine valper i valpekassa, det ser jeg igjen i de i dag. Den jeg beholdt sjøl var den første til det meste i valpekassa, og sånn er hun fortsatt - hun sjekker ting, hun er nysgjerrig, hun er (tidvis overdrevent) engasjert i ting som foregår rundt henne. Broren, som fikk tilnavnet Ferdinand, er fortsatt litt Ferdinand, han er den roligste i kullet, den som påvirkes minst av det som foregår rundt ham. Det vil overraske meg stort om jeg ikke ser igjen det på MH'en, men siden jeg ikke kan bevise det, så har det jo ingen verdi, er det ikke sånn det er? Min subjektive mening har ingen verdi, og om jeg skulle få en objektiv mening via valpetest og MH, så har jo heller ikke det noen verdi, fordi da er det enkeltresultater og anekdoter..

Ang MH, så er det ytterst få mellompudler som går MH i Norge, så vi har ingen statistikk på det her. I Sverige derimot, har både flere mellom gått MH, og svenskene er flinkere på å lage statistikk, så her er det faktisk en oversikt over hvordan de går i snitt. Der kan man se at mellompudler generelt sliter litt med motet, de går f.eks ikke frem på avstandsleken, og de syns ikke noe større om spøkelser - selv om det selvsagt finnes en og annen mellompuddel som både leker med avstandsfigurant og som står foran på spøkelsene.

I forhold til egen avl, så kommer min tispe fra en oppdretter som går MH (eller, fra nå av går hun vel BPH) med sine avlshunder, og som får med valpekjøpere på å gå MH (BPH). Dvs at jeg veit hvordan moren til min stamtispe har gått, og jeg veit hvordan 4 av 6 valper i kullet har gått - inkludert min frøken. Da har jeg litt å gå ut fra når mine valper går MH til våren igjen - og grunnen til at de går til våren fremfor nå i høst, er for at de skal være så nære den samme alderen som moren var da hun gikk, så sammenligningsgrunnlaget blir så likt som mulig. Det er selvsagt ingen fasit på hvor "brukbare" de er, men det gir meg en pekepinn på hvordan de er på de tingene jeg syns er viktig - det sosiale, avreagering, redsler.

Skal vi være innom dette med helse, så er HD-statistikken på mellompudler forholdsvis crappy, 30-40 % av de som røntges kommer ut med en HD-diagnose, men siden bare 12-13 % av de blir røntget (og da stort sett bare avlsdyr eller hunder med problemer), så veit vi egentlig ikke hvor mye HD det er på mellompudler. Men jeg veit at min avlshund er fri for HD. Jeg veit at 5 av 6 i hennes kull er fri for HD. Jeg kommer til å velge hanner som er fri for HD, selv om de stort sett er de eneste i sine kull som er røntget. Jeg betaler tilbake penger til mine valpekjøpere når de røntger for HD. Fordi at selv om jeg egentlig ikke har noen ordentlige talldata for hvor mye HD det er på mellompudler generelt, så kan jeg i det minste prøve å ha noen ordentlige data for hvordan det er med HD på mine linjer - det er bedre enn å ikke vite noe som helst. Statistisk sett vil jeg alltid få minst en valp med HD i mine kull, fordi mørketallene er så store som de er, men kanskje jeg slipper å lage et kull der samtlige har HD, og kanskje jeg slipper å få valper som har HD D eller E. Det er bedre enn å ikke gjøre noenting.

Det som irriterer meg når "fakta" som dette blir presentert, så bruker folk som i utgangspunktet ikke er så interessert i helsesjekking og kartlegging av mentalitet det som unnskyldning for å la være, fordi "enkeltresultater ikke teller". Og når mange har den holdningen, så får man ikke fått noe annet enn enkeltresultater heller. Å prøve å snu holdninger til testing betyr ikke at man vektlegger enkeltresultater, men for å få data nok, så må man faktisk begynne å samle data et sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fjernet et OT og helt usaklig innlegg. Vi følger med på denne tråden og vil evt. stenge og rydde om den fortsetter å bli mer kranglete, men det ER debattkjelleren så noen av dere tåler det vel.

Admin Mirai.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Siden du tydeligvis ikke gir deg, men ønsker å holde i gang en diskusjon som er dødfødt, så kan jeg bare be deg om å vise til relevant forskning på valpetester utført i Norge.

Det med mentaltester er tydeligvis noe du mener mye om, da regner jeg med at det også er et tema du har satt deg godt inn i og har omfattende kunnskap og kompetanse på området. Fint om du kan vise til dine kilder, slik at ikke innleggene dine bærer preg av synsing og anekdoter.

Ikke overraskende så er nok miljøet i Norge for lite til å produsere forskningsresultater av internasjonal tyngde. Jeg poengterer simpelthen at forskningen ikke støtter ditt syn, jeg har ikke luftet mine egne meninger om temaet. Og det samme poengteres av Gustavsson.

http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0101237

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er flere fallgruver i testing.
Den ene er som 2ne nevner:
Folk som i utgangspunktet ikke er så interessert i helsesjekking og kartlegging av mentalitet bruker det som unnskyldning for å la være, fordi "enkeltresultater ikke teller".

Så har man de "Motsatte" - som drar resultatene fra en test på sin avlshund altfor langt - de resultatene blir brukt som alibi for at alt med hunden er greit.
De andre fallgruvene er knyttet til selve testene - innholdet - hvor valid det er osv. Og det er disse svakhetene jeg oppfatter at bla Tobias Gustavsson prøver å formidle. Ikke at det er kjempegalt å bruke dem, selv om de kanskje ikke er så valide noen av dem, sett fra forskningsøyne. Men at man da bør vite hva slags redskap man faktisk bruker.

Og DET er det mange som ikke gjør. Er min oppfatning.

Jeg syns MH er greit - til sitt bruk. Og tester gjerne hunder som det har noe poeng å teste. En korrelasjon på 10 % er liten, men på populasjonsnivå betyr det likevel noe. Valpetester er jeg mer skeptisk til, de har så langt forskningsmessig vist liten/ingen validitet. At de oppdrettere som bruker dem tror på dem, øker ikke min tillit til testene. (De som tar homeopatmedisiner tror også på dem og mener hardnakka at dette holder dem friske, selv om de medisinene egentlig ikke er annet enn rent vann pluss 3 - 4 molekyler av noe annet.)

Ift klikkertrening så bruker jeg klikker selv, der jeg vil ha veldig nøyaktig timing. Det jeg med årene har reagert på med "klikker-tilhengerne" er den fanatiske holdningen en del har ift dette. Uten evne til å se pro eller contra med verken denne eller andre metoder, og svakheter ved metoden har aktivt blitt fortiet, og motstandere/de som ikke er like fanatiske har blitt mistenkeliggjort.

Der syns jeg bla avhandlingen til Møller Gabrielsen bidrar til å sette det hele i en historisk kontekst som gjør det enklere å se de ulike partene i "metode-konflikten", og hva som ligger bak-ikke minst. Kunnskap om historien bak er alltid en pluss, også de negative aspektene, selv der man bruker en metode selv.
Og ikke minst nyanseringen av begrepet "positiv" trening. Den har manglet veldig, i de fleste debatter. Det blir fort sort-hvitt der det finnes mange grå og tildels nesten hvite, nyanser imellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ift den testen som politiet i Norge bruker på valpene, "Puppy Aptitude test"så fremstår den som rimelig utdatert. Og ikke særlig tillitsvekkende at de ikke engang greier å stave navnet på testen rett....

Men om du ser bort fra ordbruk som dominans og underdanighet, ser du virkelig ingen verdi i hva momentene viser oss?

På første momentet, der valpen blir satt i et rom den aldri har vært i, for å møte et menneske den aldri har møtt før, syns du ikke det forteller oss noe som helst hvorvidt valpen kommer mot den fremmede personen med halen bort, eller blir sittende helt passiv uten å gjøre noe som helst? Sier det deg ingenting om valpen følger etter denne fremmede personen eller ikke når den blir aktiv?

Dette med tvang og sosial dominans, om vi heller velger å kalle det håndterbarhet og trygghet, ser du verdien i det da? En valp som legges på rygg sånn, og som blir helt avslappet og tar øyekontakt med den som legger den på ryggen, syns du ikke det forteller det noe om hvordan denne valpen er? Eller motsatt, om den kjemper i mot under hele momentet?

Jeg ser verdien i en sånn test, den forteller meg mye, selv om det ikke er noen forskning som sier at den burde det. Men jeg er ikke allergisk mot gammel sjargong heller, jeg klarer å se forbi bruken av ordet dominans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg skal ikke mene så mye om valpetester, MH og slik, det er det andre som har betydelig mer kunnskap og erfaring enn det lille som jeg har.

Jeg har i noen år kjent en fyr som driver en kennel med en annen rase enn det som er den tradisjonelle oppfatningen av brukshunder, selv om de etter min mening er brukshunder så gode som enhver annen.

Disse rasene eller hundene har vel neppe vært gjennom en valpetest eller MH men oppdretteren pleier si at "denne har jeg trua på". Mange års erfaring som aktiv utøver av sporten og som oppdretter har gitt han en unik erfaring i å vurdere valpene i et kull og stort sett har det vært slik at den eller de valpene som oppdretteren har hatt "trua på" også har vist seg mer egnet enn andre i den sporten de er avlet for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om du ser bort fra ordbruk som dominans og underdanighet, ser du virkelig ingen verdi i hva momentene viser oss?

Nei, stort sett ikke - de har ikke vist noen korrelasjon i de studiene som er gjort. Bortsett fra momentet med apportering, som har vist korrelasjon. Stor interesse for å apportere kan tyde på gjenstandsinteresse, som ligger der genetisk, ifølge forskere.

De andre momentene har ikke vist korrelasjon med hundenes adferds om voksne,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått alle våre kull valpetestet og jeg har selv valpetestet rundt 50 kull av forskjellige raser. Man må ta en valpetest for det den er... Det er ingen eksakt vitenskap, men det sier noe om valpen slik den er ved 7 ukers alder. Om man bruker testen kun for rangering av kullet tror jeg man bommer. Og om man bare ser de grove trekkene tror jeg man bommer. Så for meg handler det om hva man ser etter og hvordan man bruker en slik test.

En valp som ved 7 uker ikke leker ville ikke jeg valgt ut til å bli bruks eller tjeneste hund. Det betyr ikke at denne valpen aldri kommer til å leke om man stimulerer dette, men jeg ville heller valgt den valpen som ved 7 uker viser at den har egenskapene som for meg er viktige. Det samme gjelder nysgjerrighet, har ikke valpen dette ved 7 uker betyr ikke det at den ikke utvikler dette med stimulering, men det er tryggere å velge den som har egenskapene. Er valpen lydberørt er dette en usikkerhet...er det mulig å trene bort dette på akkurat denne valpen?

En annen ting en valpetest er utrolig bra på er nettopp det å kunne gi gode råd om hva man bør ta hensyn til i trening og den første perioden i nytt hjem. En valp som støter med labene i apportering, kan man be eier om å fokusere på at den skal gripe med munnen om den skal bli en bruks/Lp hund. En valp som bruker lang tid på å bli trygg på miljøet, kan man gi råd om at denne valpen bør man ha fokus på miljøtrening i starten. En valp som er uavhengig og selvstendig kan man gi råd om at det bør fokuseres på førertilknytning. osv osv.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

https://www.psychologytoday.com/blog/canine-corner/201506/is-there-relationship-between-playfulness-and-trainabilityKom over denne som handler litt om temaet med valpetester og senere utvikling, og her er det jo faktisk rapportert endel sammenhenger uten at jeg har nilest kildene. Engelsk artikkel, men svensk forskning.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...