Gå til innhold
Hundesonen.no

Piping og bjeffing, begynner å bli sliitsomt...


Recommended Posts

Skrevet

Det kan være en prøvelse å ha valp, sånn er det bare.
Nå er jeg en morgenfugl og det hjelper nok på, for jeg syns at 7 er morgen for en liten valp jeg. Min er løs på stua og har ganske ofte gjort fra seg i løpet av natta, men jeg merker det er sjeldnere nå (han var 5 mnd i går).

Det nytter ikke å kjefte på en liten valp for piping, bjeffing osv. De forstår ikke bæra.

Jeg tar med min lille kar ut en tur når jeg syns det blitt ulevelig inne. Når han kun vil herje og leke mongo. Da legger jeg et godbitsøk i hagen eller går en 15 minutters "lese avisen" tur i nabolaget. Som regel vil han da legge seg å være rolig når han kommer inn igjen. Jeg gjør slikt mest for å bryte mongooppførslen han har. Valper har ikke så god hukommelse så når han kommer inn igjen har han stort sett glemt hvilken dust han nettopp var.

Det kan høres ut som at du bør fortsette å skille hundene inne. Veksle på hvem av de som må settes bak grind eller i bur så det ikke er den samme hele tiden.

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Det kan være en tålmodighetsprøve, ja.. Vi skal forsøke å finne bedre måter å avlede på (leker og slikt er visst ikke alltid spennende nok)!

Om du reagerer på at jeg ikke forstår hvordan jeg kan stoppe en hund som piper tilsynelatende uten grunn og som trekker seg opp til hysterisk bjeffing bare hun kommer inærheten av eldstehunden så må du gjerne gjøre det, men vit at for de som er mer nærtagne enn meg kan disse krasse svarene dine oppleves som "kjeft" og at det neppe innviterer nye brukere til å spørre om hjelp (siden du er så glad i snill, pedagogisk omgang mener jeg..) ;)

Valpen har tyggebein (men gamlehunden tar dem fra henne og forsvarer de, så de kan ikke ligge fremme hele tiden og valpen er uansett ikke interessert i dem når hun er i gærningmodus). Hun lå nettopp rolig en ti minutters tid og tygget på et, og alle nøt det mens det varte :)

Ja jeg bandt fast hunden min i noen små minutter for å skåne min eldste hund, ørene mine og den generelle husfreden, skyt meg. Jeg vet ikke om jeg gjør det igjen, forhåpentligvis finner jeg en bedre metode. Og det er liksom derfor jeg spør om råd her...

RED: Hadde en baby bitt og skreket til gamlehunden min hadde jeg forøvrig puttet den et annet sted, om ikke bindt den fast :P

En valp som ligger og tygger på noe slapper ikke av, det er også en aktivitet. Tilby en tyggeleke når valpen har blitt rolig etter herjing eller en tur ute som en belønning for å være rolig. Det er mye jobb å ha valp og labrador er en svært aktiv rase som slettes ikke kommer ferdig utlært. 9 uker er ingenting, og som @KristinR sier - de skjønner virkelig ingenting. Gå ut med hunden minimum en gang i timen, la den tisse etter mat, lek og søvn. Gå ut så fort hunden våkner om morgenen. Ingen turer, bare lufting og oppdagelsesferd. Det er ingenting som sliter de så mye ut som miljøtrening, pakk valpen i en sekk og gå til et busstopp. Gi frokosten ute på plena og la valpen søke. Ikke lek på måter som stresser hunden som å kaste ball eller pinner, la hunden bruke nesen og oppdage verden.

Dette er forresten et diskusjonsforum og du vil møte mange mennesker som ikke alltid har samme oppfatninger som deg.

Skrevet

Enig med de som sier at en valp på ni uker ikke evner å resonnere. Behandle den med samme kjærlighet som du ville gitt en menneskebaby, selv om den har skarpere tenner og bedre motorikk. Menneskebabyer vil også smake og tygge på alt, de lager mye lyd, biter deg i puppen, henger i buksebeinet, river deg i håret, og kaster ting på gulvet i trass. Det går over :)

Vil anbefale deg å lese "Kulturkollisjonen mellom menneske og hund" og "Ikke skyt hunden". Gode bøker jeg selv hadde stor glede av.

Har forøvrig selv en valp med mye lyd i. Når hun piper er det alltid noe hun vil spørre om eller fortelle. Hun piper ikke bare for å pipe. Valperaptusene er en del av valpetiden, og de blir borte helt av seg selv med alderen.

Skrevet

Takk for svar, alle :) Vi har gått inn for å senke skuldrene litt her og ta noen steg tilbake, og ting går bedre nå. Godbitsøk fungerte supert! Og ved å være litt mer på alerten har vi klart å avverge de verste bjefferaptusene på gamlebikkja. Så yey, ting ser litt lysere ut nå (var rimelig sliten og frustrert her om dagen .. for lite søvn + stress gjør meg fæl :P )

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...