Gå til innhold
Hundesonen.no

Piping og bjeffing, begynner å bli sliitsomt...


Recommended Posts

Skrevet

Det kan være en prøvelse å ha valp, sånn er det bare.
Nå er jeg en morgenfugl og det hjelper nok på, for jeg syns at 7 er morgen for en liten valp jeg. Min er løs på stua og har ganske ofte gjort fra seg i løpet av natta, men jeg merker det er sjeldnere nå (han var 5 mnd i går).

Det nytter ikke å kjefte på en liten valp for piping, bjeffing osv. De forstår ikke bæra.

Jeg tar med min lille kar ut en tur når jeg syns det blitt ulevelig inne. Når han kun vil herje og leke mongo. Da legger jeg et godbitsøk i hagen eller går en 15 minutters "lese avisen" tur i nabolaget. Som regel vil han da legge seg å være rolig når han kommer inn igjen. Jeg gjør slikt mest for å bryte mongooppførslen han har. Valper har ikke så god hukommelse så når han kommer inn igjen har han stort sett glemt hvilken dust han nettopp var.

Det kan høres ut som at du bør fortsette å skille hundene inne. Veksle på hvem av de som må settes bak grind eller i bur så det ikke er den samme hele tiden.

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Det kan være en tålmodighetsprøve, ja.. Vi skal forsøke å finne bedre måter å avlede på (leker og slikt er visst ikke alltid spennende nok)!

Om du reagerer på at jeg ikke forstår hvordan jeg kan stoppe en hund som piper tilsynelatende uten grunn og som trekker seg opp til hysterisk bjeffing bare hun kommer inærheten av eldstehunden så må du gjerne gjøre det, men vit at for de som er mer nærtagne enn meg kan disse krasse svarene dine oppleves som "kjeft" og at det neppe innviterer nye brukere til å spørre om hjelp (siden du er så glad i snill, pedagogisk omgang mener jeg..) ;)

Valpen har tyggebein (men gamlehunden tar dem fra henne og forsvarer de, så de kan ikke ligge fremme hele tiden og valpen er uansett ikke interessert i dem når hun er i gærningmodus). Hun lå nettopp rolig en ti minutters tid og tygget på et, og alle nøt det mens det varte :)

Ja jeg bandt fast hunden min i noen små minutter for å skåne min eldste hund, ørene mine og den generelle husfreden, skyt meg. Jeg vet ikke om jeg gjør det igjen, forhåpentligvis finner jeg en bedre metode. Og det er liksom derfor jeg spør om råd her...

RED: Hadde en baby bitt og skreket til gamlehunden min hadde jeg forøvrig puttet den et annet sted, om ikke bindt den fast :P

En valp som ligger og tygger på noe slapper ikke av, det er også en aktivitet. Tilby en tyggeleke når valpen har blitt rolig etter herjing eller en tur ute som en belønning for å være rolig. Det er mye jobb å ha valp og labrador er en svært aktiv rase som slettes ikke kommer ferdig utlært. 9 uker er ingenting, og som @KristinR sier - de skjønner virkelig ingenting. Gå ut med hunden minimum en gang i timen, la den tisse etter mat, lek og søvn. Gå ut så fort hunden våkner om morgenen. Ingen turer, bare lufting og oppdagelsesferd. Det er ingenting som sliter de så mye ut som miljøtrening, pakk valpen i en sekk og gå til et busstopp. Gi frokosten ute på plena og la valpen søke. Ikke lek på måter som stresser hunden som å kaste ball eller pinner, la hunden bruke nesen og oppdage verden.

Dette er forresten et diskusjonsforum og du vil møte mange mennesker som ikke alltid har samme oppfatninger som deg.

Skrevet

Enig med de som sier at en valp på ni uker ikke evner å resonnere. Behandle den med samme kjærlighet som du ville gitt en menneskebaby, selv om den har skarpere tenner og bedre motorikk. Menneskebabyer vil også smake og tygge på alt, de lager mye lyd, biter deg i puppen, henger i buksebeinet, river deg i håret, og kaster ting på gulvet i trass. Det går over :)

Vil anbefale deg å lese "Kulturkollisjonen mellom menneske og hund" og "Ikke skyt hunden". Gode bøker jeg selv hadde stor glede av.

Har forøvrig selv en valp med mye lyd i. Når hun piper er det alltid noe hun vil spørre om eller fortelle. Hun piper ikke bare for å pipe. Valperaptusene er en del av valpetiden, og de blir borte helt av seg selv med alderen.

Skrevet

Takk for svar, alle :) Vi har gått inn for å senke skuldrene litt her og ta noen steg tilbake, og ting går bedre nå. Godbitsøk fungerte supert! Og ved å være litt mer på alerten har vi klart å avverge de verste bjefferaptusene på gamlebikkja. Så yey, ting ser litt lysere ut nå (var rimelig sliten og frustrert her om dagen .. for lite søvn + stress gjør meg fæl :P )

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...