Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kort bakgrunn: Aiko, min eldste tispe som blir 6 år i juni, har en litt merkelig skjelettdefekt. L7 (nederste lendevirvel) er delvis sammenvokst med bekkenet. Det påvirker bevegelsesmønsteret hennes sånn at det alltid ser ut som hun går med bleie, og foretrukken gangart er enten sniletempo skritting eller passgang. Hun er også ganske treig motorisk, sånn at hun trenger litt hjelp opp veldig bratte heng og detter rett ut med alle beina (tenk dere Bambi på glattisen) når hun rister seg, uavhengig av underlag. Vi har tatt MR, som ikke avdekka noe avvikende, men i hverdagen ser jeg jo at noe ikke er som det skal. Jeg har røntga ryggens hennes med ujevne mellomrom siden vi fant ut hva det var når hun var ett år gammel, og hun har ingen forkalkninger eller andre avvik (har forøvrig også A på både hofter og albuer).

For å gjøre historien bittelitt kortere (dere skal slippe å lide dere gjennom hele livsjournalen hennes), så opplever vi nå at hun er på sin all-time-stiv. Hun er ekstremt treig på tur (men vi er så vant med at hun alltid går i båndets lengde bak oss at det å måtte heie litt ekstra på henne sniker seg på nærmest umerkelig), og når hun rister seg detter hun over på sida i stedet for å skli ut med beina sånn hun pleier. Hun er skikkelig blid og glad, vil ofte kose og leke, men oppleves som veldig i sin egen verden på tur. Hun er fin med andre hunder (dvs ikke noe verre enn vanlig mot tisper hun ikke kjenner, lykkelig når hun ser sine "egne", legger seg på rygg for hannhunder hun føler fortjener det, helt uavhengig av alder og størrelse, og leker mer enn gjerne med dem), og fantastisk med lillesøster, men jeg må bare innse at hun er skikkelig, merkbart stiv. Hun er veldig skjønn og viser med hele seg når hun trenger en pause, så da bærer jeg litt, og dette er jeg også vant med at skjer, vi går jo tross alt veldig mye på tur i tildels krevende terreng. Det som er annerledes nå, er at hun er så innmari treig og seig også i hverdagen, inne.

10428062_10154939174110301_2559844379324

Jeg har en boks med rimadyl liggende fra en eller annen gang. Jeg lurer på å gi henne det til pakka er tom, for å se om det skjer en endring i bevegelsesmønsteret. Hun vil aldri få normale bevegelser, men kanskje hun kan klare å bøye beina bedre og dermed "flyte" litt mer. Hun har aldri tidligere fått noe smertebehandling for dette, simpelthen fordi hun ikke viser tegn på smerte. Måten hun går på er fysiologisk, ikke fordi hun har skada seg og dermed skåner, om dere skjønner hva jeg mener.

Så til neste greie: Hun tåler bedøvelse og slikt ekstremt dårlig, noe jeg mistenker henger sammen med det nevrologiske, til tross for nevnte MR som viser at alt er som det skal. Da hun blei røntga som ettåring våkna hun ikke av våkne-sprøyta i tilstrekkelig grad til at hun klarte å gå, så jeg måtte bære henne hjem. Da hun blei kastrert, slutta hun å puste under operasjonen, så ekstrapersonell måtte inn for å "bagge" henne under inngrepet. Jeg er dermed mildt sagt svært skeptisk til å noengang sedere henne igjen, og også det å gi henne medikamenter som kan virke sløvende.

Vi var hos veterinær på tirsdag for å snakke om alternative sederingsmetoder ifm tannrens, og hun er så kul og glad og trygg og skjønn. Dyrlegens eneste kommentar ved undersøkelsen var at hun hadde veldig rolig hjerteslag. "Ikke overraskende", svarte jeg, "denne dama lar seg ikke stresse av noe". :heart:

Aikomin_zpsrnzplcvs.jpg

Så det jeg trenger å høre fra dere er tanker om hvordan jeg skal håndtere dette, rett og slett, for jeg er redd jeg ser meg litt blind på henne (hun har alltid vært sånn, sant), samt at jeg innser at jeg muligens er litt i overkant engstelig for disse rimadylene...

Skrevet

Du kan jo prøve det, jeg vet ikke hva annet du har gjort eller ikke gjort, men jeg ser jo for meg at et bevegelsesmønster som blir påvirket slik som hennes blir ifht normalen vil få sekundærproblemer etter hvert. Mest sannsynlig muskulært. Så vil anta at kanskje massasje, laser e.l. vil ha bedre virkning, da rimadyl helst bare tar smertene, men vil jo ikke fikse såre/stive muskler så problemene vil jo da være de samme når man slutter med rimadyl igjen. Å bruke det sammen med massasje/laser kan derimot være veldig fordelaktig om hun har nok vondt/ubehag til at bevegelsesmønsteret blir enda dårligere enn det er i utgangspunktet. Så får man tatt begge deler :)

Edit: Kan jo godt hende at kosttilskudd som glukosamin og grønnleppemusling (gjerne i kombinasjon) er det mange som har veldig god effekt av. Nå virker det jo ikke som det hovedsaklig er ledd/skjelett problemer hun sliter med, sånn utenom den ryggvirvelen, men økt blodgjennomstrømming og slikt kan jo gjøre en del for området rundt den virvelen og kanskje dermed også ha en positiv effekt.

Skrevet

Rimadyl er smertedempende og betennelsesdempende, aldri opplevd det som sløvende. Så det burde være trygt, men bør jo gies i samråd med vet.

Min første tanke med henne var at hun kan jo være en perfekt kandidat for cartropheninjeksjoner?

Skrevet

Sløvhet er ikke en kjent bivirkning ved korrekt dosering av Rimadyl. Jeg ville prøvd det, men IKKE uten veterinærens samtykke. Rett og slett fordi det er et legemiddel man skal ha respekt for. Har selv hatt en hund som gikk på det over lengre tid, eneste bivirkning var gastrointestinale..løste det ved å gi dem etter måltid.

Skrevet

Bare husk at når du bruker Rimadyl så vil hun bli kvitt smertene og virke friskere fordi hun ikke har smertene der, bare sånn at du er forsiktig og ikke la hun buse rundt og kanskje bli enda verre i kroppen når hun er tatt av Rimadylen igjen :flowers:

Har du prøvd massasje, svømming, vanntredemølle eller annen trening for å løse opp kroppen?

Chicka var også sånn stiv med "bleie" gange og hun hadde veldig god effekt av massasje, stretching og vanntredemøllen.

Jeg kan skrive opp og ned i mente om rehab trening, men anbefaler deg å høre med dyrlegen din om h*n kunne tenke seg at det var bra for lille gull :heart:

Skrevet

Jeg prøvde å begrense det litt, så jeg har ikke nevnt hva vi faktisk gjør, men ja, alle de tingene dere nevner av behandlinger, tilleggsfôr og trening er forsøkt og gjentas jevnlig (med unntak av de tingene som ikke funker og som hun ikke liker). :)

Og jeg trur altså ikke at hun har smerter i ordets rett forstant, til det er hun altfor leken, spretten og tullete (så jeg er ikke redd for noen dramatisk forskjell dersom hun får Rimadyl, @Renate A), for om jeg hadde opplevd at hun var hemma av smerter, så hadde hun selvsagt ikke bare måttet gå rundt sånn. Jeg føler hun er seig, har blitt gammel, liksom...

Cartrophen har jeg ikke engang tenkt på, for hun har jo ikke vondt i ledd, denne stivheten kommer av feilbelastning muskulært, det er jeg temmelig sikker på.

  • Like 1
Skrevet

Hm, kanskje jeg skal teste det, rett og slett. Det er jo absolutt verdt forsøket. :)

Hadde prøvd de først, jeg gir rimadyl som supplement når pi blir veldig stiv.

Skrevet

Blondie får nå cathrophen, hun har problemer i samme område som Aiko, bare ikke samme problem. Jeg fikk med en brosjyre i går hos veterinæren angående det, der står det at stivhet og redusert aktivitet er et av de største tegnene på artrose.

Jeg merker bedring hos Blondie allerede, etter andre sprøyte :) Hun er ikke så veldig stiv, men har smerter om jeg presser henne på området der bak. Nå viser hun betydelig mindre smerte når jeg presser på henne.

  • Like 2
Skrevet

Tror kanskje jeg skal gi Vigdis litt Rimadyl nå, hun har blitt rarere og litt "sløvere" på en måte, dyrlegen har sagt at vi bare må gi ved behov, men når veit man at det er behov liksom? Sier som Candysnack, kan de ikke bare fortelle hvis de har vondt!

  • Like 1
Skrevet

Iogm at Aiko fikk tommelen opp på vetsjekk på tirsdag og har fått Rimadyl utskrevet fra før pga disse plagene, gidder jeg ikke gå til veterinær for å fortelle dem at jeg har tenkt til å gi henne pillene hun har fått utskrevet, så i går og i dag har hun fått piller. Jeg merker selvsagt ingen forskjell på henne (enda), men vi kosa oss litt ekstra i går med hvile på sofaen etter en ganske aktiv tur hvor vi fant en ball vi lekte med oppå en fotballbane midt i skauen. Hun løper og leker og er så blid, og fortsetter sin litt merkelige (på en positiv måte!) atferd overfor andre hunder, for i går traff vi på "badenymfa", en flat-tispe vi pleier å møte på som jentene synes er veldig stilig, for hun bader i elva, så da må vi sette oss og se litt på det. I går kom Aiko med en rekke henrykte bjeff da hun så flat'en, og logra med halen og inviterte til lek. :blink: Den bikkja slutter aldri å overraske. :lol:

Skrevet

Tror kanskje jeg skal gi Vigdis litt Rimadyl nå, hun har blitt rarere og litt "sløvere" på en måte, dyrlegen har sagt at vi bare må gi ved behov, men når veit man at det er behov liksom? Sier som Candysnack, kan de ikke bare fortelle hvis de har vondt!

Jeg likte innlegget pga siste setning, enig, kan de ikke si at de har vondt? Vanskelig :P Jeg tror Blondie er en hund som garantert viser når hun har vondt, hun er så drama queen og hyler bare hun får en barnål under poten sin liksom! Haha :lol: Men når veterinæren så på røntgenbildene og sa "det ser veldig vondt ut, hun har helt klart store smerter og jeg ville gikk smertestillende med en gang" så blir man jo litt i stuss. Da jeg forklarte at hunden ikke viser smerter utenom når jeg presser på der hun har vondt og i forhold til agility, ellers løper og klatrer hun på tur, så tok veterinæren det tilbake og satte oss på cathrophen. Ikke enkelt med disse hundene.

  • Like 2
Skrevet

Jeg likte innlegget pga siste setning, enig, kan de ikke si at de har vondt? Vanskelig :P Jeg tror Blondie er en hund som garantert viser når hun har vondt, hun er så drama queen og hyler bare hun får en barnål under poten sin liksom! Haha :lol: Men når veterinæren så på røntgenbildene og sa "det ser veldig vondt ut, hun har helt klart store smerter og jeg ville gikk smertestillende med en gang" så blir man jo litt i stuss. Da jeg forklarte at hunden ikke viser smerter utenom når jeg presser på der hun har vondt og i forhold til agility, ellers løper og klatrer hun på tur, så tok veterinæren det tilbake og satte oss på cathrophen. Ikke enkelt med disse hundene.

Det er ***** vanskelig for å si det sånn :P Mine viser jo ikke hvis de har smerter, Trym som er den superpingla og hyler opp når du tråkker på han sa ingenting når låret hans var dobbelt så stort som normalt pga infeksjon liksom.... Dustedyr :P

Skrevet

Husk at cartrophen ikke har effekt hos alle. Til meg fortalte nå veterinærene at cartrophen gikk bare på ledd, men her er det tydelig det går mye forskjellig info i de forskjellige klinikker :P

Jeg lurer litt på hva som er forskjell på rimadyl, previcox og onsior? Kan noen forklare meg hvorfor man bruker det og det hos forskjellige veterinærer? Er det bare hvem de har blitt sponsa av?

Skrevet

Husk at cartrophen ikke har effekt hos alle. Til meg fortalte nå veterinærene at cartrophen gikk bare på ledd, men her er det tydelig det går mye forskjellig info i de forskjellige klinikker :P

Jeg lurer litt på hva som er forskjell på rimadyl, previcox og onsior? Kan noen forklare meg hvorfor man bruker det og det hos forskjellige veterinærer? Er det bare hvem de har blitt sponsa av?

Dette står om catrophen i brosjyren min:

- Hindrer enzymer i å bryte ned frisk brusk

- Øker produksjonen av leddvæske og gjør den tykkere

- Stimulerer produksjonen av proteiner som blokkerer skadelige frie radikaler og antigener

- Normaliserer immunresponsen ved å regulere nøkkelmolekyler som kontrollerer de prosessene

Ikke jeg forstår alt som står der da :P Men mulig noe av det ikke går på leddene?

Jeg vet ikke helt forskjellen på de du nevner, men veterinæren min nevnte at metacam sin virkning ikke gikk ut før man hadde gått 1 uke uten, mens onsior sin virkning gikk ut med en gang. Tror jeg det var. Så mulig det er noe lignende med de andre?

Skrevet

Dette står om catrophen i brosjyren min:

- Hindrer enzymer i å bryte ned frisk brusk

- Øker produksjonen av leddvæske og gjør den tykkere

- Stimulerer produksjonen av proteiner som blokkerer skadelige frie radikaler og antigener

- Normaliserer immunresponsen ved å regulere nøkkelmolekyler som kontrollerer de prosessene

Ikke jeg forstår alt som står der da :P Men mulig noe av det ikke går på leddene?

Jeg vet ikke helt forskjellen på de du nevner, men veterinæren min nevnte at metacam sin virkning ikke gikk ut før man hadde gått 1 uke uten, mens onsior sin virkning gikk ut med en gang. Tror jeg det var. Så mulig det er noe lignende med de andre?

Onsior virker i 24 timer, derfor viktig å ta tabeletten til samme tidspunkt hver dag.

Previcox var samme greia.

Jeg fikk også en brosjyre om cartrophen, men kjenner jeg er litt forbanna på hele greia siden det var NULL effekt for oss og det var tusenvis av kroner i dass. Hadde man i det minste sett litt reduksjon i halthet, men i stedet ble hunden mer halt. Sykt ironisk :P

Skrevet

Onsior virker i 24 timer, derfor viktig å ta tabeletten til samme tidspunkt hver dag.

Previcox var samme greia.

Jeg fikk også en brosjyre om cartrophen, men kjenner jeg er litt forbanna på hele greia siden det var NULL effekt for oss og det var tusenvis av kroner i dass. Hadde man i det minste sett litt reduksjon i halthet, men i stedet ble hunden mer halt. Sykt ironisk :P

Uff, så kjipt det ikke virket for dere. Skjønner godt man blir irritert da. Men hvis man ikke hadde prøvd det så hadde man jo ikke funnet ut av det. Det er dessverre ikke alt som virker på alle, som med mennesker.

Skrevet

hunder, som mennesker, reagerer forskjellig. Kahlo min hadde null effekt av rimadyl og cartrophen,meget moderat effekt av onsior, men veldig god effekt av metacam. Desverre tålte ikke magen hennes metacam så det var uaktuelt å la henne gå på det.

Var ikke spesielt dyrt med cartrophen heller, vi satte sprøytene selv og med første undersøkelse og sprøyter for hele perioden så kom det på en tusenlapp.

Skrevet

Cartropheninjeksjoner funker betennelsesdempende og smertestillende og, går ikke bare på ledd

Husk at cartrophen ikke har effekt hos alle. Til meg fortalte nå veterinærene at cartrophen gikk bare på ledd, men her er det tydelig det går mye forskjellig info i de forskjellige klinikker :P

Dette står i Felleskatalogen:

Til hund: For behandling av halthet og smerter av degenerative leddsykdommer/artrose (ikke-smittsom artrose) hos dyr med ferdig utviklet skjelett.

Da leser jeg det som at det ganske riktig smører ledd.

Skrevet

Dette står i Felleskatalogen:

Til hund: For behandling av halthet og smerter av degenerative leddsykdommer/artrose (ikke-smittsom artrose) hos dyr med ferdig utviklet skjelett.

Da leser jeg det som at det ganske riktig smører ledd.
Og antiinflammatorisk... Så smører ikke bare ledd.
Skrevet

Og antiinflammatorisk... Så smører ikke bare ledd.

Men om en hund har en betennelse et sted, så vil det framkomme på en eller annen måte? Jeg trur feks ikke at Aiko er betent noe sted, da trur jeg allmenntilstanden hadde vært dårlig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...