Jump to content
Hundesonen.no

Bruk av rimadyl


Recommended Posts

Kort bakgrunn: Aiko, min eldste tispe som blir 6 år i juni, har en litt merkelig skjelettdefekt. L7 (nederste lendevirvel) er delvis sammenvokst med bekkenet. Det påvirker bevegelsesmønsteret hennes sånn at det alltid ser ut som hun går med bleie, og foretrukken gangart er enten sniletempo skritting eller passgang. Hun er også ganske treig motorisk, sånn at hun trenger litt hjelp opp veldig bratte heng og detter rett ut med alle beina (tenk dere Bambi på glattisen) når hun rister seg, uavhengig av underlag. Vi har tatt MR, som ikke avdekka noe avvikende, men i hverdagen ser jeg jo at noe ikke er som det skal. Jeg har røntga ryggens hennes med ujevne mellomrom siden vi fant ut hva det var når hun var ett år gammel, og hun har ingen forkalkninger eller andre avvik (har forøvrig også A på både hofter og albuer).

For å gjøre historien bittelitt kortere (dere skal slippe å lide dere gjennom hele livsjournalen hennes), så opplever vi nå at hun er på sin all-time-stiv. Hun er ekstremt treig på tur (men vi er så vant med at hun alltid går i båndets lengde bak oss at det å måtte heie litt ekstra på henne sniker seg på nærmest umerkelig), og når hun rister seg detter hun over på sida i stedet for å skli ut med beina sånn hun pleier. Hun er skikkelig blid og glad, vil ofte kose og leke, men oppleves som veldig i sin egen verden på tur. Hun er fin med andre hunder (dvs ikke noe verre enn vanlig mot tisper hun ikke kjenner, lykkelig når hun ser sine "egne", legger seg på rygg for hannhunder hun føler fortjener det, helt uavhengig av alder og størrelse, og leker mer enn gjerne med dem), og fantastisk med lillesøster, men jeg må bare innse at hun er skikkelig, merkbart stiv. Hun er veldig skjønn og viser med hele seg når hun trenger en pause, så da bærer jeg litt, og dette er jeg også vant med at skjer, vi går jo tross alt veldig mye på tur i tildels krevende terreng. Det som er annerledes nå, er at hun er så innmari treig og seig også i hverdagen, inne.

10428062_10154939174110301_2559844379324

Jeg har en boks med rimadyl liggende fra en eller annen gang. Jeg lurer på å gi henne det til pakka er tom, for å se om det skjer en endring i bevegelsesmønsteret. Hun vil aldri få normale bevegelser, men kanskje hun kan klare å bøye beina bedre og dermed "flyte" litt mer. Hun har aldri tidligere fått noe smertebehandling for dette, simpelthen fordi hun ikke viser tegn på smerte. Måten hun går på er fysiologisk, ikke fordi hun har skada seg og dermed skåner, om dere skjønner hva jeg mener.

Så til neste greie: Hun tåler bedøvelse og slikt ekstremt dårlig, noe jeg mistenker henger sammen med det nevrologiske, til tross for nevnte MR som viser at alt er som det skal. Da hun blei røntga som ettåring våkna hun ikke av våkne-sprøyta i tilstrekkelig grad til at hun klarte å gå, så jeg måtte bære henne hjem. Da hun blei kastrert, slutta hun å puste under operasjonen, så ekstrapersonell måtte inn for å "bagge" henne under inngrepet. Jeg er dermed mildt sagt svært skeptisk til å noengang sedere henne igjen, og også det å gi henne medikamenter som kan virke sløvende.

Vi var hos veterinær på tirsdag for å snakke om alternative sederingsmetoder ifm tannrens, og hun er så kul og glad og trygg og skjønn. Dyrlegens eneste kommentar ved undersøkelsen var at hun hadde veldig rolig hjerteslag. "Ikke overraskende", svarte jeg, "denne dama lar seg ikke stresse av noe". :heart:

Aikomin_zpsrnzplcvs.jpg

Så det jeg trenger å høre fra dere er tanker om hvordan jeg skal håndtere dette, rett og slett, for jeg er redd jeg ser meg litt blind på henne (hun har alltid vært sånn, sant), samt at jeg innser at jeg muligens er litt i overkant engstelig for disse rimadylene...

Link to comment
Share on other sites

Du kan jo prøve det, jeg vet ikke hva annet du har gjort eller ikke gjort, men jeg ser jo for meg at et bevegelsesmønster som blir påvirket slik som hennes blir ifht normalen vil få sekundærproblemer etter hvert. Mest sannsynlig muskulært. Så vil anta at kanskje massasje, laser e.l. vil ha bedre virkning, da rimadyl helst bare tar smertene, men vil jo ikke fikse såre/stive muskler så problemene vil jo da være de samme når man slutter med rimadyl igjen. Å bruke det sammen med massasje/laser kan derimot være veldig fordelaktig om hun har nok vondt/ubehag til at bevegelsesmønsteret blir enda dårligere enn det er i utgangspunktet. Så får man tatt begge deler :)

Edit: Kan jo godt hende at kosttilskudd som glukosamin og grønnleppemusling (gjerne i kombinasjon) er det mange som har veldig god effekt av. Nå virker det jo ikke som det hovedsaklig er ledd/skjelett problemer hun sliter med, sånn utenom den ryggvirvelen, men økt blodgjennomstrømming og slikt kan jo gjøre en del for området rundt den virvelen og kanskje dermed også ha en positiv effekt.

Link to comment
Share on other sites

Rimadyl er smertedempende og betennelsesdempende, aldri opplevd det som sløvende. Så det burde være trygt, men bør jo gies i samråd med vet.

Min første tanke med henne var at hun kan jo være en perfekt kandidat for cartropheninjeksjoner?

Link to comment
Share on other sites

Sløvhet er ikke en kjent bivirkning ved korrekt dosering av Rimadyl. Jeg ville prøvd det, men IKKE uten veterinærens samtykke. Rett og slett fordi det er et legemiddel man skal ha respekt for. Har selv hatt en hund som gikk på det over lengre tid, eneste bivirkning var gastrointestinale..løste det ved å gi dem etter måltid.

Link to comment
Share on other sites

Bare husk at når du bruker Rimadyl så vil hun bli kvitt smertene og virke friskere fordi hun ikke har smertene der, bare sånn at du er forsiktig og ikke la hun buse rundt og kanskje bli enda verre i kroppen når hun er tatt av Rimadylen igjen :flowers:

Har du prøvd massasje, svømming, vanntredemølle eller annen trening for å løse opp kroppen?

Chicka var også sånn stiv med "bleie" gange og hun hadde veldig god effekt av massasje, stretching og vanntredemøllen.

Jeg kan skrive opp og ned i mente om rehab trening, men anbefaler deg å høre med dyrlegen din om h*n kunne tenke seg at det var bra for lille gull :heart:

Link to comment
Share on other sites

Jeg prøvde å begrense det litt, så jeg har ikke nevnt hva vi faktisk gjør, men ja, alle de tingene dere nevner av behandlinger, tilleggsfôr og trening er forsøkt og gjentas jevnlig (med unntak av de tingene som ikke funker og som hun ikke liker). :)

Og jeg trur altså ikke at hun har smerter i ordets rett forstant, til det er hun altfor leken, spretten og tullete (så jeg er ikke redd for noen dramatisk forskjell dersom hun får Rimadyl, @Renate A), for om jeg hadde opplevd at hun var hemma av smerter, så hadde hun selvsagt ikke bare måttet gå rundt sånn. Jeg føler hun er seig, har blitt gammel, liksom...

Cartrophen har jeg ikke engang tenkt på, for hun har jo ikke vondt i ledd, denne stivheten kommer av feilbelastning muskulært, det er jeg temmelig sikker på.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Blondie får nå cathrophen, hun har problemer i samme område som Aiko, bare ikke samme problem. Jeg fikk med en brosjyre i går hos veterinæren angående det, der står det at stivhet og redusert aktivitet er et av de største tegnene på artrose.

Jeg merker bedring hos Blondie allerede, etter andre sprøyte :) Hun er ikke så veldig stiv, men har smerter om jeg presser henne på området der bak. Nå viser hun betydelig mindre smerte når jeg presser på henne.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Tror kanskje jeg skal gi Vigdis litt Rimadyl nå, hun har blitt rarere og litt "sløvere" på en måte, dyrlegen har sagt at vi bare må gi ved behov, men når veit man at det er behov liksom? Sier som Candysnack, kan de ikke bare fortelle hvis de har vondt!

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Iogm at Aiko fikk tommelen opp på vetsjekk på tirsdag og har fått Rimadyl utskrevet fra før pga disse plagene, gidder jeg ikke gå til veterinær for å fortelle dem at jeg har tenkt til å gi henne pillene hun har fått utskrevet, så i går og i dag har hun fått piller. Jeg merker selvsagt ingen forskjell på henne (enda), men vi kosa oss litt ekstra i går med hvile på sofaen etter en ganske aktiv tur hvor vi fant en ball vi lekte med oppå en fotballbane midt i skauen. Hun løper og leker og er så blid, og fortsetter sin litt merkelige (på en positiv måte!) atferd overfor andre hunder, for i går traff vi på "badenymfa", en flat-tispe vi pleier å møte på som jentene synes er veldig stilig, for hun bader i elva, så da må vi sette oss og se litt på det. I går kom Aiko med en rekke henrykte bjeff da hun så flat'en, og logra med halen og inviterte til lek. :blink: Den bikkja slutter aldri å overraske. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Tror kanskje jeg skal gi Vigdis litt Rimadyl nå, hun har blitt rarere og litt "sløvere" på en måte, dyrlegen har sagt at vi bare må gi ved behov, men når veit man at det er behov liksom? Sier som Candysnack, kan de ikke bare fortelle hvis de har vondt!

Jeg likte innlegget pga siste setning, enig, kan de ikke si at de har vondt? Vanskelig :P Jeg tror Blondie er en hund som garantert viser når hun har vondt, hun er så drama queen og hyler bare hun får en barnål under poten sin liksom! Haha :lol: Men når veterinæren så på røntgenbildene og sa "det ser veldig vondt ut, hun har helt klart store smerter og jeg ville gikk smertestillende med en gang" så blir man jo litt i stuss. Da jeg forklarte at hunden ikke viser smerter utenom når jeg presser på der hun har vondt og i forhold til agility, ellers løper og klatrer hun på tur, så tok veterinæren det tilbake og satte oss på cathrophen. Ikke enkelt med disse hundene.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg likte innlegget pga siste setning, enig, kan de ikke si at de har vondt? Vanskelig :P Jeg tror Blondie er en hund som garantert viser når hun har vondt, hun er så drama queen og hyler bare hun får en barnål under poten sin liksom! Haha :lol: Men når veterinæren så på røntgenbildene og sa "det ser veldig vondt ut, hun har helt klart store smerter og jeg ville gikk smertestillende med en gang" så blir man jo litt i stuss. Da jeg forklarte at hunden ikke viser smerter utenom når jeg presser på der hun har vondt og i forhold til agility, ellers løper og klatrer hun på tur, så tok veterinæren det tilbake og satte oss på cathrophen. Ikke enkelt med disse hundene.

Det er ***** vanskelig for å si det sånn :P Mine viser jo ikke hvis de har smerter, Trym som er den superpingla og hyler opp når du tråkker på han sa ingenting når låret hans var dobbelt så stort som normalt pga infeksjon liksom.... Dustedyr :P

Link to comment
Share on other sites

Husk at cartrophen ikke har effekt hos alle. Til meg fortalte nå veterinærene at cartrophen gikk bare på ledd, men her er det tydelig det går mye forskjellig info i de forskjellige klinikker :P

Jeg lurer litt på hva som er forskjell på rimadyl, previcox og onsior? Kan noen forklare meg hvorfor man bruker det og det hos forskjellige veterinærer? Er det bare hvem de har blitt sponsa av?

Link to comment
Share on other sites

Husk at cartrophen ikke har effekt hos alle. Til meg fortalte nå veterinærene at cartrophen gikk bare på ledd, men her er det tydelig det går mye forskjellig info i de forskjellige klinikker :P

Jeg lurer litt på hva som er forskjell på rimadyl, previcox og onsior? Kan noen forklare meg hvorfor man bruker det og det hos forskjellige veterinærer? Er det bare hvem de har blitt sponsa av?

Dette står om catrophen i brosjyren min:

- Hindrer enzymer i å bryte ned frisk brusk

- Øker produksjonen av leddvæske og gjør den tykkere

- Stimulerer produksjonen av proteiner som blokkerer skadelige frie radikaler og antigener

- Normaliserer immunresponsen ved å regulere nøkkelmolekyler som kontrollerer de prosessene

Ikke jeg forstår alt som står der da :P Men mulig noe av det ikke går på leddene?

Jeg vet ikke helt forskjellen på de du nevner, men veterinæren min nevnte at metacam sin virkning ikke gikk ut før man hadde gått 1 uke uten, mens onsior sin virkning gikk ut med en gang. Tror jeg det var. Så mulig det er noe lignende med de andre?

Link to comment
Share on other sites

Dette står om catrophen i brosjyren min:

- Hindrer enzymer i å bryte ned frisk brusk

- Øker produksjonen av leddvæske og gjør den tykkere

- Stimulerer produksjonen av proteiner som blokkerer skadelige frie radikaler og antigener

- Normaliserer immunresponsen ved å regulere nøkkelmolekyler som kontrollerer de prosessene

Ikke jeg forstår alt som står der da :P Men mulig noe av det ikke går på leddene?

Jeg vet ikke helt forskjellen på de du nevner, men veterinæren min nevnte at metacam sin virkning ikke gikk ut før man hadde gått 1 uke uten, mens onsior sin virkning gikk ut med en gang. Tror jeg det var. Så mulig det er noe lignende med de andre?

Onsior virker i 24 timer, derfor viktig å ta tabeletten til samme tidspunkt hver dag.

Previcox var samme greia.

Jeg fikk også en brosjyre om cartrophen, men kjenner jeg er litt forbanna på hele greia siden det var NULL effekt for oss og det var tusenvis av kroner i dass. Hadde man i det minste sett litt reduksjon i halthet, men i stedet ble hunden mer halt. Sykt ironisk :P

Link to comment
Share on other sites

Onsior virker i 24 timer, derfor viktig å ta tabeletten til samme tidspunkt hver dag.

Previcox var samme greia.

Jeg fikk også en brosjyre om cartrophen, men kjenner jeg er litt forbanna på hele greia siden det var NULL effekt for oss og det var tusenvis av kroner i dass. Hadde man i det minste sett litt reduksjon i halthet, men i stedet ble hunden mer halt. Sykt ironisk :P

Uff, så kjipt det ikke virket for dere. Skjønner godt man blir irritert da. Men hvis man ikke hadde prøvd det så hadde man jo ikke funnet ut av det. Det er dessverre ikke alt som virker på alle, som med mennesker.

Link to comment
Share on other sites

hunder, som mennesker, reagerer forskjellig. Kahlo min hadde null effekt av rimadyl og cartrophen,meget moderat effekt av onsior, men veldig god effekt av metacam. Desverre tålte ikke magen hennes metacam så det var uaktuelt å la henne gå på det.

Var ikke spesielt dyrt med cartrophen heller, vi satte sprøytene selv og med første undersøkelse og sprøyter for hele perioden så kom det på en tusenlapp.

Link to comment
Share on other sites

Cartropheninjeksjoner funker betennelsesdempende og smertestillende og, går ikke bare på ledd

Husk at cartrophen ikke har effekt hos alle. Til meg fortalte nå veterinærene at cartrophen gikk bare på ledd, men her er det tydelig det går mye forskjellig info i de forskjellige klinikker :P

Dette står i Felleskatalogen:

Til hund: For behandling av halthet og smerter av degenerative leddsykdommer/artrose (ikke-smittsom artrose) hos dyr med ferdig utviklet skjelett.

Da leser jeg det som at det ganske riktig smører ledd.

Link to comment
Share on other sites

Dette står i Felleskatalogen:

Til hund: For behandling av halthet og smerter av degenerative leddsykdommer/artrose (ikke-smittsom artrose) hos dyr med ferdig utviklet skjelett.

Da leser jeg det som at det ganske riktig smører ledd.
Og antiinflammatorisk... Så smører ikke bare ledd.
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Jeg har mine tvil om det er noen sterke forsvarere av straff og dominans som treningsmetode her på forumet. Det pleide å være en håndfull brukere som ikke utelukket fysisk korreksjon i noen situasjoner og ikke "dillet med godbiter for alt", men fortsatt i all hovedsak positive, og heller ikke aktive lengre. Jeg ser ingen god grunn til å diskutere det for å være ærlig, for svært få er villige til å se den andre siden sitt standpunkt eller endre mening. Det beste folk kan gjøre er å vise til reell forskning, og selv være et godt eksempel for metodene man mener er best.
    • E gidder rett og slett ikke. Jeg holder meg til forskning og fakta- ikke hva man tror og føler.
    • Lite biting i dag. Utover cranky toddler trøtt var eneste situasjonen med normal valp krokodillekjeft da jeg gjorde klart for å gå tur mens han var uthvilt og energisk på topp i midtpartiet av våken syklus, midt på lyse dagen og gira av mat på benken, noe som vanligvis betyr masse oppmerksomhet og oppgaver og servering, så det girer ham veldig opp — men så var jeg så teit at jeg skiftet pels istedenfor å mate ham, etter å ha satt maten på benken. Insanity. World gone mad. Selvsagt måtte den adferden der korrigeres. På den mer seriøse siden, så fortoner nok tekstilene i bevegelse under et hamskifte seg som smågnagere, harer og rådyr. ..og muligens elg når det skiftes sengetøy. Utløser mer byttedrift i ham jo større det er.  Kan hende han var sur fordi han gjenkjenner turklær også, og prøvde drepe dem for å slippe bli møkkete på labbene. Han liker ikke gå tur i området her. Vil helst bare være hjemme. Må lokke ham med godbiter og leker for å få ham med bort fra heimen på egne bein. Når han forstår at vi er på tur hjem igjen, så er han super happy og vi jogger pent og pyntelig sammen uten at han stiller noen krav om godtgjørelse per meter.  Årsaken er sammensatt, tror jeg. Begynte skrive om det, men innså det ble for mye tekst og jeg vil sove.  Point being: Bare helt vanlig valpebiting på ting og klær og møbler i dag, heldigvis. Tror ikke vi kommer til å få så store utfordringer som jeg ble litt redd for i går. Fikk snøre skoene mine i fred ved å stappe et vanlig tyggebein i munnen hans og fikk stoppet drakamp om buksene mine ved å sette opp et trist og såret ansikt. Helt normalt sammenskrudd empatisk valp. ..i dag. Hvem hadde gjettet at det er mat på den benken, rett utenfor bildet? Ede argumenterer for at vi kan følge reglene fra Uffa/Blitz: Så lenge han rekker over bardisken, da skal han få servert.  Øver på impulskontroll
    • Jeg vokste opp på 80- og 90-tallet. Den gang hundetrening gikk ut på å banke, klype, filleriste, strupe, kjefte og brøle hundene til passivitet. Lydig hund var hund som hadde fått hard nok juling til å ikke våge prøve seg på annet enn den fikk beskjed om. Helt vanlig måte å trene gå pent i bånd var med rykk og røsk og helstrup, og om det ikke virket - prong collar - som ikke bare var lovlige back then, det var typisk hva rottweilere gikk med by default, derav navnet jeg kjente det som i barndommen: "Rottweilerhalsbånd" Fra en høy trendbølge av pure positiv trening influert av tilgang til informasjon på internettet ser det ut til at old school fysiske korreksjoner - for å kalle spaden en spade: bruk av vold - igjen trender. Ikke så ille som i gamle dager, de fleste blander nå med positiv trening slik at hele kvadranten av +/- belønning og straff brukes. Det er steile fronter mellom tilhengere og brukere av moderne og tradisjonelle metoder, så jeg åpner tråden i Debattkjelleren, fordi jeg håper på en alvorlig slosskamp mellom leirene, selvsagt med gode argumenter og real life konkrete eksempler på failures og suksesser med ulike metoder. Hundetrening er praktisk, ikke teoretisk, så de konkrete eksemplene er viktige.  Til inspirasjon for å forsvare standpunkt til den ene leiren og en provokasjon for angrep fra den andre peker jeg på eiernes og Fredrik Steens håndtering av Harley og Ciska i Hundcoachen Sesong 1, fordi de typisk er "den typen hund" den ene leiren driver med og hevder at moderne metoder alene kommer til kort på.               
    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...