Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruk av rimadyl


Recommended Posts

Kort bakgrunn: Aiko, min eldste tispe som blir 6 år i juni, har en litt merkelig skjelettdefekt. L7 (nederste lendevirvel) er delvis sammenvokst med bekkenet. Det påvirker bevegelsesmønsteret hennes sånn at det alltid ser ut som hun går med bleie, og foretrukken gangart er enten sniletempo skritting eller passgang. Hun er også ganske treig motorisk, sånn at hun trenger litt hjelp opp veldig bratte heng og detter rett ut med alle beina (tenk dere Bambi på glattisen) når hun rister seg, uavhengig av underlag. Vi har tatt MR, som ikke avdekka noe avvikende, men i hverdagen ser jeg jo at noe ikke er som det skal. Jeg har røntga ryggens hennes med ujevne mellomrom siden vi fant ut hva det var når hun var ett år gammel, og hun har ingen forkalkninger eller andre avvik (har forøvrig også A på både hofter og albuer).

For å gjøre historien bittelitt kortere (dere skal slippe å lide dere gjennom hele livsjournalen hennes), så opplever vi nå at hun er på sin all-time-stiv. Hun er ekstremt treig på tur (men vi er så vant med at hun alltid går i båndets lengde bak oss at det å måtte heie litt ekstra på henne sniker seg på nærmest umerkelig), og når hun rister seg detter hun over på sida i stedet for å skli ut med beina sånn hun pleier. Hun er skikkelig blid og glad, vil ofte kose og leke, men oppleves som veldig i sin egen verden på tur. Hun er fin med andre hunder (dvs ikke noe verre enn vanlig mot tisper hun ikke kjenner, lykkelig når hun ser sine "egne", legger seg på rygg for hannhunder hun føler fortjener det, helt uavhengig av alder og størrelse, og leker mer enn gjerne med dem), og fantastisk med lillesøster, men jeg må bare innse at hun er skikkelig, merkbart stiv. Hun er veldig skjønn og viser med hele seg når hun trenger en pause, så da bærer jeg litt, og dette er jeg også vant med at skjer, vi går jo tross alt veldig mye på tur i tildels krevende terreng. Det som er annerledes nå, er at hun er så innmari treig og seig også i hverdagen, inne.

10428062_10154939174110301_2559844379324

Jeg har en boks med rimadyl liggende fra en eller annen gang. Jeg lurer på å gi henne det til pakka er tom, for å se om det skjer en endring i bevegelsesmønsteret. Hun vil aldri få normale bevegelser, men kanskje hun kan klare å bøye beina bedre og dermed "flyte" litt mer. Hun har aldri tidligere fått noe smertebehandling for dette, simpelthen fordi hun ikke viser tegn på smerte. Måten hun går på er fysiologisk, ikke fordi hun har skada seg og dermed skåner, om dere skjønner hva jeg mener.

Så til neste greie: Hun tåler bedøvelse og slikt ekstremt dårlig, noe jeg mistenker henger sammen med det nevrologiske, til tross for nevnte MR som viser at alt er som det skal. Da hun blei røntga som ettåring våkna hun ikke av våkne-sprøyta i tilstrekkelig grad til at hun klarte å gå, så jeg måtte bære henne hjem. Da hun blei kastrert, slutta hun å puste under operasjonen, så ekstrapersonell måtte inn for å "bagge" henne under inngrepet. Jeg er dermed mildt sagt svært skeptisk til å noengang sedere henne igjen, og også det å gi henne medikamenter som kan virke sløvende.

Vi var hos veterinær på tirsdag for å snakke om alternative sederingsmetoder ifm tannrens, og hun er så kul og glad og trygg og skjønn. Dyrlegens eneste kommentar ved undersøkelsen var at hun hadde veldig rolig hjerteslag. "Ikke overraskende", svarte jeg, "denne dama lar seg ikke stresse av noe". :heart:

Aikomin_zpsrnzplcvs.jpg

Så det jeg trenger å høre fra dere er tanker om hvordan jeg skal håndtere dette, rett og slett, for jeg er redd jeg ser meg litt blind på henne (hun har alltid vært sånn, sant), samt at jeg innser at jeg muligens er litt i overkant engstelig for disse rimadylene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo prøve det, jeg vet ikke hva annet du har gjort eller ikke gjort, men jeg ser jo for meg at et bevegelsesmønster som blir påvirket slik som hennes blir ifht normalen vil få sekundærproblemer etter hvert. Mest sannsynlig muskulært. Så vil anta at kanskje massasje, laser e.l. vil ha bedre virkning, da rimadyl helst bare tar smertene, men vil jo ikke fikse såre/stive muskler så problemene vil jo da være de samme når man slutter med rimadyl igjen. Å bruke det sammen med massasje/laser kan derimot være veldig fordelaktig om hun har nok vondt/ubehag til at bevegelsesmønsteret blir enda dårligere enn det er i utgangspunktet. Så får man tatt begge deler :)

Edit: Kan jo godt hende at kosttilskudd som glukosamin og grønnleppemusling (gjerne i kombinasjon) er det mange som har veldig god effekt av. Nå virker det jo ikke som det hovedsaklig er ledd/skjelett problemer hun sliter med, sånn utenom den ryggvirvelen, men økt blodgjennomstrømming og slikt kan jo gjøre en del for området rundt den virvelen og kanskje dermed også ha en positiv effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rimadyl er smertedempende og betennelsesdempende, aldri opplevd det som sløvende. Så det burde være trygt, men bør jo gies i samråd med vet.

Min første tanke med henne var at hun kan jo være en perfekt kandidat for cartropheninjeksjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sløvhet er ikke en kjent bivirkning ved korrekt dosering av Rimadyl. Jeg ville prøvd det, men IKKE uten veterinærens samtykke. Rett og slett fordi det er et legemiddel man skal ha respekt for. Har selv hatt en hund som gikk på det over lengre tid, eneste bivirkning var gastrointestinale..løste det ved å gi dem etter måltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare husk at når du bruker Rimadyl så vil hun bli kvitt smertene og virke friskere fordi hun ikke har smertene der, bare sånn at du er forsiktig og ikke la hun buse rundt og kanskje bli enda verre i kroppen når hun er tatt av Rimadylen igjen :flowers:

Har du prøvd massasje, svømming, vanntredemølle eller annen trening for å løse opp kroppen?

Chicka var også sånn stiv med "bleie" gange og hun hadde veldig god effekt av massasje, stretching og vanntredemøllen.

Jeg kan skrive opp og ned i mente om rehab trening, men anbefaler deg å høre med dyrlegen din om h*n kunne tenke seg at det var bra for lille gull :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde å begrense det litt, så jeg har ikke nevnt hva vi faktisk gjør, men ja, alle de tingene dere nevner av behandlinger, tilleggsfôr og trening er forsøkt og gjentas jevnlig (med unntak av de tingene som ikke funker og som hun ikke liker). :)

Og jeg trur altså ikke at hun har smerter i ordets rett forstant, til det er hun altfor leken, spretten og tullete (så jeg er ikke redd for noen dramatisk forskjell dersom hun får Rimadyl, @Renate A), for om jeg hadde opplevd at hun var hemma av smerter, så hadde hun selvsagt ikke bare måttet gå rundt sånn. Jeg føler hun er seig, har blitt gammel, liksom...

Cartrophen har jeg ikke engang tenkt på, for hun har jo ikke vondt i ledd, denne stivheten kommer av feilbelastning muskulært, det er jeg temmelig sikker på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie får nå cathrophen, hun har problemer i samme område som Aiko, bare ikke samme problem. Jeg fikk med en brosjyre i går hos veterinæren angående det, der står det at stivhet og redusert aktivitet er et av de største tegnene på artrose.

Jeg merker bedring hos Blondie allerede, etter andre sprøyte :) Hun er ikke så veldig stiv, men har smerter om jeg presser henne på området der bak. Nå viser hun betydelig mindre smerte når jeg presser på henne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje jeg skal gi Vigdis litt Rimadyl nå, hun har blitt rarere og litt "sløvere" på en måte, dyrlegen har sagt at vi bare må gi ved behov, men når veit man at det er behov liksom? Sier som Candysnack, kan de ikke bare fortelle hvis de har vondt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iogm at Aiko fikk tommelen opp på vetsjekk på tirsdag og har fått Rimadyl utskrevet fra før pga disse plagene, gidder jeg ikke gå til veterinær for å fortelle dem at jeg har tenkt til å gi henne pillene hun har fått utskrevet, så i går og i dag har hun fått piller. Jeg merker selvsagt ingen forskjell på henne (enda), men vi kosa oss litt ekstra i går med hvile på sofaen etter en ganske aktiv tur hvor vi fant en ball vi lekte med oppå en fotballbane midt i skauen. Hun løper og leker og er så blid, og fortsetter sin litt merkelige (på en positiv måte!) atferd overfor andre hunder, for i går traff vi på "badenymfa", en flat-tispe vi pleier å møte på som jentene synes er veldig stilig, for hun bader i elva, så da må vi sette oss og se litt på det. I går kom Aiko med en rekke henrykte bjeff da hun så flat'en, og logra med halen og inviterte til lek. :blink: Den bikkja slutter aldri å overraske. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje jeg skal gi Vigdis litt Rimadyl nå, hun har blitt rarere og litt "sløvere" på en måte, dyrlegen har sagt at vi bare må gi ved behov, men når veit man at det er behov liksom? Sier som Candysnack, kan de ikke bare fortelle hvis de har vondt!

Jeg likte innlegget pga siste setning, enig, kan de ikke si at de har vondt? Vanskelig :P Jeg tror Blondie er en hund som garantert viser når hun har vondt, hun er så drama queen og hyler bare hun får en barnål under poten sin liksom! Haha :lol: Men når veterinæren så på røntgenbildene og sa "det ser veldig vondt ut, hun har helt klart store smerter og jeg ville gikk smertestillende med en gang" så blir man jo litt i stuss. Da jeg forklarte at hunden ikke viser smerter utenom når jeg presser på der hun har vondt og i forhold til agility, ellers løper og klatrer hun på tur, så tok veterinæren det tilbake og satte oss på cathrophen. Ikke enkelt med disse hundene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg likte innlegget pga siste setning, enig, kan de ikke si at de har vondt? Vanskelig :P Jeg tror Blondie er en hund som garantert viser når hun har vondt, hun er så drama queen og hyler bare hun får en barnål under poten sin liksom! Haha :lol: Men når veterinæren så på røntgenbildene og sa "det ser veldig vondt ut, hun har helt klart store smerter og jeg ville gikk smertestillende med en gang" så blir man jo litt i stuss. Da jeg forklarte at hunden ikke viser smerter utenom når jeg presser på der hun har vondt og i forhold til agility, ellers løper og klatrer hun på tur, så tok veterinæren det tilbake og satte oss på cathrophen. Ikke enkelt med disse hundene.

Det er ***** vanskelig for å si det sånn :P Mine viser jo ikke hvis de har smerter, Trym som er den superpingla og hyler opp når du tråkker på han sa ingenting når låret hans var dobbelt så stort som normalt pga infeksjon liksom.... Dustedyr :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at cartrophen ikke har effekt hos alle. Til meg fortalte nå veterinærene at cartrophen gikk bare på ledd, men her er det tydelig det går mye forskjellig info i de forskjellige klinikker :P

Jeg lurer litt på hva som er forskjell på rimadyl, previcox og onsior? Kan noen forklare meg hvorfor man bruker det og det hos forskjellige veterinærer? Er det bare hvem de har blitt sponsa av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at cartrophen ikke har effekt hos alle. Til meg fortalte nå veterinærene at cartrophen gikk bare på ledd, men her er det tydelig det går mye forskjellig info i de forskjellige klinikker :P

Jeg lurer litt på hva som er forskjell på rimadyl, previcox og onsior? Kan noen forklare meg hvorfor man bruker det og det hos forskjellige veterinærer? Er det bare hvem de har blitt sponsa av?

Dette står om catrophen i brosjyren min:

- Hindrer enzymer i å bryte ned frisk brusk

- Øker produksjonen av leddvæske og gjør den tykkere

- Stimulerer produksjonen av proteiner som blokkerer skadelige frie radikaler og antigener

- Normaliserer immunresponsen ved å regulere nøkkelmolekyler som kontrollerer de prosessene

Ikke jeg forstår alt som står der da :P Men mulig noe av det ikke går på leddene?

Jeg vet ikke helt forskjellen på de du nevner, men veterinæren min nevnte at metacam sin virkning ikke gikk ut før man hadde gått 1 uke uten, mens onsior sin virkning gikk ut med en gang. Tror jeg det var. Så mulig det er noe lignende med de andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette står om catrophen i brosjyren min:

- Hindrer enzymer i å bryte ned frisk brusk

- Øker produksjonen av leddvæske og gjør den tykkere

- Stimulerer produksjonen av proteiner som blokkerer skadelige frie radikaler og antigener

- Normaliserer immunresponsen ved å regulere nøkkelmolekyler som kontrollerer de prosessene

Ikke jeg forstår alt som står der da :P Men mulig noe av det ikke går på leddene?

Jeg vet ikke helt forskjellen på de du nevner, men veterinæren min nevnte at metacam sin virkning ikke gikk ut før man hadde gått 1 uke uten, mens onsior sin virkning gikk ut med en gang. Tror jeg det var. Så mulig det er noe lignende med de andre?

Onsior virker i 24 timer, derfor viktig å ta tabeletten til samme tidspunkt hver dag.

Previcox var samme greia.

Jeg fikk også en brosjyre om cartrophen, men kjenner jeg er litt forbanna på hele greia siden det var NULL effekt for oss og det var tusenvis av kroner i dass. Hadde man i det minste sett litt reduksjon i halthet, men i stedet ble hunden mer halt. Sykt ironisk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onsior virker i 24 timer, derfor viktig å ta tabeletten til samme tidspunkt hver dag.

Previcox var samme greia.

Jeg fikk også en brosjyre om cartrophen, men kjenner jeg er litt forbanna på hele greia siden det var NULL effekt for oss og det var tusenvis av kroner i dass. Hadde man i det minste sett litt reduksjon i halthet, men i stedet ble hunden mer halt. Sykt ironisk :P

Uff, så kjipt det ikke virket for dere. Skjønner godt man blir irritert da. Men hvis man ikke hadde prøvd det så hadde man jo ikke funnet ut av det. Det er dessverre ikke alt som virker på alle, som med mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunder, som mennesker, reagerer forskjellig. Kahlo min hadde null effekt av rimadyl og cartrophen,meget moderat effekt av onsior, men veldig god effekt av metacam. Desverre tålte ikke magen hennes metacam så det var uaktuelt å la henne gå på det.

Var ikke spesielt dyrt med cartrophen heller, vi satte sprøytene selv og med første undersøkelse og sprøyter for hele perioden så kom det på en tusenlapp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cartropheninjeksjoner funker betennelsesdempende og smertestillende og, går ikke bare på ledd

Husk at cartrophen ikke har effekt hos alle. Til meg fortalte nå veterinærene at cartrophen gikk bare på ledd, men her er det tydelig det går mye forskjellig info i de forskjellige klinikker :P

Dette står i Felleskatalogen:

Til hund: For behandling av halthet og smerter av degenerative leddsykdommer/artrose (ikke-smittsom artrose) hos dyr med ferdig utviklet skjelett.

Da leser jeg det som at det ganske riktig smører ledd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette står i Felleskatalogen:

Til hund: For behandling av halthet og smerter av degenerative leddsykdommer/artrose (ikke-smittsom artrose) hos dyr med ferdig utviklet skjelett.

Da leser jeg det som at det ganske riktig smører ledd.
Og antiinflammatorisk... Så smører ikke bare ledd.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...