Gå til innhold
Hundesonen.no

Endelig kommer valpen, men...


Artemis_
 Share

Recommended Posts

Hei alle.

Jeg har lenge lest poster her inne på forumet, og har plukket med meg en hel del kunnskap ifra dere hundeeiere. Veldig godt forum :)

Nå har jeg endelig fått reservert meg en ny valp, en nydelig Dobermann tispe som kommer fra premierte linjer og som jeg skal hente i Sverige om 4 ukers tid.

Sommeren er det beste tidspunktet for oss å hente valp da vi har mye fri og mulighet til å være hjemme denne tiden.

Jeg hadde bestillt en valp tidligere, men det viste seg at flere hunder i kullet hadde medfødt hjertefeil så der gikk de planene i vasken.

Vi valgte å ikke ta sjansen på å kjøpe hund fra det kullet likevel.

Siden vi hadde planlagt å bruke sommeren på valpen måtte vi finne en ny oppdretter, og jaggu var vi heldige da vi fant de vi nå skal kjøpe hund av.

Veldig trist at den første valpen var syk, men den nye valpen er faktisk fra mye mer premierte foreldre, og hun er bare helt nydelig =D Vi gleder oss sånn til å få henne hjem!

Dette blir min første hund eid 100% av meg, har en rød cocker spaniel fra før som er mine foreldres som pleier å tilbringe mye tid hos meg, men har alltid vært forelsket i Dobermann så når jeg skulle kjøpe min egen var ikke valget vanskelig. Siden Cockeren er hann, valgte vi å kjøpe dobie tispe.

Mange mener kanskje dobie ikke egner seg så godt som førstegangs hund, men jeg velger å trosse strømmen og tror jeg er kompetent nok til å oppdra denne hunden, samt jeg har støtteapparat rundt meg om jeg skulle trenge hjelp.

Det er ett problem likevel som jeg tenker en del på, og det er at vi har en katt i huset fra før. Jeg regner med at disse to kommer til å bli gode venner med tiden, men jeg forstår jo at det første møte mellom hund og katt kan være avgjørende for hvor lang tid det tar før de blir trygge på hverandre.

Jeg har prøvd å introdusere cocker spanielen til katten, det har ikke vært noe problem for hunden sin del, men katten liker det ikke så godt. Riktignok er katten veldig ung enda, 11 uker gammel, og introduseringen har foregått slik at cocker spanielen er i bånd eller låst inne i grind, og katten får gå løs.

Det som skjer er at katten begynner å krume rygg og frese, for så å forlate rommet. Han blir livredd! Jeg har gjort forsøk på dette noen ganger nå, men det ser ikke ut som katten blir mindre redd. Kanskje fordi den er så liten? Cocker´en er jo ikke så stor heller, men en del større enn katten da :P

Er det noen her som har tips for hvordan jeg kan introdusere de på den mest skånsomme måten mulig?

Beklager for litt langt innlegg, jeg liker å skrive litt når jeg først setter igang :P

Alle tips mottas med takknemlighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen hit :)

Det er flere her med hund og katt som sikkert kan komme med råd, men først og fremst vil jeg si at det sikkert kommer ta til å ta litt tid, og at det er viktig at katten har mulighet til å komme seg vekk fra valpen, og omvendt. Gi katten noen friområder hvor den kan komme seg unna en innpåsliten valp, og pass på skarpe katteklør og valpen. Det er fort gjort med øyeskader.

Lykke til. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde det var "vår" Artemis som skrev, ble ganske forvirret av det første avsnittet! :P Kanskje du kunne gjøre noe med navnet ditt så det ble litt mer ulikt den andre Artemisen?

Jeg har hatt to katter og to hunder i mange år. Det går som regel veldig bra etter hvert. Som flere har skrevet: Sørg for at katten har mulighet til å komme seg unna, og pass litt på at ikke valpen trenger katten inn i et hjørne, da kan den nok fort få seg noen risp på snuten etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katt på 11 uker? Da er den jo ikke gammel nok til å tas fra moren sin engang! :icon_confused: Ville vært veldig forsiktig med hva som skjer med en så liten kattunge.. Jeg ville prøve å slite valpen godt ut før de får treffe hverandre, slik at den er trøtt og rolig. Har en labradorvalp på 9 uker her nå, og forskjellen på våken-modus og trøtt-modus er som natt og dag. Når den er våken og i farta blir alt og alle fort kjempemorsomme leketøy som skal bjeffes og hoppes på, og slikt faller gjerne dårlig i smak hos katter

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...