Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi ønsker å reise på campingtur i sommer.

Eldste tispa vil mest sannsynlig komme med valpene 17. juni, utifra beregninger på de 2 forrige kullene. :P

Går det ann å ta de med seg på tur når de er 3uker? 4uker?

Hvor gamle bør de være før vi hiver oss i bilen.

Skrevet

Men hvor gamle bør de være før vi reiser? :)

Jeg har hatt med meg valper ned til tre uker rundt om kring. (For såvidt yngre og, men det var fordi jeg måtte, i forbindelse med flytting) Men klart de har litt mer glede av å være med på tur, når de er litt eldre, og opplever verden og folk rundt seg på en annen måte. Fra fire uker er de jo greiere å ha i en valpegrind i forteltet feks.

Skrevet

Jeg ville tenkt mer på tispen, jeg tror det kan være stressende for henne å være på telttur med 3 ukers gamle valper.

For valpene sin del ville det nok gått greit fra 4-5 ukers alder (fra 4 ukers alder var våre valper som regel ute hele dagen, men dette var da i hagen), men tenker kanskje at det er like greit å vente til dem er noe eldre. Hvorfor sånn hast? :)

Skrevet

Hast er det vel forsåvidt ikke. Men det blir bedre utemuligheter for valpene på tur enn hjemme forsåvidt. :) Jeg bor i 2.etg i borettslag, så ute hele dagen blir de ikke her hjemme. På tur vil de få være mye mer ute på plen å kose seg.

Tror ikke Sasha er typen som vil la seg stresse av det. :)

Gikk fint når vi flyttet med første kullet hennes, da var de bare 1-2uker. :) Så lenge hun fikk være i nærheten var det helt ok. :)

Skrevet

En normalt oppegående tispe lar seg ikke stresse av sånt, nei...

En normalt oppegående tispe kan fint bli stresset av å reise på telttur med 3 uker gamle valper, spesielt om tispa ikke er vant til å være på telttur. Det er også forskjell på å takle noe og på hva som faktisk er ideelt. Det er fint for tispene å få fred og de første ukene, og valper på 3 uker er ikke gamle.

EDIT: Jeg har lest det som telttur og ikke campingtur, leste på nytt nå. Sorry.

Så lenge tispen ikke vil bli stresset så er det bare å kjøre på, men ville ventet til 4-5 ukers alder for valpenes del. Har selv hatt med valper på hytten fra 5 ukers alder og de storkoste seg. :)

  • Like 1
Skrevet

Nei ittno telt her i gården, det hadde eg ikke taklet :P

Blir campingvogn og fortelt, og 110kvm plass å sette på :P

Ja jeg også vurderte og vente til de er 4, så de har litt mer fart på seg :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...