Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ectropion, hengeøyne, synes jeg virker veldig utbredt, spesielt på enkelte raser. Nå synes jeg personlig at det virkelig ikke er pent, men det er da helsemessige ulemper med det og? Jeg har ingen erfaring med det selv, vet dere om hvilke ulemper det kan ha?

Jeg har hørt at det kan øke sjansen for øyeinfeksjoner, noe som virker logisk da alt mulig kan havne nedi øyekanten der.

Det jeg synes er litt rart er at på enkelte raser er denne tilstanden helt vanlig, og så og si et rasetypisk trekk? Hvorfor er det så akseptert?

På rasen jeg er interessert i, field spaniel, er det meget utbredt ser det ut til, selvom en god del også ikke har det. En amerikansk oppdretter jeg snakket med ang det sa at det ikke er ønskelig, men i noen tilfeller kan en ikke utelukke en ellers god hund fra avl pga akkurat det da rasen er så liten. Det er jo forståelig med tanke på den genetiske variasjonen. Men dette ser ut for meg til å være et mye mindre problem på de amerikanske field spanielene ut i fra bilder jeg har sett av mange mange amerikanske hunder. Merkelig nok er de fleste av denne rasen finere i USA (USA pleier jo nesten alltid å være mer ekstreme på alt) når det kommer til akkurat dette med øynene ser det ut til, hvertfall ut fra mitt inntrykk, jeg har snoket masse på oppdretterhjemmesider og facebookprofiler til fieldeiere.

Her i Europa derimot ser det ut til å være mye mer akseptert. Jeg ser stadig hunder som jeg ser har kraftig ectropion stadig vinne masse på utstillinger, enda det står i rasestandarden "tett tilliggende øyerander". Jeg vet ikke om disse hundene får det kommentert i kritikken, men jeg har en følelse av at det ikke blir det. Det er litt synd at det er så utbredt, de er jo så flotte når øynene er normale.

Ectropion ser også ut til å være utbredt hos noen cockere og clumber spaniel, og basset, og mange andre raser.

Er ectropion bare en bagatell? Eller kan det være store problemer knyttet til det? Burde det være grunn til å forsøke å avle vekk problemet? Og unngå valp fra foreldre med dette? Mitt største problem med det forløpig da jeg ikke har noe erfaring med det selv og vet lite om det, er at jeg synes det er stygt, men jeg tror jo det også må være dumt helsemessig for hunden.

Skrevet

Er det så vanlig på field spaniel altså? Dette er jo en rase jeg også har snust litt på, og jeg opplever at det heller er unntaksvis jeg ser individer med "hengeøyne". Men nå må det sies at jeg kun har sett bilder da, aldri sett rasen live...

Skrevet

Er det så vanlig på field spaniel altså? Dette er jo en rase jeg også har snust litt på, og jeg opplever at det heller er unntaksvis jeg ser individer med "hengeøyne". Men nå må det sies at jeg kun har sett bilder da, aldri sett rasen live...

Ikke så vanlig som på basset og clumber, men jeg føler det er en del som har det. Kanskje fordi jeg har sett/møtt så få, men jeg har inntrykk at det i allefall er 50/50 ut fra bilder. Bare mitt inntrykk, men det er ikke uvanlig hvertfall virker det som.

Hentet fra

http://www.border-wars.com/2012/03/ectropion-and-the-failed-crufts-dogs.html

"So what is Ectropion? Ectropion is an inherited genetic disorder where the skin of the lower eyelid is weakened causing the lid to fit poorly to the eye and turn outward. There is often a crase where this loose skin folds, creating a diamond shaped appearance to the eye. It is commonly seen in breeds that have been bred for excess loose skin and is likely caused by the same underlying mechanism which compromises the connective tissue, droopy “furnishings” mean droopy eyelids.

The poor fitting eyelids cause the sensitive tissues underneath the lid to become dried out and inflamed (conjunctivitis) and allow debris and allergens to enter the eye. It is not surprising that the Clumber Spaniel was found to have both an eye and ear infection, probably caused by the ectropion. In some breeds the nictitating membrane (often called the “haw”) becomes chronically irritated and visible and they tear constantly, discoloring the coat and giving the dogs a “hush puppy” weepy appearance.

Skrevet

Jeg har også sett ganske alvorlig ectropion på flere raser, bl.a. GD og St.Bernard, hvor det er by default. Skulle vært forbudt.

Kommentaren om at en ikke kan utelukke en ellers god hund fra avl for å bevare det genetiske mangfoldet i en liten rase, er helt absurd, og det er den typen idioti jeg peker på når jeg kritiserer "ren" raseavl. Selvsagt kan en utelukke en ellers god hund med ectropion fra avl, om en åpner for å krysse inn friske individer med ønskede egenskaper fra andre raser. Hva er det som gjør field spaniel så unik at en ikke kan krysse med cocker eller springer?

Skrevet

Jeg har også sett ganske alvorlig ectropion på flere raser, bl.a. GD og St.Bernard, hvor det er by default. Skulle vært forbudt.

Kommentaren om at en ikke kan utelukke en ellers god hund fra avl for å bevare det genetiske mangfoldet i en liten rase, er helt absurd, og det er den typen idioti jeg peker på når jeg kritiserer "ren" raseavl. Selvsagt kan en utelukke en ellers god hund med ectropion fra avl, om en åpner for å krysse inn friske individer med ønskede egenskaper fra andre raser. Hva er det som gjør field spaniel så unik at en ikke kan krysse med cocker eller springer?

Idioti syns jeg var litt å ta i, når det nå sånn er slik at stambøkene er lukket, en hvilken som helst oppdretter kan ikke bare av seg selv begynne å blande raser sånn plutselig og forvente at hundene skal kunne registreres. Men jeg er enig i at det bør være åpnere for å krysse inn for å øke den genetiske variasjonen.

Skrevet

Jeg har også sett ganske alvorlig ectropion på flere raser, bl.a. GD og St.Bernard, hvor det er by default. Skulle vært forbudt.

Det er da på ingen måte standard med ektropion på de to rasene, selv om det er mange individer med løse øyelokk i forskjellig grad.

  • Like 2
Skrevet

Hvorfor er ingen interessert i å diskutere dette? Og er det ingen her med erfaring med hund med hengeøyne? Jeg lurer jo på om det er andre ulemper med det annet enn utseendemessig. Og andres erfaringer er interessant.

Skrevet

Jeg kjenner kun til fenomenet på papiret, og har samme inntrykk som deg, så jeg har ikke så mye å tilføye. Du har jo satt deg godt inn i det, virker det som. :) Jeg vet heller ikke hva du er ute etter å diskutere, annet enn at det påvirker mer enn bare utseendet, det kan umulig være godt for hundene å ha det sånn.

Jeg har jo springer, og ser endel løse øyerender, noe som er forstadiet til ectropion. Man bør fokusere på det allerede nå, og ikke velge hunder med masse løs hud (som er bakgrunnen for løse øyerender). Kanskje burde field være mer opptatt av å krysse løst med fast? Det er jo ikke umulig å tenke sånn, men dette blir jo en avlsdiskusjon hvis vi vrir det i denne retningen. :)

  • Like 1
Skrevet

Kanskje det er viktig å skille mellom ektropion, en medisinsk tilstand (nedre øyelokk vrenger seg utover slik at slimhinnen følger med) og løse render/hengeøyne, som er et mer kosmetisk problem? Jeg sier ikke at løse render er pent eller riktig, men det er stor forskjell på hvor plaget hunden kan bli med løse render vs ektropion.

Jeg har selv hatt to grander med løse render, der den ene var stram og fin om morgenen men øynene seg mer utover dagen. Den andre var hengete hele tia, og ble faktisk øyelyst for å finne grad av ektropion. Ingen ektropion fikk jeg til svar, kun åpnere øyne enn ønskelig, men siden slimhinnen lå riktig vei (innover) og kantene ikke vrengte seg var det ingen medisink diagnose.

  • Like 1
Skrevet

Aldri. Ingen betennelse, rusk eller sand som satt seg fast, ingen prob med tørre/våte øyne. De ble nok fortere røde i slimhinnen enn hunder med strammere render, men etter en tuppelur var de normalt rosa igjen.

Skrevet

Kanskje det er viktig å skille mellom ektropion, en medisinsk tilstand (nedre øyelokk vrenger seg utover slik at slimhinnen følger med) og løse render/hengeøyne, som er et mer kosmetisk problem? Jeg sier ikke at løse render er pent eller riktig, men det er stor forskjell på hvor plaget hunden kan bli med løse render vs ektropion.

Jeg har selv hatt to grander med løse render, der den ene var stram og fin om morgenen men øynene seg mer utover dagen. Den andre var hengete hele tia, og ble faktisk øyelyst for å finne grad av ektropion. Ingen ektropion fikk jeg til svar, kun åpnere øyne enn ønskelig, men siden slimhinnen lå riktig vei (innover) og kantene ikke vrengte seg var det ingen medisink diagnose.

Jeg kjenner kun til fenomenet på papiret, og har samme inntrykk som deg, så jeg har ikke så mye å tilføye. Du har jo satt deg godt inn i det, virker det som. :) Jeg vet heller ikke hva du er ute etter å diskutere, annet enn at det påvirker mer enn bare utseendet, det kan umulig være godt for hundene å ha det sånn.

Jeg har jo springer, og ser endel løse øyerender, noe som er forstadiet til ectropion. Man bør fokusere på det allerede nå, og ikke velge hunder med masse løs hud (som er bakgrunnen for løse øyerender). Kanskje burde field være mer opptatt av å krysse løst med fast? Det er jo ikke umulig å tenke sånn, men dette blir jo en avlsdiskusjon hvis vi vrir det i denne retningen. :)

Jeg trodde ectropion og løse øyelokkrender var det samme jeg! Googlet ectropion, og det som dukker opp der synes jeg ser ut som at hengeøyne ER ectropion. Men jeg vet jo ikke noe særlig om det som dere ser. Da lurer jeg mer på om hengeøyne generelt er et problem annet enn kosmetisk. Og hvorfor slås ikke det ned på hos raser som ikke skal ha det, på utstilling?

Jeg kan lite om utstilling, men en hund som feks vinner masse masse, skal ikke den oppfylle kravene i rasestandarden? Eller er det ikke så farlig på noen punkter?

:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...