Gå til innhold
Hundesonen.no

Smittende nervøsitet, bur om natta og bjeffing?


Rosin
 Share

Recommended Posts

For det første ser jeg ikke på bur som et sted valpen skal plasseres når den har gjort noe galt, som du antyder lenger ned, men som en trygg hule/soveplass den kan trekke seg tilbake til når den vil ha fred og ro. De hundene jeg har hatt før har hatt egen seng i stua i tillegg til buret, og da har de vekslet mellom de to plassene når vi er hjemme. Når kvelden har kommet har de selv gått og lagt seg for natten i buret sitt. For det andre snakker jeg om den første tiden når valpen ødelegger mest, da må jo buret være tryggere enn at han skal ødelegge ting og skade seg når han er alene? Man må selvfølgelig se an valpen, noen raserer, mens andre rører ingen ting når de er alene. Men jeg tar gjerne imot råd for andre måter å gjøre det på. Håper jo selvfølgelig at han skal slippe å ligge innestengt i bur når han blir større.

Den eneste valpen jeg har hatt som holdt på å skade seg stygt var den som lå i bur og satte fast underkjeven i buret.

Heldigvis var jeg hjemme.

Jeg kommer ALDRI mer til å la en hund være i bur uten tilsyn.

Å tørke tiss og bæsj er en del av det å ga valp på lik linje som at bleier er en del av det å ha barn. Det følger med.

Det samme gjør det å sikre boligen så valpen ikke får strøm.

Det finnes billige og enkle ledningssamlere som valpen ikke får tygd i mellom.

Jeg tror det er det ekstreme fåtall av hunder som sover i bur som faktisk trenger bur.

Bur er en nymotens greie for å lette jobben for eierne, IKKE for å holde valpen trygg.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vår første hund hadde bur første leveåret. Det var før internett, og oppdretter var vår eneste kilde til hundeoppdragelse. Vi fikk beskjed om å la valpen sove i bur. Han klagde selvfølgelig litt i sta

Dersom hunden har behov for en "safe spot" tenker jeg at det er noe som ikke stemmer mentalt. En trygg, normal hund klarer å slå seg til ro stort sett hvor som helst, er min erfaring.

Den eneste valpen jeg har hatt som holdt på å skade seg stygt var den som lå i bur og satte fast underkjeven i buret. Heldigvis var jeg hjemme. Jeg kommer ALDRI mer til å la en hund være i bur ute

Guest Snusmumrikk

Det er risiko med bur, det er risiko med kompostgrinder og det er risiko ved å ha valpen løs. Jeg har opplevd unghund som klipte over en skjøteledning (og nesten dro ett akvarium ned). Hunden var helt fin (men stressa) når jeg kom hjem, men har hatt problemer med å være alene hjemme siden det. Om det var noe som skjedde da som utløste det problemene eller om han begynte å tulle med ledninger og styr fordi han hadde funnet ut at det var ekkelt å være lenge alene hjemme vet jeg selvfølgelig ikke. Beste måten å unngå ulykker på er at man lærer hundene å være alene hjemme uten å bite i stykker ting. På natta har jeg aldri opplevd at det er noen fare og nødvendig å bure valp eller voksen inne. Det er usikkerhet og/eller stress som utgjør risikoen uansett om de er i bur eller løs. Om det bare er en litt fantasifull og nysgjerrig hund er det bare å rydde godt nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fremdeles litt forundret over hvordan dere lærer hundene til å ikke tygge istykker ting når den er alene? Og sånn konkret hvordan lærer man "ro"? Greit nok at man trener alenetrening gradvis og gjør sitt beste for at hunden ikke tygger pga stress, men det kan jo være andre årsaker til tygging enn bare stressing.

Min samboers forrige labrador tygget opp hele kjøkkeninnredningen da den var ung, fordi den visstnok rett og slett likte å gnage ... Selv har jeg ikke opplevd noe slik med min egen hund, jeg må ha vært veldig heldig med henne for jeg kan ikke huske at hun tygget på noe som helst (mulig jeg husker feil der, men hun ødela ihvertfall aldri noe). Men denne nye valpen er overalt og hit og dit hele tiden, og gnager på ALT. Nesten farlig å være leietaker når man har valp tydeligvis :P(jada vi går etter henne hele dagen og passer på ;) )

Å avlede og fjerne den vet jeg ikke om hjelper; fungerer det faktisk å bare gjøre det så enkelt? På hund nr.1 brukte jeg litt mer "gammeldagse" metoder med streng stemmebruk osv, men med denne nye prøver vi å være litt mer pedagogiske og "snille". Hvor effektivt dette er vet jeg foreløpig ikke, valpen er jo ennå veldig ung :) (Gamlebikkja derimot fikk visst aldri med seg klikkertrenebølgen; hun trener valpen med 50-tallsfilosofi, med heftig disiplin og fysisk korrigering :P ) (nei vi lar henne ikke spise den opp)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja her myssa det av ting til å gnage på. + aktivisering før dere skal la valpen ligge alene. Trene på å være alene når valpen er trøtt så den gjerne velger å sove.

Det har gått godt på noen og ikke hjulpet på andre men verd forsøket

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fremdeles litt forundret over hvordan dere lærer hundene til å ikke tygge istykker ting når den er alene?

Ingen av kelpievalpene mine har blitt brukt annet enn biltur til. Alenetrening har foregått på avgrenset område (gangen,strippet for ting å ødelegge). Døråpninger kan evnt lukkes med barnetrinn eller kompostgrinder.

I gangen har mine hatt madrass, teppe, vannskål og noe solid å leke med/tygge på. Stæsj som kan ødelegges fjernes. Når tannfelling er over avtar stort sett behovet for å tygge på ting.

Ledninger som ligger åpent kan man bruke ledningsbeskyttelse til, kan feks kjøpes på IKEA eller Claes Ohlson. Min yngste synes det var morsomt å trekke ut støpselet til ovenen fra veggen. Det ble kaldt midt på vinteren.... :P

støpselet ble først penslet med eddik, mange valper synes det smaker høgg. Edikk fungerte ikke her men tabasco gjorde susen.

Ellers gir jeg valpene nok stimuli/aktivitet, samt tilgang på leker og bein som kan tygges på. Så har ikke de så altfor mye kapasitet til å drive f**n skap :)

Edit:

Og ja, slakteren tjener grovt på meg når jeg har valp og unghund i hus! Heldigvis er slakteren rimeligere enn møbelbutikken :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste valper slutter å tykke på ting når de blir voksne, så for min del går det mer på å begrense tilgang til ting som kan tygges på og ødelegges i tillegg til at valpen har god tilgang på lovlige tyggesaker. I stuen vår avgrenser vi området der alle gitarene, pianoet og en del andre elektriske ting står. De første ukene har jeg også avgrenset sofaen, for valper tygger gjerne på det i starten. Da slipper jeg å bruke mye energi på å irettesette/avlede valpen på en adferd som uansett forsvinner når den er voksen. Etterhvert som valpen blir eldre har jeg fjernet mer og mer av sperrene i leiligheten, og til slutt at de tilgang til hele området. Generelt har behovet for avleding/irettesetting vært svært lite. Jeg bruker forøvrig både avleding og nei (da forutsetter jeg at hunden kan nei-ordet), avhengig av situasjon og hvor gammel hunden er.

Nå er alle hunder forskjellig og ingen av mine har vært ekstreme tyggere. Men de fleste valper er heller ikke voldsomme makuleringsmaskiner, slik ekstrem ødelegging som du forteller om er heller unntaket enn regelen. Så får jeg en valp som er så ille får jeg heller ta tak i det da. :)

Det er mange måter å lære en hund rotrening. Vi har foreløpig bare behøvd å bruke mye tid på dette med en valp, men da fulgte vi henne rett og slett til sengen sin når hun behøvde det. Vi geleidet henne bort i sengen, fikk henne til å legge seg ned, og satt der til hun hadde sovnet/roet seg. Hun fikk ikke lov til å gå før hun var rolig, og som oftest sovnet hun ganske kjapt. Etterhvert kunne vi gå fra henne med en gang, men måtte følge henne tilbake om hun reiste seg. TIl slutt holdt det å si "gå og legg deg."

Det er veldig mange måter å trene dette på, vi gjorde det på denne måten da det falt mest naturlig for oss. Uansett koselig å sitte sammen med valpen i starten og bare det å stryke på den til den roer seg hjelper dem jo å finne roen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt problemer med at valpene har tygget så mye på ting den første tiden. Odin brukte vi mye bur på om natten (han var sjelden alene da jeg var sykemeldt det første året), men Kovu var løs helt til han begynte å tygge på veggene.

Ellers har vi ryddet bort det meste som kan være morsomt å tygge på, og begge hundene har nøyd seg med aktivisering før alenetid, og leker og tyggeting som har vært lovlige å tygge på.

Begge har dog i litt eldre valpealder tygget på veggene (hva er det jeg gjør galt...?), og da har vi brukt bur ved alenetid i den perioden. Ellers har jeg vært heldig med hunder som stort sett sover om natten, uten å tygge på ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har strengt tatt ikke trent ro bevisst, men det er ikke lov å herje innomhus hos oss. Skal det herjes, går vi ut. Er man aktiv nok ute, uten å slite ut valpen alt for mye selvsagt, er den rolig inne fordi den har herjet fra seg ute. Tenker at å lære hunden å ikke tygge på ting handler mye om å ikke gi den sjansen, og å gi dem lovlige ting å tygge på ved behov. Min tygget veldig lite på ulovlige ting som valp, men har fått en tyggeperiode nå i puberteten. Er vel en fase som går over, virker som det meste går i faser de første årene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjern alt som kan fjernes. Bygg inn det som ikke kan fjernes etter behov. Slit ut valpen før man forlater den, og pass på å ha masse tyggeting tilgjengelig.

Noen gnager mer enn andre, men før valpen er gammel nok til å bli forlatt alene så har dere blitt såpass kjent at dere vet om dere må ta ekstra forholdsregler. Hvis dagene går med til å konstant forhindre at valpen gnafser i seg inventaret, så må man ta andre hensyn enn hvis man har en normal valp som bare går å smaker en gang i blant.

Det vanskeligste er å slippe kontrollen, men det handler om eiers følelsesliv, ikke om hva valpen kan finne på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. bjeffingen: hun er generelt høylytt, mye piping og bjeffing, men spesielt når lundehunden er hjemme/innenfor fysisk rekkevidde blir hun lett veldig opptrekt. Når lundehunden er i sofaen eller i PCkroken (de to "fristedene" som valpen ikke kan plage henne) er det mye piping og syting fra valpen, hun vil ha konstant oppmerksomhet og jeg får jo nesten dårlig samvittighet av å bare la henne sitte der alene på gulvet :P (tilbringer mye tid med å leke med henne også altså, men iblant må man jo gjøre andre ting og). Når lundehunden er ute på gulvet sammen med valpen derimot plager valpen henne konstant, og om jeg ikke fysisk tar tak i valpen hvert 5. sekond for å stoppe henne i å kaste seg over lundehunden begynner hun å bjeffe og knurre og hoppe på/rundt lundehunden. I går var lundehunden på besøk hos foreldrene mine noen timer, og valpen var utrolig mye roligere..

Å la lundehunden ordne opp selv tror jeg ikke fungerer, hun er altfor snill (evt redd) til å gjøre annet enn å vise tenner og klype henne i øret, og det synes visst valpen er super underholdning.. :| Finnes det en måte å få de til å fungere sammen uten at jeg forfølger de døgnet rundt for å holde igjen valpen? Avledning fungerer kun så lenge jeg sitter på gulvet og leker og styrer med henne, så fort jeg reiser meg opp begynner hun å plage lundehunden igjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strippet gangen for alt som var til å spise, fylte med ben og litt leker og ga valpen fryst kong med mat i når jeg dro.

Min første hund så høres leiligheten og alt litt ut som deres. Hun klipte en! Pc ledning på hele sin karriere. Resten så stappet jeg en leke eller oksemuskel i munnen hennes med en gang hun var våken. Så avverget vi ting :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Aha ok :) Vel, om natten sover jo hundene uansett og da ligger de stille, og må de ut og tisse sier de jo ifra, så bur om natten ser jeg ikke problemet med. Når det kommer til bur på dagtid, de gangene jobbskiftene våre krasjer slik at valpen må være noen timer alene, vet jeg ikke hva han har tenkt. Når valpen slutter å ødelegge ting kan det jo tenkes burdøra kan stå åpen.

Men frem til valpen har lært at den ikke skal tygge på ledninger og slikt er det jo direkte farlig å la den gå fritt rundt uten oppsyn? For ikke å snakke om hvordan møbler og alt annet den får tak i kommer til å se ut.. Vi har et bad i andre etasje hvor det ikke finnes noe spesielt farlig for den/ting som kan ødelegges, men å stenge den inne der virker nesten verre enn å putte den i bur synes jeg. Men ja, det er vel et alternativ, i den destruktive fasen.

Hvordan gjør dere andre dette da, om dere ikke bruker bur på gnagesyke valper? Har dere et eget rom helt uten møbler som dere bruker til hund, eller ofrer dere sofaer og akvarier og TVer og det som er? :P

Nei, man bruker valpetiden til å lære dem å ligge rolig, ikke ødelegge ting og generell trening av av-knappen. Før i tiden brukte man overdrevent mye bur på brukshunder nettopp fordi de ble gærne av det.

Tilvenning til bur er bra, bruk av bur for å slippe oppdragelse og ødeleggelser er forkastelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Men sist så ville ikke vetrinæren ta biopsi fordi de da kan stikke akkurat på det området som det ikke er ondartet. Og motsatt. Måtte operere den bort også vet man om den er godarta eller ondartet.
    • Hei og hopp. jeg skal bytte for til min 10 mnd gamle finske lapphund. Hun er ekstremt sensitiv i magen, får lett diare. Ønsker et skånsomt og selvfølgelig næringstett for. Har per nå Purizon, og har vært fornøyd med det. Men tenker å prøve noe annet og se om magen blir mer stabil da. Vurderer enten Markus Muhle eller Købers. Har noen noen erfaringer med disse formerkene til sensitive hunder? setter pris på alle svar!:)
    • Nå tviler jeg på at det er spesielt farlig, hvis det var vanlige, små muffinspapir. Bare følg med på allmentilstanden. MEN, når det gjelder slike medisinske spørsmål om ting som kan være farlige så bør du alltid kontakte veterinær heller enn et tilfeldig nettforum, facebook, eller tilfeldige folk. Ta en telefon og spør, det kan redde livet til hunden din.
    • Hunden min klarte å spise tre muffinspapir i går når jeg var på toalettet.. papiret var soggy og mykt, men jeg blir jo bekymret. Hun har ikke kastet opp og bæsjet to fine bæsjer i dag . Formen hennes er også helt normal. Men hun hikket både i går og i dag, og jeg har aldri lagt merke til at hun har hikket før. Noen her som har erfaring med hund som har spist muffins/bakepapir😅 er det noe som pleier å komme ut av seg selv? Eller løses lett opp i magen? kan legge til at hun er bare 3.7 kg så ikke den største hunden.
    • Mitt inntrykk med working cocker er at de er slitsomme arbeidsjern med lite ro i kroppen. De vibrerer av energi. Kjøp deg en vanlig cocker og klipp den ned/ikke barber. Men vil ikke du ha en pelshund er det ganske safe å ikke kjøpe pelshund..  Vil ikke du ha jakthund... ikke kjøp en jakthund.  Ganske enkel matte    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...