Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette seg inn i en ny rase - kjennskap til linjer/helse/ mentalitet på cocker spaniel?


Zappa
 Share

Recommended Posts

Guest Bølla

@Pinglen - nå ser jeg litt av begge disse miljøene. Og der er en stor forskjell slik jeg opplever det: dachsfolka som ikke jakter har dachs som selskapshund og går tur langs kvartalet. ESS-folk som ikke jakter BRUKER likevel hundene aktivt i ulike sporter, som turhund, søk-og spor osv. Forde de er lett-dresserte og førerorienterte, så er de populære hunder blandt mange som liker et aktivt hundeliv, om enn ikke til jakt ev jakt alene.

Springeren er en jakthund. En dualutgave av denne hadde vært en jaktende springer, ikke en som går blodspor 4 ganger i året.

Kjøp gjerne en springer og delta på hundesporter så mye du vil, men så lenge du ikke jakter så vil du aldri få en dual-springer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet. Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttale

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og je

@Pinglen - nå ser jeg litt av begge disse miljøene. Og der er en stor forskjell slik jeg opplever det: dachsfolka som ikke jakter har dachs som selskapshund og går tur langs kvartalet. ESS-folk som ikke jakter BRUKER likevel hundene aktivt i ulike sporter, som turhund, søk-og spor osv. Forde de er lett-dresserte og førerorienterte, så er de populære hunder blandt mange som liker et aktivt hundeliv, om enn ikke til jakt ev jakt alene.

Det er nok riktig. Men uten at det sier noe mer om de sålaldt dual hundenes egnethet for jakt.

Jeg kjenner ikke rasen kjempegodt, men har sett og dømt et antall på spor opp gjennom åra. Mange er jo faste innslag på alle sporprøver i Norges land. Da hunder fra og i eie, av oppdrettere som har påståtte dual hunder. Vel er de fantastiske blodsporhunder, og eierene går garantert mer tur enn rundt kvartalet. Men de ser ikke akkurat ut som hunder som ville holde en jaktdag i det effektive og inntense søket en jaktende spaniel skal ha..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springeren er en jakthund. En dualutgave av denne hadde vært en jaktende springer, ikke en som går blodspor 4 ganger i året.

Kjøp gjerne en springer og delta på hundesporter så mye du vil, men så lenge du ikke jakter så vil du aldri få en dual-springer.

Jeg forklarte hvordan begrepet brukes.

Blodspor 4 gg per år vet jeg ikke hvor du tar fra..denne typen retorikk blir for meg veldig usaklig.

Og oppfordringen om "kjøp gjerne springer".... PRØV å være litt saklig så blir diskusjonene mer engasjerende for alle. Jeg jakter ikke og har ikke hund for å gå på jakt. Jeg er "bare" veldig aktiv på ymse fronter. Jeg kjøper forøvrig de hundene jeg vil uavhengig av hva du eller andre måtte mene om DET.

EOD for min del. Dette blir bare dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er uttrykket "dual purpose" bølla reagerer på her, altså. Og jeg er helt enig. Bikkja kan være så aktiv og brukandes du bare vil, men uten de opprinnelige jaktegenskapene som grunnpilar, blir det bare nok en eksteriøravlet hund :)

red: en dual purpose innen denne rasen, ville være hunder som både jaktet fulle dager, gjorde det bra på jaktprøver OG kunne hevde seg i utstillingsringen. Finnes det slike springere?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok riktig. Men uten at det sier noe mer om de sålaldt dual hundenes egnethet for jakt.

Jeg kjenner ikke rasen kjempegodt, men har sett og dømt et antall på spor opp gjennom åra. Mange er jo faste innslag på alle sporprøver i Norges land. Da hunder fra og i eie, av oppdrettere som har påståtte dual hunder. Vel er de fantastiske blodsporhunder, og eierene går garantert mer tur enn rundt kvartalet. Men de ser ikke akkurat ut som hunder som ville holde en jaktdag i det effektive og inntense søket en jaktende spaniel skal ha...

Man kan vel ikke si noe om en hunds egnethet for jakt før den er testet på jakt. Ev ved prøver som er konstruert for å avdekke den samme type jakt.

Som med bruks og L-tester.

Og som jeg fikk påminnet på seminar i går: hunder preges mye av sin erfaring. Så en hund som aldri har blitt brukt til jakt, bør få erfaringer m jakt før man kan si noe om iboende egenskaper.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er uttrykket "dual purpose" bølla reagerer på her, altså. Og jeg er helt enig. Bikkja kan være så aktiv og brukandes du bare vil, men uten de opprinnelige jaktegenskapene som grunnpilar, blir det bare nok en eksteriøravlet hund :)

red: en dual purpose innen denne rasen, ville være hunder som både jaktet fulle dager, gjorde det bra på jaktprøver OG kunne hevde seg i utstillingsringen. Finnes det slike springere?

Spør meg om 2-3 år når jeg kjenner miljøet godt nok.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Man kan vel ikke si noe om en hunds egnethet for jakt før den er testet på jakt. Ev ved prøver som er konstruert for å avdekke den samme type jakt.

Som med bruks og L-tester.

Og som jeg fikk påminnet på seminar i går: hunder preges mye av sin erfaring. Så en hund som aldri har blitt brukt til jakt, bør få erfaringer m jakt før man kan si noe om iboende egenskaper.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nettopp. Hvordan kan man da kalle springere for dual når ingen av dem jaktes med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan vel ikke si noe om en hunds egnethet for jakt før den er testet på jakt. Ev ved prøver som er konstruert for å avdekke den samme type jakt.

Som med bruks og L-tester.

Og som jeg fikk påminnet på seminar i går: hunder preges mye av sin erfaring. Så en hund som aldri har blitt brukt til jakt, bør få erfaringer m jakt før man kan si noe om iboende egenskaper.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nemlig. Og da blir det i beste fall svindel å selge "jakthunder" fra linjer hvor individene i flere generasjoner bakover hverken er testet eller brukt ;) Eller anntyde at de er gode jakthunder ved å slenge på fine uttrykk.. Kalle en spade for en spade er fint, synes jeg :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du har forstått "smaken" til verken meg eller andre. Så slike kommentarer er ganske unødvendig.

Nå har jeg faktisk ikke kommentert din smak.

Jeg har flere ganger poengtert at noen hunder er for grove for MEG. Hver oppdretter følger sin "tro" og gjør kombinasjoner deretter. Så må man jo følge sin magefølelse og finne riktig oppdretter for seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser det samme problemet på min rase. Her om dagen kom jeg over en annonse fra en oppdretter som tidligere har "skrytt av" at hundene ikke egner seg for trekk, at de plutselig har blitt gode trekkhunder. Jeg aner ikke om de hundene noen gang har sett en sele engang, men tviler på det...

Selv kaller jeg mine "brukbare til hobbytrekk" for det er de jo, det er jo det jeg gjør med dem. Men ikke søren om jeg tør markedsføre dem som "gode trekkhunder" fordi om de sikkert er det hvis du sammenligner med en helt uegnet en.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Man skal være ærlig med hva man har, til nå har jeg selv hatt bruks-sports kelpiekull. Det er det jeg har dokumentasjon på når det kommer til avlsdyr/linjer. Er de ute etter gjeterhunder så får de gå til noen som har produserer det.

Til neste år derimot bruker jeg linjer/foreldre som er godt dokumentert at fungerer som gjeterhunder, da kan de promoteres som det.

Alt for mange oppdrettere liker kalle seg for ting uten at det fins dokumentasjon på verken det ene eller andre. Det samme kommer til både jakt raser i forsjellige former, som bruks/tjeneste/gjeterhunder. Det hjelper ikke at ett enkelt individ som "popper" opp i ett ledd i 4 generasjon var "trippel-dulla-ulla" når det ikke fins noe annet sted.

Så for min del: ja som oppdretter klarer man etterhvert å se "igjennom" resultater og manglene resultater på bakgrunn av kjennskap til linjer.

Er man ute etter noe spesielt: sørg for at det fins flere individ og/eller søsken som kan dokumentere akkurat det du er ute etter. Men fortsatt er det valper og individ man kjøper, og det skal man heller ikke glemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp. Hvordan kan man da kalle springere for dual når ingen av dem jaktes med?

Nå er det nå ikke JEG som har funnet opp "begrepet" eller "Varianten", så det kan jeg ikke svare på. Annet enn hva jeg har oppfattet ligger i det som en forskjell mot andre "typer" eller"linjer", eller hva man nå velger å kalle det.

Men slik som JEG har opplevd springeren i den variantene jeg og de jeg kjenner har, som altså i springermiljøet kalles for "dual" eller "jaktspringer", lik det eller ei, så har jeg beskrevet de etter beste evne i og med at TS etterspurte en viss "type" hund.

Og nå spurte nå TS ikke etter jakthund primært heller.

(Avl og oppdrett og testing osv kan man diskutere til man blir blå. Ønsker man endring der så er det veldig dumt å polarisere, for det skyver bare "motparten" enda lenger bort fra hva man ønsker å oppnå.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemlig. Og da blir det i beste fall svindel å selge "jakthunder" fra linjer hvor individene i flere generasjoner bakover hverken er testet eller brukt ;) Eller anntyde at de er gode jakthunder ved å slenge på fine uttrykk.. Kalle en spade for en spade er fint, synes jeg :)

Jo, men mitt poeng var også at selv med de "rette aner", så kan man ikke garantere noe. Fordi der alltid vil være en naturlig spredning av alle egenskaper, også jakt og bruksegenskaper. Så man vet ikke før man får testet. Det er det ene.

Og det andre er at med en god trener/fører, så kan selv gråstein bli til gull. Og der er nok mye "iboende" også blandt "ikke-jakt-linjer" som man rett og slett ikke kjenner fordi man aldri har testet det eller trent på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, men mitt poeng var også at selv med de "rette aner", så kan man ikke garantere noe. Fordi der alltid vil være en naturlig spredning av alle egenskaper, også jakt og bruksegenskaper. Så man vet ikke før man får testet. Det er det ene.

Og det andre er at med en god trener/fører, så kan selv gråstein bli til gull. Og der er nok mye "iboende" også blandt "ikke-jakt-linjer" som man rett og slett ikke kjenner fordi man aldri har testet det eller trent på det.

Det kan skje rare ting, selv om utgangspunktet er det beste. Men det er sjelden. Enda mer sjelden er det at hunder fungerer optimalt om man ikke tar hensyn til egenskaper i avl. Som i å teste avlsdyra i hver eneste generasjon. Svake ledd i stamtavla, vil selvsagt kunne gi utslag mange ledd senere. Men avl er jo heldigvis ikke ren matte, da ville det vært kjedelig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp. Hvordan kan man da kalle springere for dual når ingen av dem jaktes med?

I alle dager? Hvor kommer denne påstanden fra? Det er mange springere som brukes på jakt, men et ytterst fåtall som konkurrerer. Det blir litt som med LP; mange trener LP mens et fåtall konkurrerer.

For å illustrere da: i kullet jeg hadde på min tispe er 3/8 brukt på jakt på fast basis, en er ettersøkshund, en har snart A-godkjenning for redningshund, en er utstillingschampion, osv. Er ikke dette et dual-purpose-kull så vet ikke jeg... Det er for drøyt å si at "ingen jaktes med", når hele tre hunder jakter fra et kull hvor jakt IKKE var hovedfokus (andre bruksegenskaper var). Hva tror du da om hunder fra kull hvor jakt er hovedpri?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å linke til spanielklubbens hjemmeside, men det jeg leser om ESS der er at det avles 2 varianter, show og working, det står ingenting om dual. Det skjønner jeg ikke...

Det er vel fordi det i realiteten ikke finnes noe dual-varianter innen rasen... Man har de springerne som ser ut som de er en blanding av kleiner münsterlender og cocker som man kaller jaktspringer og som tydeligvis avles for ulike arbeidsområder - også har du alle de andre som man ser på utstilling og som man også ser i en del andre hundesporter - på lik linje med de fleste andre raser som har en viss evne til å jobbe og som er pene nok til å stilles ut :ustol: .

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å linke til spanielklubbens hjemmeside, men det jeg leser om ESS der er at det avles 2 varianter, show og working, det står ingenting om dual. Det skjønner jeg ikke...

Det var fryktelig trist.. Jeg er ikke så ofte inne og leser rasebeskrivelsen til min egen rase, men dette er noe jeg vil ta opp med de om styret i NSK mener at virkelig skal stå. Regner med de har ment dual-purpose, men for all del - det kan hende klubben har funnet ut at man skal avle mer eller mindre kun mot show...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...