Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette seg inn i en ny rase - kjennskap til linjer/helse/ mentalitet på cocker spaniel?


Zappa
 Share

Recommended Posts

Klønete skrevet av meg, jeg mente enten eller. Jeg har riktignok ikke satt meg inn i avl av springer spaniel men kjenner to springere fra samme oppdretter hvor den ene er fra utstillingslinjer(?) og den andre er fra workinglinjer. Det er stor forskjell på de både i pelsmengde, aktivitet (arbeidsyst), størrelse i kropp og ørelengde. Sistnevnte har imponert stort i skogen.

Jeg må bare slå ett slag for working springer evt fra dual purpose, de er meget utholdende og førerorienterte. Kortere ører og mindre ragg enn utstillingsvarianten.

Jeg trente rundering hele sist uke med en slik og den holdt samme intensitet gjennom hver økt, imponerte meg stort. Det virker også som det er en god av-knapp på de.

Utfra disse innleggene får man inntrykk av at Lego er eksempel på det motsatte av den fra jaktlinjer som du har trent med.

Lego har ganske korte ører sammenlignet med en del andre ESS, han er moderat pelsa, han har stor arbeidslyst og er ikke spesielt stor ift rasestandard.

Der er en del ESS som ER "motsatt" av en fra jaktlinjer. Men slik jeg kjenner Lego, og slik eierne beskriver han, så er han ikke "motsatt".

Jeg har forøvrig Legos datter. Og henne er det fart i :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet. Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttale

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og je

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og jeg er ikke i tvil om at folk ser forskjell på de to hundene jeg nevnte uten å gå inn i debatt om det ene eller andre. At man finner den ene hunden hyppig i utstillingsringen og den andre hyppig i skogen mener jeg har noe med målet i avlen av de å gjøre.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og jeg er ikke i tvil om at folk ser forskjell på de to hundene jeg nevnte uten å gå inn i debatt om det ene eller andre. At man finner den ene hunden hyppig i utstillingsringen og den andre hyppig i skogen mener jeg har noe med målet i avlen av de å gjøre.

Nei jeg tok det ikke personlig. Men siden jeg kjenner hunden og regner med at en del andre også gjør det så ble sammenligningen veldig rar når akkurat denne ble brukt som eksempel.

Pelsen hans er forøvrig også veldig lettstelt ;):teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lego har vell ikke noe man kan kalle mye pelsstell :-) han har blant annet også en sønn som er aarbeidsom og en meget dugende sporhund. Herlige hunder med stødig gemytt!

Jeg liker vanlig springer best, gjerne av den aktive typen :-) jeg takler ikke vimsingen mange workings har og det er faktisk noe man også må tenke over når man velger linjer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lego har vell ikke noe man kan kalle mye pelsstell :-) han har blant annet også en sønn som er aarbeidsom og en meget dugende sporhund. Herlige hunder med stødig gemytt!

Jeg liker vanlig springer best, gjerne av den aktive typen :-) jeg takler ikke vimsingen mange workings har og det er faktisk noe man også må tenke over når man velger linjer...

Ja, den "vimsingen", ev intens jaktlyst som det også ofte er, passer bra for jegere. Men for de som skal ha en hund i konkurranse eller hobby-bruks-formål, passer nok dual/vanlig best. For de som ikke skal jakte, kommer ofte jaktlysten i vegen når man driver med andre "sporter".

Det som også er det negative med jaktvarianten er eksteriøret ift skjelettet. De har de fleste av dem feilstilling i skulder, og mange får tidlig artrose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og jeg er ikke i tvil om at folk ser forskjell på de to hundene jeg nevnte uten å gå inn i debatt om det ene eller andre. At man finner den ene hunden hyppig i utstillingsringen og den andre hyppig i skogen mener jeg har noe med målet i avlen av de å gjøre.

Bortsett fra i dette tilfellet hvor det såkalte working-kullet var en tjuvparring. Og det er ikke en ren working-kull, da det er en blanding mellom working (tispa) og dual-purpose (hannhunden). Hannhunden kommer fra linjer som ikke er de mest brukte innen bruks-delen av springer, så det er virkelig et "blandingskull". Men det lille jeg har hørt om avkommene, så høres det ut som om de har kommet til folk som er interesserte i å bruke hundene (litt mer enn hva som vanligvis blir vektlagt...), og at de fungerer bra til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Dual betyr at man tar vare på arbeidsegenskapene for rasen. En dual springer skal fungere godt på jakt, andre hundesporter er uvesentlige. Veldig mange påstår de er dual og har noen sporhunder i huset. Alle hunder klarer å bruke nesen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dual betyr at man tar vare på arbeidsegenskapene for rasen. En dual springer skal fungere godt på jakt, andre hundesporter er uvesentlige. Veldig mange påstår de er dual og har noen sporhunder i huset. Alle hunder klarer å bruke nesen..

Ja. De skal fungere på jakt. Være arbeidsvillige uten stress. Og ha av-knapp og være gode familiehunder. Og ha et eksteriør som er godt og funsjonelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet dere kjenner Lego så derfor ble han brukt som eksempel og spesielt fordi samme oppdretter hadde ett working kull. For meg som ikke vil ha pelstell overhode så er både cocker(har hatt det i 1 år) og springer fra utstillingslinjer helt uaktuelt pga det som er av pelsstell. TS ønsket heller ikke pelsstell så derfor nevnte jeg working springer og det holder jeg på som en god kandidat for TS.
Det er sørgelig om de skal ha enda mer pels enn i nevnte eksempel :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet dere kjenner Lego så derfor ble han brukt som eksempel og spesielt fordi samme oppdretter hadde ett working kull. For meg som ikke vil ha pelstell overhode så er både cocker(har hatt det i 1 år) og springer fra utstillingslinjer helt uaktuelt pga det som er av pelsstell. TS ønsket heller ikke pelsstell så derfor nevnte jeg working springer og det holder jeg på som en god kandidat for TS.

Det er sørgelig om de skal ha enda mer pels enn i nevnte eksempel :(

Jeg er altså ikke noe "pelsmenneske".

Og ble overrasket over hvor lite stell en god ESS -pels krever. Så hva en del TROR om det pelsstellet stemmer ikke med virkeligheten.

Cocker krever mye mer stell enn en gjennomsnittlig ESS-pels.

Jeg trener forøvrig regelmessig sammen med en fra det working-kullet. Og ser både ulikhetene og likhetene. De fra det kullet ble gode arbeidshunder. Samtidig vet jeg at enkelte veldig aktive eiere der ikke ønsker ren working neste gang, men enten blanding eller dual purpose. Fordi ren working både ofte har mye stress, og de har dette velkjente problemet med skuldre.

Det er en fordel å kunne litt om rasen før man uttaler seg veldig bombastisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar resten bli opp til TS, hvis h*n er like allergisk som meg i mot pelsstell så er working linjer å gå for både på cocker og springer.

Og som sagt: ESS har ikke så mye pelsstell som du tror utfra innleggene dine i denne tråden.

De working-blandingene du selv har nevnt i denne tråden krever like mye pelsstell som min :) Ev like lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også allergisk mot pelsstell, men legopels feks skulle jeg greid uten noe problem :-) samtidig opplever jeg at dual springer og vanlig springer er tryggere både på miljø og folk/andre hunder... Det er mitt inntrykk, i tillegg til vimsingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar resten bli opp til TS, hvis h*n er like allergisk som meg i mot pelsstell så er working linjer å gå for både på cocker og springer.

Jeg er ikke den største fan av mye pelsstell, men syntes det gikk greit med flaten. I vurderingen av cocker satte jeg amerikanerens pelsmengde som uaktuell, men til å leve med mtp engelsk cocker???

Da jeg gikk over på å undersøke ESS, fremsto de i positiv forstand mye mindre pelsen enn cockeren. Jeg har ved god hjelp av egen informasjonsinnhenting, kombinert med gode innspill fra dere Hundesonen-folk landet ned på at ESS med dual-linjer er det rette valget for meg.

Ellers er jeg mer enn middels opptatt av hund og ESS, så jeg koser meg med å lese deres ulike oppfatninger???

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For nysgjerrighets skyld, er det flere oppdrettere som blander dual- og utstillingslinjer? :)

Edit: gjelder ess.

Jeg forstår ikke spørsmålet :P men det kan hende er fordi jeg har en annen begrepsavklaring enn du har. :) I mitt hode er det meste som foregår av avl Norge på en linje*, hvor man enten kan helle mot bruks/jakt eller mer mot utstilling (og aldri deltar på noe aktivt med hundene). Det er ikke å blande selv om man bruker en tispe fra ene enden og hannhund fra andre. Menmen, det er nå min oppfatning da. :) Og dersom man ser det på den måten, vil veldig mange, kanskje de aller fleste, drive avl slik, fordi de aller fleste ønsker å ta vare på utseendet men også brukbarheten. Om det holder at bare den ene er bevist brukbar, vet jeg ikke, det kan virke sånn i mange tilfeller. Men så skal man ikke glemme at de aller fleste havner hos familier som ikke bruker de. Og dersom man er ute etter å bruke de til noe utover rasespesifikke ting (støtende jakt på fugl eller viltspor), så kan det med ett bli litt vanskeligere å finne noen som klaffer. Til sist har jo en god trener alt å si.

Edit: * linje henviser her altså til en strek, et kontinuum

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt forvirret. Jeg har alltid tenkt på springeren i Norge som utstillingsspringer. Hvis det er en dualspringer, hva er da en utstillingsspringer? De uten flekker som de liker i USA?

Slike man ser på Crufts, er de utstillingsspringere?

dogs_crufts_1291328c.jpg

2009-03-07---crufts-09-fina.jpg

Synes jo at de ser ut som de norske dualhundene?

Bildeeksempler mottas gjerne. :)

Må innrømme at jeg først fikk øynene opp for springeren etter at jeg flyttet til England hvor jeg ble kjent med jaktvarianten. Herlige hunder. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt forvirret. Jeg har alltid tenkt på springeren i Norge som utstillingsspringer. Hvis det er en dualspringer, hva er da en utstillingsspringer? De uten flekker som de liker i USA?

Slike man ser på Crufts, er de utstillingsspringere?

dogs_crufts_1291328c.jpg

2009-03-07---crufts-09-fina.jpg

Synes jo at de ser ut som de norske dualhundene?

Bildeeksempler mottas gjerne. :)

Må innrømme at jeg først fikk øynene opp for springeren etter at jeg flyttet til England hvor jeg ble kjent med jaktvarianten. Herlige hunder. :ahappy:

Du kan søke opp tråden jeg har laget om springer i rasepresentasjonen, så får du se bilder. Utstillingsspringer er de fra USA ja, uten flekker. Jakt er jakt, og dual er det imellom. Og sistnevnte disukteres nå som om den skulle være delt, hvor min mening er at den ikke er delt (det er tvert om denne varianten det avles på i norden). Delingen går på egenskapene, men det er ikke to så ulike typer at de ikke blandes, slik de andre ikke gjør. Jeg forsøkte å forklare hvordan det henger sammen i forrige post.

Edit: Jeg måtte visst lage nytt innlegg der, for de gamle bildene var muligens utgått på dato eller noe. :P

Endret av Huldra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke spørsmålet :P men det kan hende er fordi jeg har en annen begrepsavklaring enn du har. :) I mitt hode er det meste som foregår av avl Norge på en linje, hvor man enten kan helle mot bruks/jakt eller mer mot utstilling (og aldri deltar på noe aktivt med hundene). Det er ikke å blande selv om man bruker en tispe fra ene enden og hannhund fra andre. Menmen, det er nå min oppfatning da. :) Og dersom man ser det på den måten, vil veldig mange, kanskje de aller fleste, drive avl slik, fordi de aller fleste ønsker å ta vare på utseendet men også brukbarheten. Om det holder at bare den ene er bevist brukbar, vet jeg ikke, det kan virke sånn i mange tilfeller. Men så skal man ikke glemme at de aller fleste havner hos familier som ikke bruker de. Og dersom man er ute etter å bruke de til noe utover rasespesifikke ting (støtende jakt på fugl eller viltspor), så kan det med ett bli litt vanskeligere å finne noen som klaffer. Til sist har jo en god trener alt å si.

La oss si jeg ville hatt en ustillingsspringer men synes de er for grove, overvinklede og har alt for mye pels. Så ville jeg gjerne hatt etter en kombinasjon der en av foreldrene var av utststillingsvarianten og en av foreldrene var av dualtypen, rett og slett for å tone ned den overvinklede pelsballen littegrann. :)

Edit:

Eller er det sånn at oppdretterne konsekvent krysser show/show, dual/dual eller working/working?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si jeg ville hatt en ustillingsspringer men synes de er for grove, overvinklede og har alt for mye pels. Så ville jeg gjerne hatt etter en kombinasjon der en av foreldrene var av utststillingsvarianten og en av foreldrene var av dualtypen, rett og slett for å tone ned den overvinklede pelsballen littegrann. :)

Edit:

Eller er det sånn at oppdretterne konsekvent krysser show/show, dual/dual eller working/working?

Siden vi egentlig ikke har show i Norge, så er det slik at man stort sett avler dual med dual. Og jakt med jakt.

Krysninger mellom dual og jakt ersom regel uhell. Og de får stell-krevende pels de også. Mia, som jeg kjenner, har mer pels enn Lotta på ryggen og hodet. Lotta har litt mer underull på hasene og litt lenger pels på ører og anelse lenger på bryst enn hva Mia har.

Overvinklede er de sjelden - da er det oppstillingsbilder du tolker det utfra. De sliter heller med det motsatte - at de blir undervinklede - spesielt i forbena. Grove er de heller ikke, syns jeg - noen har en mer solid benstamme enn andre, og der er forskjeller i hvordan hodet er "skåret" osv mellom INDIVIDENE, ikke typene.

jaktvarianten (working) er i seg selv lite homogen, det er bare å sette seg ned og se gjennom ørten bilder av dem så registrerer man hvor lite homogene de er. Og som jeg gjentar til det kjedsommelige nesten - så sliter working/jakt-varianten med dårlig bygning - fordi det tas lite hensyn til eksteriør ved avl - og med dermed økt risiko for slitasjeskader/betennelser osv under bruk. ESS-opdretterne som har dual (eller "vanlig ESS" i Norge), er klar over at rasen sliter med skuldre (og jakt mye mer enn dual), så de er obs på det ved avl og valg av avlsdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si jeg ville hatt en ustillingsspringer men synes de er for grove, overvinklede og har alt for mye pels. Så ville jeg gjerne hatt etter en kombinasjon der en av foreldrene var av utststillingsvarianten og en av foreldrene var av dualtypen, rett og slett for å tone ned den overvinklede pelsballen littegrann. :)

Edit:

Eller er det sånn at oppdretterne konsekvent krysser show/show, dual/dual eller working/working?

Til din edit; det er det jeg prøver å si. Sjekk ut de nyeste postene i rasetråden for ESS ( http://hundesonen.no/forum/topic/17686-engelsk-springer-spaniel/page-2#entry1907741), så skjønner du at det er tre distinkte typer vi snakker om. Utstillingstypen har du nok sikkert aldri sett i Norge. Det som kalles dual-purpose er i varierende grad dual purpose, det kan vi derimot være enig om, og jeg tror det er i denne delen av rasen at du snakker om de ulike typene. Og det er innen denne delen av rasen jeg forsøkte i et tidligere innlegg å si at det finnes ulike grader av brukbarhet og skjønnhet, og at disse gradene blandes i ulik grad hos ulike oppdrettere, i et forsøk på å skape den "perfekte" springer for akkurat den oppdretteren. Så konklusjonen blir som i starten av tråden: skal man ha seg en springer, må man sette seg inn i hva man ønsker av hunden, og finne en oppdretter som har et syn sammenfallende med ditt.

Edit: Til din kommentar om overvinkling og grovhet: jo, det finnes overvinkla individer (spesielt i bakparten, sjelden i front), men disse kommer fra "de verste" utstillingslinjene innen dual, så da holder du deg jo borte derfra. Det er også blitt premiert tyngre og tyngre hunder de siste årene, noe som har ført til beinstammer en berner kan vær misunnelig på (hos noen, slett ikke alle). Dette er folk klar over, og oppdrettere ønsker selvsagt å unngå sånt, men noen avler jo naturlig nok på det, og derfor blir det slik. Grovheten har kommet de siste ti årene; da jeg fikk min tispe var hun en grov type, men nå er hun en spinkel type.. Hva sier det? Jeg synes også å se at mange grove hunder har mye løs hud, og man hører at huden "blafrer" når de rister seg. Det er et skikkelig dårlig tegn spør du meg. Skulle du hatt springer, kunne du diskutert dette med potensielle oppdrettere, du kunne møtt hundene, og du kunne vurdert ting selv. :) Du lærer mye av å høre hva folk vektlegger når de forteller om hundene sine. Og selv om mange liker å ha bilder av aktive hunder på hjemmesider, så vil en facebookside ofte avsløre hverdagen mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@

Pelsmengden varierer også innen dual.
Min har feks ikke mye mer pels enn hva irsk-setteren min har. Og det er IKKE en show-setter, men en ganske kortpelset jaktsetter. Jeg klipper og steller ørene på begge. Og potene og hasene. Og effilerer litt på bryst før utstilling ev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...