Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mamma og pappa har vanligvis Odin en måneds tid i løpet av vinteren, mens vi reiser til varmere strøk. I tillegg er vi såklart på besøk flere ganger i året.

Av ulike årsaker sover han i bur når han er hos dem, og går vanligvis og legger seg der selv når det nærmer seg natta. Vi bruker ikke bur hjemme, men han har et avslappet forhold til det. Pga fryktaggresjonen har jeg jobbet mye med at buret skal være et positivt sted å være, til bruk på treninger, kurs osv.

De siste par dagene de hadde ham nå i februar hadde han mast en del om natten. De hadde såklart tatt ham ut en tur, uten resultat. Etterpå hadde de åpnet buret så han kunne gå løs på kjøkkenet, med det resultatet at han stod og krafset på soveromsdøren deres. Til slutt hadde pappa gått på stua, sittet ved Odin i godstolen og latt ham sove på et pledd i sofaen (noe han strengt tatt ikke får lov til).

Da vi var her i påsken opplevde vi plutselig det samme. Når alle skulle legge seg begynte Odin med en slags knurrebjeffing i buret. Første natten fungerte det å sette buret på stua (her kan han absolutt ikke være løs pga forbudt stoffsofa og end del nips, og ikke minst vinduer med utsikt til nabokatta...). Andre natten bjeffet han der også, og endte på stua i annen etasje, der jeg satt en god stund i sofaen og ventet på at han skulle roe seg ned og legge seg til rette (da uten bur). Han gikk en god stund rundt og krafset og maste før han roet seg. I buret ble han liggende å bjeffe på samme måten. Tildekking av bur hjelper heller ikke.

Det er ikke "gneldrebjeffing" som han har når det kommer folk eller han jager en katt. Det er nesten mer en slags lekebjeffing med knurring, type knurrrr-bjeff, knurrrrr-bjeff.

Min første mistanke var mus i veggen, da foreldrene mine bor i ganske gammelt hus. Vi har kjøpt musejager, og problemet er der fortsatt (dessuten ser jeg det som lite sannsynlig at han hører mus i veggene like godt i alle rom, og aldri har reagert på det før nå).

Mistanke nummer to, han begynner å bli gammel, og er kanskje ikke like komfortabel med buret som han var før? Han legger seg jo der frivillig både dag og natt, men kanskje han har behov for å røre mer på det? Men ettersom han er veldig urolig når han er utenfor buret også, så er jeg usikker på den teorien.

Da begynner jeg å gå tom for teorier. Hunden er snart 9 år og rutinene hos mamma og pappa har vært de samme mesteparten av tiden. Det nye er lillesøster som har fått barn, men de har ikke vært her sammen med oss med unntak av denne helgen.

Jeg skal være her den neste uken, og har planer om å prøve litt forskjellige løsninger for "legging" og soving, men jeg blir sprø av å tenke på hva som kan forårsake dette. Noen gode idéer?

Han er forøvrig frisk og fin ellers.

Skrevet

Jeg får en litt følelse på at hunden har bare lært at folk står opp og gir han oppmekrsomhet når han gjør det.. Men det kan hende det er noe annet altså, men det var min første umiddelbar tanke.. spesielt hvis han har fått lov til å ligge steder om natten han egentlig ikke har lov til å sove ellers :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg får en litt følelse på at hunden har bare lært at folk står opp og gir han oppmekrsomhet når han gjør det.. Men det kan hende det er noe annet altså, men det var min første umiddelbar tanke.. spesielt hvis han har fått lov til å ligge steder om natten han egentlig ikke har lov til å sove ellers :P

Ja, det er jo naturlig å anta. Men det å sove i sofaen er ikke SÅ dyrebart for ham heller (og skjedde bare én gang). Og vi har vært nøye med å gi ham minst mulig oppmerksomhet på det, men klart, noe blir det.

Skrevet

Ja, det er jo naturlig å anta. Men det å sove i sofaen er ikke SÅ dyrebart for ham heller (og skjedde bare én gang). Og vi har vært nøye med å gi ham minst mulig oppmerksomhet på det, men klart, noe blir det.

Jeg skal ikke påstå noe som helst jeg altså, det var bare min første tanke.. Jeg vet ho ene min hadde lett holdt konsert hver eneste natt hun hvis det betydde vi sto opp og sa med henne i sofan slik at hun kunne sove der :P

Skrevet

Høres akkurat ut som det en av de eldste tispene her driver med når hun vil få gubben til å stå opp tidligere for å gi henne oppmerksomhet. (Sover ikke i bur den da, men i 2 etg)

Skrevet

Nå har jeg ikke hørt bjeffingen, men det jeg tenker når du skriver knurr-bjeff er sånn typisk usikker og/eller varsling på lyder de hører e.l. Varga boffer/bjeffer stort sett bare de gangene hun reagerer på noe, mens valpen har to måter å reagere på, viss det bare er litt så er det sånn murring og små "bjeff", viss det hun tar av litt mer så er det bare bjeff og høyere volum.

Sikker på at han ikke begynner å se eller høre dårligere?

Hva skjer om dere bare lar han ligge der uten noe oppmerksomhet? Slutter han da? Du kan jo godt prøve et større bur å se om det hjelper i tilfellet det er bare det at en eldre kropp trenger å ha litt mer plass å røre seg på innimellom.

Skrevet

Han slutter ikke ved ignorering, så lenge vi har greid å ignorere det ihvertfall. Men de siste par nettene har han bjeffet litt, og gitt seg ganske fort. Og ja, det er akkurat slik bjeffing som når de hører noe, derfor jeg først tenkte på mus.

Jeg har fundert litt på om han kan begynne å høre dårlig, men han kommer når jeg roper fra et annet rom. Det har vært noen småting på trening og ellers som har fått meg til å lure på det (plutselig dårlig respons på kommandoer han kan osv), men han hører om en smule faller i gulvet i etasjen over... :P

Dagens/nattens eksperiment er vaskerommet, med kurv, ikke bur. Større bur står på lista over alternativer å prøve ut, vi har jo et i Kovustørrelse stående.

Skrevet

Høres akkurat ut som det en av de eldste tispene her driver med når hun vil få gubben til å stå opp tidligere for å gi henne oppmerksomhet. (Sover ikke i bur den da, men i 2 etg)

OT: Jeg har ei som åpner en skuffe i kommoden og står og graver i den, når hun mener det er på tide å stå opp :aww: Hun vet jo det ikke er lov å grave på verken gulv eller dør.. :P

Men igjen, hun graver hver gang hun vil noe.. Er hun sulten, så graver hun på fordunken. Er det "feil" mat, så graver hun på fordunken.. Har hun lyst på snop, så graver hun på kommoden. Vil hun ha teppet du har, så graver hun på det.. vil hun ha oppmerksomhet, så graver hun på deg..

Veldig ironisk at jeg hater graving :lol:

Skrevet

Han slutter ikke ved ignorering, så lenge vi har greid å ignorere det ihvertfall. Men de siste par nettene har han bjeffet litt, og gitt seg ganske fort. Og ja, det er akkurat slik bjeffing som når de hører noe, derfor jeg først tenkte på mus.

Jeg har fundert litt på om han kan begynne å høre dårlig, men han kommer når jeg roper fra et annet rom. Det har vært noen småting på trening og ellers som har fått meg til å lure på det (plutselig dårlig respons på kommandoer han kan osv), men han hører om en smule faller i gulvet i etasjen over... :P

Dagens/nattens eksperiment er vaskerommet, med kurv, ikke bur. Større bur står på lista over alternativer å prøve ut, vi har jo et i Kovustørrelse stående.

Det kan ikke være at han begynner å bli litt dement da? For det at han ikke reagerer på kommandoene, men hører de (jeg mener; han må jo høre de når han er ved siden av deg på trening, dersom han hører at du roper fra et annet rom), tenker jeg er et tegn på noe demensgreier. Og når de da blir litt småforvirret, så kan de nok begynne å gjøre sånt. Husker en gammel hund jeg kjente en gang, han kunne plutselig stå midt på stua og bjeffe ut i lufta. Han så ikke så mye, og hørte ikke så mye, men hunder orienterer seg jo mest etter luktesansen. Eier konkluderte med at han var dement.

Skrevet

Han reagerer ikke på musejageren da? Jada, jeg veit at det står at det er ufarlig for husdyr, men betyr det nødvendigvis at han ikke kan høre det?

Skrevet

Han reagerer ikke på musejageren da? Jada, jeg veit at det står at det er ufarlig for husdyr, men betyr det nødvendigvis at han ikke kan høre det?

Dette varte i flere netter før vi fikk på plass musejageren, så jeg tror ikke det.

Og jeg håper han ikke begynner å bli dement... :no:

Skrevet

Hvis det er sånn musejager med lyd så hadde jeg skrudd den av mens hunden var inne.
Jeg reagerer på sånne - får intens hodepine som magisk blir borte det øyeblikket den er av (ja vi har testet med at jeg ikke visste at den sto på). Har også sett veldig rare reaksjoner fra en nabokatt på samme musejager...

Skrevet

Det er ikke musejager på lyd, og han har ikke reagert på den hjemme, eller endret noe adferd etter at vi fikk en hos mine foreldre. Jeg er forøvrig lydsensitiv selv, og merker den ikke.

Skrevet

Da er det jo greit. Kan ikke komme på noen god forklaring på endringen, annet enn kanskje mer behov for å ha kontroll på dere på eldre dager.

Skrevet

Det spøker i huset. Men har det tatt ham 8 år å oppdage det? :P

Kanskje de er litt våryr? :lol:

Du er sikker på at det ikke er noen som er litt nyforelsket i huset da? :lol: :lol:

Skrevet

Har også opplevd litt av det samme med en eldre hund. Sansene blir litt svekket, kanskje snikende demens som gjør at de blir litt usikre når de blir "forlatt" til seg selv? Ikke vet jeg. Min har i hvertfall hatt behov for mer nærhet og har vært stille med en gang hun har sett meg.

Skrevet

Kanskje de er litt våryr? :lol:

Du er sikker på at det ikke er noen som er litt nyforelsket i huset da? :lol: :lol:

Dette oppstod første gang nå når de passet ham i januar/februar, deretter da vi var på besøk i påsken, og et par ganger nå igjen i mai. Hadde det skjedd over ett besøkstilfelle kunne det vært lettere å finne en grunn til det.

Har også opplevd litt av det samme med en eldre hund. Sansene blir litt svekket, kanskje snikende demens som gjør at de blir litt usikre når de blir "forlatt" til seg selv? Ikke vet jeg. Min har i hvertfall hatt behov for mer nærhet og har vært stille med en gang hun har sett meg.

Han har laget samme bråket om noen har lukket burdøra en liten stund før de går og legger seg, så det passer heller ikke.

Men nå har buret stått på stua de siste tre nettene, uten en lyd. Selv om jeg mistenker at dette er noe som kommer og går litt (han var stille første natta i påska, lurer på om han var det nå også) så ser det ut til å fungere greit ihvertfall.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...