Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktgolden


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

@charlotte

Så med det sier du at de ikke klarer å håndtere stresset det er å bli belønnet med lek? Alle hunder trenger en balanse og regler. Om man bare hauser opp, så kan man få de aller fleste hunder stressa. Men gode gjeterhunder har ikke noe problem med å bli belønnet med baller, pipeballer, draleker osv om eier er bevisst på balansen mellom ro og å dra dem opp og lar hundene lære seg å veksle "modus". Mener du at jaktgolden har dårligere evne til dette?

Det er neppe det hun mener, for en stor del av retrieverjakt-arbeidet avhenger av at hunden raskt kan veksle mellom ro og aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har jo ikke hatt rasen i mer enn 1,5 år, men jeg er solgt. Jeg har fått det jeg ville i en hund. Selv om det var et utrolig sjokk å gå fra en middelaldrende, syk dalmis til turboen jeg har nå.

Føler jeg kan bidra med litt her. For det første kjenner jeg ikke en eneste jaktgolden som ikke også er familiehund. Litt av sjarmen med retrieverne er jo at de lett skrur seg av når det ikke skjer n

Jeg kommer sterkere tilbake over helgen, men klarer ikke la være å kommentere på dette med familiehunder. Jeg kjenner MANGE golden fra jaktlinjer som helt fint fungerer som vanlige familiehunder i lit

Guest Snusmumrikk

@MarieR (sitering funker ikke her nå)

Det er ikke min erfaring heller, at de ikke taklerbelønning med ball/pipeball, men det virka som det var det @charotte mente, så da må man jo spørre. De (hannene) jeg kjenner om stresser i trening blir veldig sjelden belønnet med lek fordi de ligger for høyt i stress utgangspunktet. De mangler konsentrasjon og fokus. De har akkurat samme problem ifht jakt (eller støre fordi apporter/dummyer drar dem mye mer opp enn godbitbeløninger). Men de er fine familiehunde (uten å trenge absurde mengder trening).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg svært liten kjennskap til jaktgolden, men om jeg skal sammenligne med tolleren så er problemet ofte at de ikke får lære det med å veksle mellom ro og action. For enkelte faller det seg helt naturlig, og eier/trener trenger ikke å tenke over det i spesielt stor grad. De hundene som derimot trenger hjelp til å beherske/ lære seg denne vekslingen blir fort "drittbikkjer" om de kun blir dratt opp og ikke får til å roe seg igjen. Hos enkelte må det faktisk læres, og det er det kanskje en del som ikke tenker over. Da ser jeg for meg at man også opplever en hund som styrer og stresser mye i hverdagen, og som kanskje også oppfattes som vanskelige og uhåndterlige for uerfarne eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som er høy på apporter er jo i 90% av tilfellene feiltrent i form av at fører har latt hunden bygge opp store forventninger uten å bryte av i treningen og gjøre ting mer uforutsigbart, tvinge hunden til å følge med deg for å få apportere. Hvis man jakter med hundene så får de en helt naturlig erfaring med å veksle mellom jobb og hvile. Men veldig mange trener bare på å jakte, og tenker ikke naturlig jaktsituasjoner når de legger opp øvelser, noen treninger ser ut som en konkurranse i å apportere flest mulige dummyer og skyte flest mulig skudd med 6millimetern.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg trener sammen med 5-6 jaktgolden på rundt 1 år, og 2-3 som er eldre. Det jeg ser er at de trenger mye trening, men at de er lettrente, og samarbeider godt med eier.

Jeg har ikke sett mye stress, men ja, det er fart i dem, og de må av og til begrenses litt og lære seg å ta det med ro. Likevel er det nok lettere å begrense en ivrig hund enn å jobbe opp en hund med lite fart og dårlig interesse. En 1-årig hannhund i klubben min fikk nettopp opprykk til elite i lydighet. Det er godt jobbet av både hund og eier, men de har brukt adskillige timer med trening for å komme dit, og eier er erfaren og målbevisst. Det er også en annen hannhund fra samme kull som har startet i lydighet. Sånn sett har ikke hannene vært verre enn tispene, heller bedre. Han fungerer også godt i jakttrening, men det har mye å si at eier har god kontroll og har mye innlært lydighet fra før.

Som jeg ser det, så krever en jaktgolden mye mer i hverdagen enn en vanlig golden. Og mye mer enn en vanlig Labrador også. Derfor bør ikke travle barnefamilier/personer anskaffe seg en hund som krever såpass mye, med mindre de har tid og energi til å gi hunden det den trenger. Jeg tror at disse hundene lett kunne blitt rastløse og stresset av å ikke ha nok å gjøre.

Jeg har en hund som er ganske lat, og kan sove mesteparten av dagen. Hun krever en liten tur for å være fornøyd. Så har jeg Labradoren, som aldri får nok trening. Han sover i 3 timer etter trening/tur, og da er han klar for mer. Etter 8 timers jaktkurs der han måtte konsentrere seg max, sov han også i 3 timer og våknet opp og ville ha mer. Det fikk han ikke, jeg var ferdig for dagen. Men det sier litt om kapasiteten til en vanlig Labrador, og en kan plusse på en hel del, så har man en jaktgolden. Det sier også mye om raseforskjeller. Tispa jeg har er listet som middels aktivitetsbehov, mens Labradoren er listet som høyt aktivitetsbehov. Det er noe jeg ser hver dag, for han har mye større behov for aktivitet enn hun har.

Han er en vanlig labrador, og han er rimelig aktiv. (Ikke si at en Labrador er lat og treg, for det er langt fra min erfaring) Han har mye fart i seg, og fungerer veldig bra på all slags trening, og særlig jakttrening. Men han krever langt fra så mye som en jaktgolden gjør, og han er lettere å begrense, for han har ikke like mye energi som må ut, ser det ut som.

Har også inntrykk av at jaktgolden krever mer enn jaktlabrador gjør. Så etter min mening er jaktgolden for spesielt interesserte, og ikke noen vanlig familiehund. Selvsagt KAN den være det, men den BØR ikke være det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...