Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktgolden


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

@charlotte

Så med det sier du at de ikke klarer å håndtere stresset det er å bli belønnet med lek? Alle hunder trenger en balanse og regler. Om man bare hauser opp, så kan man få de aller fleste hunder stressa. Men gode gjeterhunder har ikke noe problem med å bli belønnet med baller, pipeballer, draleker osv om eier er bevisst på balansen mellom ro og å dra dem opp og lar hundene lære seg å veksle "modus". Mener du at jaktgolden har dårligere evne til dette?

Det er neppe det hun mener, for en stor del av retrieverjakt-arbeidet avhenger av at hunden raskt kan veksle mellom ro og aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har jo ikke hatt rasen i mer enn 1,5 år, men jeg er solgt. Jeg har fått det jeg ville i en hund. Selv om det var et utrolig sjokk å gå fra en middelaldrende, syk dalmis til turboen jeg har nå.

Føler jeg kan bidra med litt her. For det første kjenner jeg ikke en eneste jaktgolden som ikke også er familiehund. Litt av sjarmen med retrieverne er jo at de lett skrur seg av når det ikke skjer n

Jeg kommer sterkere tilbake over helgen, men klarer ikke la være å kommentere på dette med familiehunder. Jeg kjenner MANGE golden fra jaktlinjer som helt fint fungerer som vanlige familiehunder i lit

Guest Snusmumrikk

@MarieR (sitering funker ikke her nå)

Det er ikke min erfaring heller, at de ikke taklerbelønning med ball/pipeball, men det virka som det var det @charotte mente, så da må man jo spørre. De (hannene) jeg kjenner om stresser i trening blir veldig sjelden belønnet med lek fordi de ligger for høyt i stress utgangspunktet. De mangler konsentrasjon og fokus. De har akkurat samme problem ifht jakt (eller støre fordi apporter/dummyer drar dem mye mer opp enn godbitbeløninger). Men de er fine familiehunde (uten å trenge absurde mengder trening).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg svært liten kjennskap til jaktgolden, men om jeg skal sammenligne med tolleren så er problemet ofte at de ikke får lære det med å veksle mellom ro og action. For enkelte faller det seg helt naturlig, og eier/trener trenger ikke å tenke over det i spesielt stor grad. De hundene som derimot trenger hjelp til å beherske/ lære seg denne vekslingen blir fort "drittbikkjer" om de kun blir dratt opp og ikke får til å roe seg igjen. Hos enkelte må det faktisk læres, og det er det kanskje en del som ikke tenker over. Da ser jeg for meg at man også opplever en hund som styrer og stresser mye i hverdagen, og som kanskje også oppfattes som vanskelige og uhåndterlige for uerfarne eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som er høy på apporter er jo i 90% av tilfellene feiltrent i form av at fører har latt hunden bygge opp store forventninger uten å bryte av i treningen og gjøre ting mer uforutsigbart, tvinge hunden til å følge med deg for å få apportere. Hvis man jakter med hundene så får de en helt naturlig erfaring med å veksle mellom jobb og hvile. Men veldig mange trener bare på å jakte, og tenker ikke naturlig jaktsituasjoner når de legger opp øvelser, noen treninger ser ut som en konkurranse i å apportere flest mulige dummyer og skyte flest mulig skudd med 6millimetern.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg trener sammen med 5-6 jaktgolden på rundt 1 år, og 2-3 som er eldre. Det jeg ser er at de trenger mye trening, men at de er lettrente, og samarbeider godt med eier.

Jeg har ikke sett mye stress, men ja, det er fart i dem, og de må av og til begrenses litt og lære seg å ta det med ro. Likevel er det nok lettere å begrense en ivrig hund enn å jobbe opp en hund med lite fart og dårlig interesse. En 1-årig hannhund i klubben min fikk nettopp opprykk til elite i lydighet. Det er godt jobbet av både hund og eier, men de har brukt adskillige timer med trening for å komme dit, og eier er erfaren og målbevisst. Det er også en annen hannhund fra samme kull som har startet i lydighet. Sånn sett har ikke hannene vært verre enn tispene, heller bedre. Han fungerer også godt i jakttrening, men det har mye å si at eier har god kontroll og har mye innlært lydighet fra før.

Som jeg ser det, så krever en jaktgolden mye mer i hverdagen enn en vanlig golden. Og mye mer enn en vanlig Labrador også. Derfor bør ikke travle barnefamilier/personer anskaffe seg en hund som krever såpass mye, med mindre de har tid og energi til å gi hunden det den trenger. Jeg tror at disse hundene lett kunne blitt rastløse og stresset av å ikke ha nok å gjøre.

Jeg har en hund som er ganske lat, og kan sove mesteparten av dagen. Hun krever en liten tur for å være fornøyd. Så har jeg Labradoren, som aldri får nok trening. Han sover i 3 timer etter trening/tur, og da er han klar for mer. Etter 8 timers jaktkurs der han måtte konsentrere seg max, sov han også i 3 timer og våknet opp og ville ha mer. Det fikk han ikke, jeg var ferdig for dagen. Men det sier litt om kapasiteten til en vanlig Labrador, og en kan plusse på en hel del, så har man en jaktgolden. Det sier også mye om raseforskjeller. Tispa jeg har er listet som middels aktivitetsbehov, mens Labradoren er listet som høyt aktivitetsbehov. Det er noe jeg ser hver dag, for han har mye større behov for aktivitet enn hun har.

Han er en vanlig labrador, og han er rimelig aktiv. (Ikke si at en Labrador er lat og treg, for det er langt fra min erfaring) Han har mye fart i seg, og fungerer veldig bra på all slags trening, og særlig jakttrening. Men han krever langt fra så mye som en jaktgolden gjør, og han er lettere å begrense, for han har ikke like mye energi som må ut, ser det ut som.

Har også inntrykk av at jaktgolden krever mer enn jaktlabrador gjør. Så etter min mening er jaktgolden for spesielt interesserte, og ikke noen vanlig familiehund. Selvsagt KAN den være det, men den BØR ikke være det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...