Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For en uke siden flyttet jeg og en venninna til Alanya, Tyrkia. Vi gikk rundt en dag her og møtte på flere løshunder. Noen tørr ikke å komme bort, mens andre var mindre sjenerte. Vi har kjøpt inn alt av hundemat og snacks til hundene, men vi kan ikke ta fra egen lomme hele tiden ettersom vi skal bo i Alanya de neste tre månedene.

Vi har opprettet en konto hvor andre kan legge inn donasjoner. Det trenger ikke å være et stort beløp, for alt smått kan skrapes sammen til ett eller annet. Alt av hjelp er hjertelig tatt imot. Vi håper å få nok til mat, og evt spare slik at vi kan gi hundegårder penger til medisin, disse hundegårdene blir sjekket opp av oss for de må holde en viss standard.

Jeg har skrevet en beskjed til en dame som heter Tulay, hun er kjent for å redde hunder her i Alanya, men hun kan så klart ikke redde alle. Jeg og min venninne vil gjerne gå rundt og mate disse dyrene, mer eller mindre hver dag. Etter tre måneder håper vi at vi har funnet de en boplass og i det minste at de har blitt litt mer friske.

Vi kommer til å legge ut bilder, oppdateringer fra Tulay/og de andre hundegårdene, og slikt ut på en blogg. Jeg kan legge til link til den senere i kveld ettersom jeg har planer i dag.

Vi skjønner at dette er noe som ikke virker helt sikkert, men vi gjør ikke dette for vår egen vinning. Vi gjør dette for å hjelpe hundene. Etter å ha sett med hvor lite respekt hundene her blir behandlet, så får jeg ondt i mamma hjertet mitt. Jeg er så glad hunden jeg bor med er i litt mer trygge Norge, min lille baby.

Uansett, jeg har postet et innlegg på facebook angående vårt møte med hundene og slikt. Det står på engelsk, men om noen sliter med å oversette så er det bare å spørre. Dere kan finne facebook innlegget her: https://www.facebook.com/emilieanniee/posts/364187757118846?notif_t=tagged_with_story

Vi håper virkelig dere kan hjelpe oss - som sagt, vi trenger ikke noe store beløp. Vi kjøper alt som trengs inn av hundemat, skåler og vann. Vi dokumenterer alt, og håper dere kan ha litt tillit til oss to ungdommer som prøver å gjøre vårt beste. :yes: Her har dere noen bilder fra igår:

post-15650-0-60623100-1431441768.jpg

post-15650-0-81837000-1431441773.jpg

post-15650-0-06851700-1431441778.jpg

post-15650-0-64442000-1431441801_thumb.j

post-15650-0-09543600-1431441805_thumb.j

Skrevet

Er det ikke dumt å begynne og fore hunder for å så forsvinne igjen etter 3 Mnd?

Fint at dere hjelper, men husk å ha dette i minnet også.. For det er nok ikke lett å finne hjem til disse på knappe 3 Mnd..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Er det ikke dumt å begynne og fore hunder for å så forsvinne igjen etter 3 Mnd?

Fint at dere hjelper, men husk å ha dette i minnet også.. For det er nok ikke lett å finne hjem til disse på knappe 3 Mnd..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Derfor tar vi kontakt med Tulay, slik at hun kan fortsette det vi begynner på nå :-) Aldri dumt å fore en hund. Vi har skjønt at det ikke er lett, men det er bedre å prøve enn å gjøre ingenting.

Skrevet

Er dette i regi av noen organisasjon, eller noe dere gjør på egenhånd? Enig med sistnevnte, det å begynne å fôre løshunder, for så å forsvinne etter tre måneder, er ikke nødvendigvis noen god idé. Jo, det er dumt å fôre en hund slik. Ikke minst fordi hundene vil samle seg disse stedene, og ikke nødvendigvis forsvinne igjen umiddelbart når dere reiser, og potensielt være til (ytterligere) bry for de lokale.

Hva er disse hundegårdene dere skal hjelpe? Hvilken kompetanse og forutsetninger har dere for å "godkjenne" disse?

Mye bedre om dere tar kontakt med en eksisterende organisasjon og bidrar til det arbeidet de faktisk allerede gjør, enn å starte noe dere ikke kan følge opp.

  • Like 2
Skrevet

Er dette i regi av noen organisasjon, eller noe dere gjør på egenhånd? Enig med sistnevnte, det å begynne å fôre løshunder, for så å forsvinne etter tre måneder, er ikke nødvendigvis noen god idé. Jo, det er dumt å fôre en hund slik. Ikke minst fordi hundene vil samle seg disse stedene, og ikke nødvendigvis forsvinne igjen umiddelbart når dere reiser, og potensielt være til (ytterligere) bry for de lokale.

Hva er disse hundegårdene dere skal hjelpe? Hvilken kompetanse og forutsetninger har dere for å "godkjenne" disse?

Mye bedre om dere tar kontakt med en eksisterende organisasjon og bidrar til det arbeidet de faktisk allerede gjør, enn å starte noe dere ikke kan følge opp.

Dette er noe vi startet på egenhånd. Ikke i form av noen organisasjon. Om du google Tulay så finner du ut at hun har reddet opptil flere hunder, og forhåpentligvis så vet hun om noen organisasjoner vi kan forbinde oss til, men mtp at det er så tidlig så har vi ikke fått svar fra noen enda.

De løs hundene vi allerede har møtt på, har holdt seg innenfor en del av Alanya. Fordi de allerede er knyttet til dit, men man merker at maten de får er ikke hundemat mtp at de driter ikke ordentlig.

Jeg har besøkt flere hundegårder i Norge, så jeg vet hvordan det skal ligge. Rensligheten av oppholdsplassen, dyrene og hva slags mat/rent vann de får/burde ha. Generelle tiltak som må til for at en hund skal kunne leve i Tyrkia. Redigert: for å ikke snakke om størrelsen av evt bur de er i, lyset, hvor mye frihet de har, sosialisering med andre hunder, måten de blir behandlet på av eierne/andre besøkende, og hvor renslig det er osv.

Vi tar kontakt med Tulay for å kunne ha noen å få hjelp fra med tanke på at vi vet ikke alt om Tyrkia eller de aller beste måtene å hjelpe dyrene på. Hun har god erfaring, og vi håper på å få samarbeide med henne.

Skrevet

Hva med å samarbeide med allerede eksisterende:

https://www.facebook.com/StreetAnimalsAlanya

http://animal.rescueme.org/tr

Her står det også en haug om den damen dere har vært i kontakt med: http://www.turkishliving.com/forums/alanya-forum/71578-animal-shelter-charity-group.html

Så ja. Engasjement er bra, men er enig i at det mest konstruktive for ettertiden vil være å samarbeide med noen som er der og alltid vil være der :)

Skrevet

Hva med å samarbeide med allerede eksisterende:

https://www.facebook.com/StreetAnimalsAlanya

http://animal.rescueme.org/tr

Her står det også en haug om den damen dere har vært i kontakt med: http://www.turkishliving.com/forums/alanya-forum/71578-animal-shelter-charity-group.html

Så ja. Engasjement er bra, men er enig i at det mest konstruktive for ettertiden vil være å samarbeide med noen som er der og alltid vil være der :)

Takk for linkene! Vi har stor tillit i at Tulay kan hjelpe oss med ettertiden :ahappy:

I mens vil vi gjerne bare hjelpe til slik som vi har mulighet til.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...