Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Er det noen her inne som jobber som dyrlegeassistent/sekretær? Fikk dere jobb uten utdanning.? Hvor mye er timelønn på? Angrer du på valget om å bli assistent =)

Fortell gjerne om din hverdag =)

Skrevet

Jeg jobber som assistent ved siden av veterinærstudiet. Jeg tjener ikke noe særlig penger på det (135 kr i timen). Jobben innebærer mye vasking, men jeg synes det er greit fordi jeg får en del faglig ut av det. Tror ikke det er så gode muligheter for å få jobb om man ikke har noe relevant utdanning. Tror jeg ville sett på dyrepleierstudiet om man er interessert i den type jobb, slikk at man er i stand til å overvåke anestesi, etc. :)

Skrevet

Jeg har jobbet på dyreklinikk, men det var i forbindelse med utdannelse som dyrepleier.

Trivdes veldig godt, men valgte å avbryte studiet da teoridelen var i Danmark, og jeg ikke trivdes der.

Lønnsmessig er det ikke så veldig god lønn.

Jeg tjener mer i min jobb på kundeservice hos en telefonileverandør, enn jeg ville tjent som utdannet dyrepleier. ;)

Skrevet

Ok . Takk for svar. Jeg ønsker bare å forhøre meg litt =)

Dersom noen jobber med dyrerelaterte yrker, kan dere si noe om hva dere tjener i timen og hva dere jobber med =) Hadde vore kjekt å vite. Eller det trenger heller ikke være dyrerelaterte yrker. Jeg er bare nysgjerrig =)

Jeg jobber nå som pakkerimedarbeider

Timelønn 180 kr + skifttilegg (husker ikke hvor mye dette er)

Skrevet

Joda, mulig uten utdannelse :)

Timelønna husker jeg rett og slett ikke, men jeg tjener nok til å eie egen leilighet, ha to hunder og ha det bra.

Dagene går i å ta telefon, hjelpe kunder med å finne riktig fôr (vi selger MYE fôr), ta betalt, ordne forsikringsoppgjør, hjelpe til med småtteri som røntgen, ta og kjøre blodprøver, gi medisiner med mer, samt at det er en del papirarbeid. I tillegg har jeg ansvaret for mer eller mindre alt av bestillinger til klinikken. Så, dagene går :)

@PsychoLynx har sikkert også noe å bidra med her :)

Skrevet

Joda, mulig uten utdannelse :)

Timelønna husker jeg rett og slett ikke, men jeg tjener nok til å eie egen leilighet, ha to hunder og ha det bra.

Dagene går i å ta telefon, hjelpe kunder med å finne riktig fôr (vi selger MYE fôr), ta betalt, ordne forsikringsoppgjør, hjelpe til med småtteri som røntgen, ta og kjøre blodprøver, gi medisiner med mer, samt at det er en del papirarbeid. I tillegg har jeg ansvaret for mer eller mindre alt av bestillinger til klinikken. Så, dagene går :)

@PsychoLynx har sikkert også noe å bidra med her :)

Mulig ja, men du jobber i samme kjede som meg så vidt jeg vet, og det er vel ikke akkurat mange som jobber i kjeden som ikke har utdannelse/holder på med utdannelsen sin. :)

Skrevet

Jepp. Assistent, har mye av de samme oppgavene som en dyrepleier, men har klart noe lavere lønn. Har selvsagt fått opplærng under praksisperioden. Gjør alt fra sårstell, vaksiner, prepper før operasjoner, assisterer under operasjoner, resepsjonsarbeid, kundebehandler, vasker, vasker og vasker. Tar meg av inneliggende pasienter. I tillegg er jeg hundefrisør med egen salong på klinikken. Spennende og givende jobb. Men tungt og krevende. Ville for øvrig ikke byttet slik forholdene er i dag :)

Skrevet

Ok . Takk for svar. Jeg ønsker bare å forhøre meg litt =) 

 

Dersom noen jobber med dyrerelaterte yrker, kan dere si noe om hva dere tjener i timen og hva dere jobber med =) Hadde vore kjekt å vite. Eller det trenger heller ikke være dyrerelaterte yrker. Jeg er bare nysgjerrig =)

 

Jeg jobber nå som pakkerimedarbeider

Timelønn 180 kr + skifttilegg (husker ikke hvor mye dette er) 

Som ufaglært så vil tro at du skal ha litt flaks å finne en annen jobb som tjener mer enn det du gjør nå ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Mulig ja, men du jobber i samme kjede som meg så vidt jeg vet, og det er vel ikke akkurat mange som jobber i kjeden som ikke har utdannelse/holder på med utdannelsen sin. :)

Nei, men så spurte vel ikke trådstarter om det var mengder av sånne jobber. Hun spurte om det var mulig å få jobb som ufaglært. Og det er det. Det er forresten ikke bare meg i kjeden som er ufaglært.

Det sto også et sted her om at ufaglærte assistenter tjener mindre enn DP, og det er ingen ting som tilsier at dette er en "regel".

Skrevet

Hadde ca 150 kr i timen da jeg assisterte for 10 år siden, preppet før operasjon, tok i mot kunder, gjorde innkjøp, men mest av alt vasking og sterilisering i oppstallingsburene og på operasjonsrom og undersøkelsesrom. Første dagen min måtte jeg flytte en avlivet gammel flatcoat til fryseren :-( Ble veldig emosjonell, det var noens hund og noen hadde vært veldig glad i den. Og der gikk jeg med hunden i "likpose". Behandlet den jo varsomt og tenkte at jeg må behandle den slik som jeg ville gjort med min egen hund, men ble en morbid første dag. Gav meg etter 1,5 år og la fra meg dyrepleier studiet. Var lite "redde søte kattunger" og mer "avlive påkjørt hund".

Skrevet

Hadde ca 150 kr i timen da jeg assisterte for 10 år siden, preppet før operasjon, tok i mot kunder, gjorde innkjøp, men mest av alt vasking og sterilisering i oppstallingsburene og på operasjonsrom og undersøkelsesrom. Første dagen min måtte jeg flytte en avlivet gammel flatcoat til fryseren :-( Ble veldig emosjonell, det var noens hund og noen hadde vært veldig glad i den. Og der gikk jeg med hunden i "likpose". Behandlet den jo varsomt og tenkte at jeg må behandle den slik som jeg ville gjort med min egen hund, men ble en morbid første dag. Gav meg etter 1,5 år og la fra meg dyrepleier studiet. Var lite "redde søte kattunger" og mer "avlive påkjørt hund".

Ja, det er nok veldig individuelt hvordan man takler en slik type jobb, for de fleste dyrene koser seg jo ikke akkurat på en klinikk. Når det gjelder avlivinger er jeg blitt ganske kynisk og klarer dermed lettere å fokusere på å støtte sønderknuste eiere. Men når eierne er gått så er det bare en død kropp som puttes i posen og fryses ned og så tenker jeg ikke mer over det. Når det er sagt så er følelsene litt annerledes om jeg kjenner til dyret og om det har vært et vennlig og trivelig individ. Da kan det gjøre vondt. Og jeg er jo ikke mer kynisk enn at om det hadde vært et av mine dyr så hadde det raknet fullstendig for meg. Det er rart med det. Men så lenge ikke ting blir for personlig så er det lettere å forholde seg profesjonell og "kald". (Altså ikke være kjølig mot eiere med sine elskede kjæledyr, men kald i forhold til det å knytte seg til hver enkel pasient.) Og selvsagt, selv om man holder en viss distanse til pasientene betyr det ikke at man ikke skal gjøre sitt ytterste for at hver enkelt pasient skal ivaretas og behandles på best mulige og skånsomme måte. Selv om man ikke er veldig emosjonell så er det godt å kunne hjelpe, pleie og støtte dyr som trenger det.

  • Like 2
Skrevet

Klarte ikke å legge fra meg alle inntrykkene når dagen var over, så byttet til IT i stedet :-) Lettere å holde avstand i det yrket, hehe.

Helt forståelig. Å jobbe på klinikk er ikke for alle, i likhet med alle andre jobber :)

Skrevet

Takker for svar . er interessant og høre erfaringer :ahappy:

synes det er synd at det er så lav betaling. Selv med utdannelse som dyrepleier så virker det som at lønna er ganske lav.. En skal jo kunne mye forskjellig når en jobber på klinikk.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...