Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering - for lav terskel?


Superbikkja
 Share

Recommended Posts

Jeg har lyst til å høre andres tanker og erfaringer i forbindelse med kastrering av hund. I følge loven er det bare lov til å kastrere når avgjørelsen tas ut fra den enkelte hunds helse og/eller velferd.

Mitt inntrykk er at det ofte er eiers velferd som står i fokus. Eier har kjøpt seg en hund de ikke klarer å trene eller håndtere, og velger å kastrering som løsning. "Hunden har prøvd kjemisk kastrering i et halvt år uten negative bivirkninger, og kirurgisk permanent løsning anbefales." I min bok er dette langt fra godt nok grunnlag. De fleste som har lyst til å kastrere gjør det fordi de vil ha en roligere hund. Hvorfor kjøper man seg da Border Collie, Schæfer, Jack Russel Terrier eller andre krevende raser som familiehund? Kan jeg amputere et bein på hunden min fordi den løper fra meg på tur?

Jeg blir oppriktig trist når jeg ser hva kastrering har gjort med de hundene jeg har hatt med meg. I forhold til de intakte hannhundene er de daffe, bedagelige, uten lyst, uten motor, uten vilje. De er mye mindre hund, rett og slett. (Men sikkert hyggelige for håpløse hundetrenere å ha med seg rundt.)

De kastrerte hundene blir ofte overvektige, uten at eier har lyst til å gjøre noe med det. "Det er jo en naturlig bivirkning", og tanken om at fedme ikke er et problem henger igjen hos mange. Hvor er velferden til hunden da? Hvor forsvarlig er det å utføre et kirurgisk inngrep som går utover hundens helse og velferd, fordi eier har tatt seg vann over hodet?

Jeg hadde ikke kastrert mine med mindre det sto om livet, og jeg tror at hvis folk hadde klart å oppdra bikkjene sine hadde kastrering pga atferd vært et ikke-eksisterende tema.

Kjør debatt!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 288
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Problemet er vel at alt for mange inkompetente mennesker skaffer seg hannhunder .

Da er hunden din i puberteten, og jeg ser faktisk ingen grunn til å ikke jobbe seg gjennom det. Ja, han har forandret seg, men det går over. Med at han er dominant, mener du at han prøver å ri på alt

Hopper kan styre sin egen brunstsyklus og kan bedekkes/parres omtrent hele året, men de velger som oftest sommer/våren å la hingsten bedekke grunnet egnet tid å ha føll, men en hingst vil alltid ønske

Jeg synes det har blitt mindre av kastrering pga "problemadferd" de siste par årene, folk har blitt mer obs på de negative konsekvensene. De dyrlegene jeg har vært hos har også vært mer nøye på at det faktisk skal være lovlig grunnlag for kastrering.

Jeg er veldig mot kastrering som løsning på problemadferd og for å "roe ned" hunder så lenge det ikke ligger noe hormonelt bak. Men jeg kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse av kastrerte hunder. En del familiehunder som blir lite brukt blir lett overvektige, men de miljøene jeg trener aktivt med hund så er det mange flotte og aktive kastrater. Jeg tør påstå at min Odin er et godt eksempel på det. Det handler nok mye mer om aktivitet og behandling av hunden å gjøre, enn selve kastreringen.

Hadde du ikke kastrert hundene dine dersom hormonelle problemer gjorde at de ikke hadde det bra i hverdagen? Uten at det stod om livet? Isåfall synes jeg ikke det er noe bedre enn å kastrere unødig, strengt tatt.

Det er fortsatt en vei å gå for å bli kvitt kastrering som en lettvint løsning på aktive unghunder, men jeg vet ikke helt hva man kan gjøre med det, annet enn å gå på veterinærene for å stramme inn praksisen (slik det er gjort, men sikkert ikke alle som følger opp det), og informere om de negative konsekvensene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det bør være opp til hver enkelt å avgjøre. Min hund, mitt valg. Vi har alle ulike ønsker av hvordan vi vil ha en hund. Jeg oppfatter ikke at det er mange som kastrerer, og de som gjør det har hatt problemer av ulikt slag. Jeg er ikke imot kastrering og mener det burde vært tillatt i Norge slik som i USA. Der er kastrering helt normalt og greit. Det er et mye større problem at folk får seg hunder som er feil utifra hva de selv kan gi og at folk ikke aktiviserer hundene sine.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg kastrerte min superenergiske JRT/BC-blanding var det ikke pga iboende energi og krevende aktivitetsnivå, for det satte jeg pris på, men pga uhelbredelig samkjønnsaggresjon mot både hunder og mennesker. Spesielt håpløs som hundetrener var jeg ikke, for jeg fikk jo til "alt annet" med ham, uten nevneverdige vansker. Han var ekstremt lettrent, men å venne ham til lukten av andre hanner fikk jeg ikke til, da han blokkerte fullstendig ved ferten, og utagerte så voldsomt som han hadde energi til. Han bet også flere menneskemenn.

Å legge opp hundeholdet på en slik måte at han kunne beholdes intakt var for vanskelig, da vi bor i byen, hvor folk som passerer på gaten plutselig strekker ut hånden for å spontanhilse, og idioter slipper de digre hannhundene sine i bymarka og på plenene, fordi de "må få utløp for litt energi, stakkar." Sånt blir fort et trivselsproblem for en med en svært samkjønnsaggressiv hund som blokkerer og utagerer, samme hvor mye bånd en holder "drittbikkja" si i.

Hunden ble mye roligere etter kastrering (i den grad en BC/JRT-blanding kan bli "rolig"), men det var nok godt for ham også å slippe å være så sint og på hugget hele tiden. Jeg synes ihvertfall han ble en gladere og jevnt over mer tilfreds hund som kastrat, uten at det endret arbeidsgleden hans.

Kastrering alene var ingen absolutt quick fix, men det gjorde det endelig mulig å avlede ham, og gjøre ham mottakelig for passeringstrening. Jeg ventet til han hadde passert tre år før han fikk chip. Da var jeg helt på randen etter å jobbet med problemet siden pubertet 2 uten det minste fremskritt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stadig flere av veterinærene i Norge utdannes i land hvor kastrering er anbefalt i langt større grad enn her - det gjøres nærmest rutinemessig. Jeg tror nok det er noe av årsaken til den økte forekomsten av kastrering. Og jeg er dundrende uenig i at eier skal kunne bestemme dette helt selv, uten å bli heftet av et regelverk.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det bør være opp til hver enkelt å avgjøre. Min hund, mitt valg. Vi har alle ulike ønsker av hvordan vi vil ha en hund. Jeg oppfatter ikke at det er mange som kastrerer, og de som gjør det har hatt problemer av ulikt slag. Jeg er ikke imot kastrering og mener det burde vært tillatt i Norge slik som i USA. Der er kastrering helt normalt og greit. Det er et mye større problem at folk får seg hunder som er feil utifra hva de selv kan gi og at folk ikke aktiviserer hundene sine.

Hva med avlen? Det ble diskutert i en annen tråd her for ikke lenge siden, jeg husker ikke hvilken. Hva skjer med grunnlaget for utvalget av avlshunder når "alle hunder" kastreres? Hva vet du da om hva som bor i hundene bakover i linjene? Er det nok med en eller to intakte hunder fra et kull for å vite hvordan resultatet på avlen blir? Når man ikke vet grunnlaget for kastreringen?

Er det greit å avle videre på en hund der samtlige søsken er kastrert pga. aktivitetsnivå eller adferdsproblemer?

Jeg er slett ikke sikker på svaret på alle disse spørsmålene selv, de er ikke ment hypotetiske.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt spurt om jeg ikke har tenkt på kastrering når unghunden har vært litt høyt og lavt. Jeg syns ikke det er god nok grunn til kastrering, skal det kastreres "bare fordi" syns jeg det burde skje før kjønnsmodning i alle fall. Men all den tid katter, hester og alle andre dyr kastreres så klarer jeg ikke å mene at hunden alene ikke skal bli det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har fått vesentlig bedre velferd etter å ha blitt kastrert. Livet hans er rett og slett bedre. Han oppfører seg helt som før kastreringen, bortsett fra at han ikke blir hysterisk av løpetisper. Som en bonus er han mindre anspent rundt andre hanner også.

Jeg mener at det å påstå at oppdragelse er et element i hvorfor jeg kastrerte, er helt bak mål. Ja, jeg kunne kanskje ha lært hunden å ligge i ro i sengen sin og ikke pipe (stikkord: kanskje) når han var stressa på grunn av løpetid, men det ville definitivt ikke økt velferden hans. Det ville bare medført at jeg hadde en hund som jeg måtte tvinge til å ligge i senga si i fire uker i strekk to ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har inntrykk begge veier jeg egentlig;

når staffen min var på undersøkelse hos vetrinæren når han var omkring 1 år ble jeg spurt om jeg ikke ville kastrere. Grunnlaget var rett og slett hvilken rase han var og at jeg burde forvente meg trøbbel med andre hanner dersom han fikk forbli intakt. Jeg takket pent nei. (Nå skal det nevnes at vetrinæren som foreslo det var australsk og var utplassert på et slags internship i Norge.)

Når staffen var 2,5 år ble vi igjen anbefalt å kastrere han pga. en kronisk forhudsbetennelse. Da jeg ringte litt rundt og forhørte meg om pris informerte alle de 4 klinkkene jeg kontaktet om at kastrering uten medisinsk grunn er ulovlig. Nå hadde jo vi en medisinsk grunn, så det var ikke et problem å få bestilt time, men fikk inntrykk av at alle klinikkene (Follo, Kolbotn, Holstad og Eiker) var ganske strenge på den biten, altså.

Har ikke merket noen forskjell på hunden hverken fysisk eller psykisk etter kastreringen - utenom at vi ikke har flekker med grønn gugge fra snoppen hans spredt over hele leiligheten lengre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det bør være opp til hver enkelt å avgjøre. Min hund, mitt valg. Vi har alle ulike ønsker av hvordan vi vil ha en hund. Jeg oppfatter ikke at det er mange som kastrerer, og de som gjør det har hatt problemer av ulikt slag. Jeg er ikke imot kastrering og mener det burde vært tillatt i Norge slik som i USA. Der er kastrering helt normalt og greit. Det er et mye større problem at folk får seg hunder som er feil utifra hva de selv kan gi og at folk ikke aktiviserer hundene sine.

Javisst, og når vi først er i gang, hvorfor ikke oppheve forbudet mot kupering? Jeg mener, fjerning av friske kroppsdeler er fjerning av friske kroppsdeler, samme hvor de kroppsdelene sitter hen, og det burde jo være opp til hver enkelt eier. Deres hund, deres valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pr nå tre kastrater: to kjemisk og ei kirurgisk. Den ene med kjemisk kommer vi nok til å prøve å la den gå ut og se hvordan han blir. Ser vi behovet igjen så kjemisk kastrer vi nok en gang til før vi eventuelt går inn kirurgisk. Den andre som er kjemisk kastrert er det pga prostata. Dette er en hund jeg i utgangspunktet sa "heller avlive enn å kastrere" pga tendenser til fryktagresjon. Men han har ikke på noen måte endret fryktaggresjone til det verre, han har blitt litt mer pinglete men heller det enn å gå på uten å spørre først. Men han tåler smerter dårlig og en rekonvales, selv etter noe så enkelt som kastrering, kommer vi til å prøve å unngå, så der kommer vi til å gå for kjemisk så lenge det er forsvarlig.

Tispa er kastrert pga hormonelle problemer og det løste 99% av problemene hennes.

Jeg har kastrert to ganger før i mine straks 20 år som hundeeier, og jeg opplevde faktisk at det var mye mer fokus på at kastrering ikke skal være lettvindt nå, med samtale med atferdspesialist (med skikkelig utdannelse, ikke egenerklært svadautdannet) og fokus på bivirkninger både mentalt og fysisk nå enn det var bare for noen få år siden da jeg kastrerte sist. Så jeg opplever at det faktisk er større fokus på å ikke kastrere "bare for å kastrere" med en gang det dukker opp atferdsproblemer av noe slag.

Så jeg kan jo bare svare for det jeg kjenner til nå, men nei, jeg syns ikke lenger det er for lav terskel, det var en periode det var "inn" å kastrere alt, men jeg tror at med de nye reglene for kastrering og konkurranser så vil vi se enda mindre av kastrering som enkel problemfixer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ærlig innrømme at om Sharo på sikt havner hos oss fulltid så ryker testiklene hans. Han er overkåt og jeg orker ikke en sånn type hannhund + tispe. Det hjelper ikke hvor mange ganger vi og Nico setter han på plass

Men det er bare hvis vi "arver" han..

I teorien er jeg i mot kasterering, men hormonelt arvegods gidder jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrering er en enkel operasjon, med kort rekonvalesens og sjeldent komplikasjoner, som rutinemessig utføres på andre dyr (katt, hest, smådyr - og for så vidt hund, i andre land). Jeg klarer bare ikke å se på det som noe helt for ****** altså, spesielt når det faktisk meget mulig kan hjelpe en hormonell hund mer enn trening kan.

Altså, med katter blir det fremstilt som nesten dyreplageri å i det hele tatt la katta ha løpetid, selv innekatter burde kastreres. Med hester begrenser man muligheten for flokkliv og de aller fleste er enig i at en hingst er langt mer hormonell og utilregnelig enn en vallak. Det er bare med hunder, i Norge, at det skal være så fælt med kastrering at bikkja heller får lide litt i noen år mens du prøver å trene vekk hormoner - kanskje livet ut, da kastrering egentlig er nesten like ille som avliving. Nei, det skjønner jeg ikke.

Jeg har ikke kastrerte hunder selv, og kommer ikke til å gjøre det ''bare fordi'', men jeg har ikke noe prinsipielt i mot det. :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrering er en enkel operasjon, med kort rekonvalesens og sjeldent komplikasjoner, som rutinemessig utføres på andre dyr (katt, hest, smådyr - og for så vidt hund, i andre land). Jeg klarer bare ikke å se på det som noe helt for ****** altså, spesielt når det faktisk meget mulig kan hjelpe en hormonell hund mer enn trening kan.

På hannhund ja, ikke nødvendigvis på tispe.

Altså, med katter blir det fremstilt som nesten dyreplageri å i det hele tatt la katta ha løpetid, selv innekatter burde kastreres. Med hester begrenser man muligheten for flokkliv og de aller fleste er enig i at en hingst er langt mer hormonell og utilregnelig enn en vallak. Det er bare med hunder, i Norge, at det skal være så fælt med kastrering at bikkja heller får lide litt i noen år mens du prøver å trene vekk hormoner - kanskje livet ut, da kastrering egentlig er nesten like ille som avliving. Nei, det skjønner jeg ikke.

Jeg har ikke kastrerte hunder selv, og kommer ikke til å gjøre det ''bare fordi'', men jeg har ikke noe prinsipielt i mot det. :)

Gi meg 1 god grunn til å kastrere friske hunder, som er overførbart til hvorfor vi rutinemessig kastrerer katter og hingster. Er hunder et halvt tonn digre dyr som blir småfriske å håndtere når de blir horny? Har hunder løpetid hver 3 uke hele våren, sommeren og noen ganger utpå høsten om de ikke blir paret? Løper hunder løs rundt i nabolaget og sloss med de andre hannhundene om retten til å pare seg med nabolagets tisper? Leveres det hele valpekull halve sommeren på veterinærklinikker fordi folk ikke syns det var noe koselig å ha valper lenger, og blir ikke kvitt de, sånn som det gjøres med katter?

Det er ikke snakk om å "trene vekk hormoner", men pubertet er en fase, ikke en sykdom. Er det et faktisk problem med overproduksjon av hormoner, så skal man selvsagt vurdere kastrering, men å være i pubertet og i en hormonell fase, er ikke det samme som overproduksjon, og kastrering er ingen løsning på at at du ikke har gidda å gjøre jobben din og oppdratt bikkja før den ble pubertetslus.

Så har vi det som Simira nevnte, hva med genpoolen på hunder? I en diskusjon fnyser folk over maratonbruk av hanner og innsnevring av genpooler fordi alle bruker samme hanner, og i diskusjoner som denne så skal man rutinemessig kastrere hannhunder så sant man ikke er spesielt interessert i å ha intakt hannhund.. For det vil jo være et superpluss for sunn raseavl at utvalget av hanner innsnevres enda mer..

Jeg er veldig prinsippelt i mot kastrering, i tilfelle noen var i tvil. Det er en lettvint-løsning på et fantasi-problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hannhund ja, ikke nødvendigvis på tispe.

Gi meg 1 god grunn til å kastrere friske hunder, som er overførbart til hvorfor vi rutinemessig kastrerer katter og hingster. Er hunder et halvt tonn digre dyr som blir småfriske å håndtere når de blir horny? Har hunder løpetid hver 3 uke hele våren, sommeren og noen ganger utpå høsten om de ikke blir paret? Løper hunder løs rundt i nabolaget og sloss med de andre hannhundene om retten til å pare seg med nabolagets tisper? Leveres det hele valpekull halve sommeren på veterinærklinikker fordi folk ikke syns det var noe koselig å ha valper lenger, og blir ikke kvitt de, sånn som det gjøres med katter?

Det er ikke snakk om å "trene vekk hormoner", men pubertet er en fase, ikke en sykdom. Er det et faktisk problem med overproduksjon av hormoner, så skal man selvsagt vurdere kastrering, men å være i pubertet og i en hormonell fase, er ikke det samme som overproduksjon, og kastrering er ingen løsning på at at du ikke har gidda å gjøre jobben din og oppdratt bikkja før den ble pubertetslus.

Så har vi det som Simira nevnte, hva med genpoolen på hunder? I en diskusjon fnyser folk over maratonbruk av hanner og innsnevring av genpooler fordi alle bruker samme hanner, og i diskusjoner som denne så skal man rutinemessig kastrere hannhunder så sant man ikke er spesielt interessert i å ha intakt hannhund.. For det vil jo være et superpluss for sunn raseavl at utvalget av hanner innsnevres enda mer..

Jeg er veldig prinsippelt i mot kastrering, i tilfelle noen var i tvil. Det er en lettvint-løsning på et fantasi-problem.

Vel, det er tydeligvis bare hos hunder det er en særlig stor risiko for hunnkjønn da. Har akkurat kastrert hunnkatta mi, hun våknet til i løpet av et par timer, har ikke vist noen tegn til smerte og får gå ut på mandag (etter 10 dager). Det er ikke en risikooperasjon. Jeg synes det er galskap å fremstille kastrering som så utrolig farlig og som noe som endrer personligheten til bikkja til det negative, når man faktisk kan se på andre dyr, se på andre land, se at - nei, sånn er det faktisk ikke. Selv om behovet ikke er like stort for hund som for andre dyr, så kan man jo faktisk se det for hva det er.

Det går an å faktisk lese det jeg skriver da, jeg er ikke for rutinemessig kastrering. :) Men det er faktisk ikke verre for hunder enn for andre dyr, så det er jo utrolig hyklersk å dømme noen nord og ned om de kastrerer bikkja og samtidig applaudere at de kastrerer katta.

Jeg er også med på å se om det går over når hunden blir voksen, helt greit. Men at kastrering liksom er siste skritt før avliving f.eks. synes jeg er drøyt, ille er det faktisk ikke. De fleste med katt og hest kan skrive under på at dyra blir roligere og kommer bedre overens med både samme og motsatte kjønn i etterkant - det er, igjen, bare med hund man liksom risikerer å få veike dyr med masse issues.

Og til det siste, ikke lat som om det er et problem... Det er relativt få som har store problemer knyttet til hormoner. For det andre blir det vanligvis sett på som ganske teit på sonen dersom herr Ola Nordmann vil avle eller låne ut bikkja til avl uten å ha peiling eller noe å vise til - men nå er det altså nødvendig? Nå kan ikke Ola kastrere sin superhormonelle hund fordi hunden burde brukes til avl? :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er tydeligvis bare hos hunder det er en særlig stor risiko for hunnkjønn da. Har akkurat kastrert hunnkatta mi, hun våknet til i løpet av et par timer, har ikke vist noen tegn til smerte og får gå ut på mandag (etter 10 dager). Det er ikke en risikooperasjon. Jeg synes det er galskap å fremstille kastrering som så utrolig farlig og som noe som endrer personligheten til bikkja til det negative, når man faktisk kan se på andre dyr, se på andre land, se at - nei, sånn er det faktisk ikke. Selv om behovet ikke er like stort for hund som for andre dyr, så kan man jo faktisk se det for hva det er.

Kastrering på hundyr er en stor operasjon, og ikke risikofri. Ingen operasjoner er det. Somregel går det bra, men noen ganger går det galt. Jeg holdt på å miste ei hukatt pga kastrering, alle innvendige stinga gikk opp og siden de utvendige holdt så så jeg det ikke før katten selv begynte å dra underhuden ut av kastreringssåret. Tør ikke engang forestille meg hvor ufattelig vondt det må ha vært for henne. Hun overlevde med nød og neppe, men var stunder der jeg vurderte å dra til vet. med henne og be dem la henne slippe. Det er helt klart mye enklere på hanner.

Jeg er for rutinemessig kastrering av katter av en grunn: overpopulasjon. Har sittet som fosterhjem for db og holdt regelrett på å drukne i kattunger, og enda måtte jeg si nei til flere. Hadde vi hatt samme problem med hunder så hadde jeg nok vært for rutinemessig kastrering der og gitt.

På kaniner så er det mange veterinærer som nekter å kastrere hunkaniner pga risikoen for komplikasjoner.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrering på hundyr er en stor operasjon, og ikke risikofri. Ingen operasjoner er det. Somregel går det bra, men noen ganger går det galt. Jeg holdt på å miste ei hukatt pga kastrering, alle innvendige stinga gikk opp og siden de utvendige holdt så så jeg det ikke før katten selv begynte å dra underhuden ut av kastreringssåret. Tør ikke engang forestille meg hvor ufattelig vondt det må ha vært for henne. Hun overlevde med nød og neppe, men var stunder der jeg vurderte å dra til vet. med henne og be dem la henne slippe. Det er helt klart mye enklere på hanner.

Jeg er for rutinemessig kastrering av katter av en grunn: overpopulasjon. Har sittet som fosterhjem for db og holdt regelrett på å drukne i kattunger, og enda måtte jeg si nei til flere. Hadde vi hatt samme problem med hunder så hadde jeg nok vært for rutinemessig kastrering der og gitt.

På kaniner så er det mange veterinærer som nekter å kastrere hunkaniner pga risikoen for komplikasjoner.

Det er en rutineoperasjon. Selvsagt er det ikke risikofritt, men du skal ha ganske uflaks for å oppleve farlige komplikasjoner. Et enkelttilfelle her og der har ikke noe å si sånn sett.

Igjen, jeg er heller ikke for rutinemessig kastrering av hund, men jeg synes det er fryktelig hvor dømmende folk kan være fordi noen velger å kastrere. Selv om behovet ikke er like stort, er selve risikoen av operasjonen, selve risikoen for negativ atferdsendring - vel, den er jo ikke noe større enn for andre dyr. Man kan ikke sitte å si at hannkatten min vil bli roligere og mer harmonisk samtidig som man sier at hannbikkja vil bli veik og redd, det er ikke sånn det funker.

Du har sikkert rett angående smådyr, begynner å bli en stund siden jeg har hatt det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er tydeligvis bare hos hunder det er en særlig stor risiko for hunnkjønn da. Har akkurat kastrert hunnkatta mi, hun våknet til i løpet av et par timer, har ikke vist noen tegn til smerte og får gå ut på mandag (etter 10 dager). Det er ikke en risikooperasjon. Jeg synes det er galskap å fremstille kastrering som så utrolig farlig og som noe som endrer personligheten til bikkja til det negative, når man faktisk kan se på andre dyr, se på andre land, se at - nei, sånn er det faktisk ikke. Selv om behovet ikke er like stort for hund som for andre dyr, så kan man jo faktisk se det for hva det er.

Det er jo bare bullshit, det er et stort inngrep med risikoer å kastrere hunndyr, hvorfor skulle du ellers måtte holde katta di inne i 10 dager etter operasjonen? Det er ikke som på hanner, der man snitter gjennom et hudlag og drar ut testiklene, man går inn i magen og tar ut et forholdsvis stort organ.

Det går an å faktisk lese det jeg skriver da, jeg er ikke for rutinemessig kastrering. :) Men det er faktisk ikke verre for hunder enn for andre dyr, så det er jo utrolig hyklersk å dømme noen nord og ned om de kastrerer bikkja og samtidig applaudere at de kastrerer katta.

Hyklersk? Har vi de samme problemene med løsbikkjer og masseavlivning av valper vært år, sånn som vi har med katter? Nei, det har vi ikke. Har ikke sagt noe om at det er verre for hunder enn for katter jeg, jeg har sagt det er andre grunner, og på katter så er overpopulasjon et problem, det er det ikke på hunder.

Jeg er også med på å se om det går over når hunden blir voksen, helt greit. Men at kastrering liksom er siste skritt før avliving f.eks. synes jeg er drøyt, ille er det faktisk ikke. De fleste med katt og hest kan skrive under på at dyra blir roligere og kommer bedre overens med både samme og motsatte kjønn i etterkant - det er, igjen, bare med hund man liksom risikerer å få veike dyr med masse issues.

Du misser poenget mitt. Poenget mitt er at folk velger å kastrere fordi de syns at pubertet og hormoner er slitsomt fordi de ikke har gidda å gjøre en jobb med oppdragelsen før bikkja ble pubertetslus. Da er det å snippe baller en ****** enkel løsning på et latmannsproblem. Jeg gidder ikke å gjenta forskjellen på hest, katt og hund og hvordan det holdes jeg, jeg går ut fra at du fikk det med deg i forrige innlegg.

Og til det siste, ikke lat som om det er et problem... Det er relativt få som har store problemer knyttet til hormoner. For det andre blir det vanligvis sett på som ganske teit på sonen dersom herr Ola Nordmann vil avle eller låne ut bikkja til avl uten å ha peiling eller noe å vise til - men nå er det altså nødvendig? Nå kan ikke Ola kastrere sin superhormonelle hund fordi hunden burde brukes til avl? :P

Okay, og du leiter etter hannhunder i avl ofte, så du veit at det ikke er et problem? Flere hanner jeg har sett på og vært interessert i har vært kastrerte fordi veterinærklinikker i Sverige har kjørt kastreringskampanjer ala det vi har på katt i Norge, og eieren har tenkt at deres hannhund er jo ingen avlshund, FØR bikkja har blitt voksen.

Og du burde følge din egen oppfordring: det går an å faktisk lese det jeg skriver da, jeg sa at om overproduksjon av hormoner er et problem, så skal man selvsagt vurdere kastrering. Men det fordrer at man faktisk sjekker at det er en overproduksjon av hormoner, ikke bare går ut fra det fordi at bikkja plutselig kom i pubertet og ble litt smådøv en periode. Det er ikke overproduksjon av hormoner som har vært grunnen til at noen av de hannene jeg har sett på har blitt kastrert, det har vært hundeeiere som har ment at deres hunder ikke trenger testikler, for det er så slitsomt å være hannhund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som digresjon til startinnlegget: Mine to kjemiske kastrater er verken daffe, late, uten vilje eller uten motor. Overvektige er de heller ikke. Den eldste har vært kjemisk kastrert i noen år nå, og skal få han kirurgisk kastrert før denne dosen med kjemisk går ut. Yngste skal jeg se litt ann, blir trolig noen flere runder kjemisk på han før jeg bestemmer noe der

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare bullshit, det er et stort inngrep med risikoer å kastrere hunndyr, hvorfor skulle du ellers måtte holde katta di inne i 10 dager etter operasjonen? Det er ikke som på hanner, der man snitter gjennom et hudlag og drar ut testiklene, man går inn i magen og tar ut et forholdsvis stort organ.

Hyklersk? Har vi de samme problemene med løsbikkjer og masseavlivning av valper vært år, sånn som vi har med katter? Nei, det har vi ikke. Har ikke sagt noe om at det er verre for hunder enn for katter jeg, jeg har sagt det er andre grunner, og på katter så er overpopulasjon et problem, det er det ikke på hunder.

Du misser poenget mitt. Poenget mitt er at folk velger å kastrere fordi de syns at pubertet og hormoner er slitsomt fordi de ikke har gidda å gjøre en jobb med oppdragelsen før bikkja ble pubertetslus. Da er det å snippe baller en ****** enkel løsning på et latmannsproblem. Jeg gidder ikke å gjenta forskjellen på hest, katt og hund og hvordan det holdes jeg, jeg går ut fra at du fikk det med deg i forrige innlegg.

Okay, og du leiter etter hannhunder i avl ofte, så du veit at det ikke er et problem? Flere hanner jeg har sett på og vært interessert i har vært kastrerte fordi veterinærklinikker i Sverige har kjørt kastreringskampanjer ala det vi har på katt i Norge, og eieren har tenkt at deres hannhund er jo ingen avlshund, FØR bikkja har blitt voksen.

Og du burde følge din egen oppfordring: det går an å faktisk lese det jeg skriver da, jeg sa at om overproduksjon av hormoner er et problem, så skal man selvsagt vurdere kastrering. Men det fordrer at man faktisk sjekker at det er en overproduksjon av hormoner, ikke bare går ut fra det fordi at bikkja plutselig kom i pubertet og ble litt smådøv en periode. Det er ikke overproduksjon av hormoner som har vært grunnen til at noen av de hannene jeg har sett på har blitt kastrert, det har vært hundeeiere som har ment at deres hunder ikke trenger testikler, for det er så slitsomt å være hannhund..

Fordi det faktisk er et snitt med sting som skal heles? 10 dager er jo ingenting, null smerter etter to dager er jo ingenting, en operasjon som alle veterinærer gjør i hytt og pine der det sjeldent oppstår farlige komplikasjoner er jo alt annet enn en risikooperasjon.

Gaah, ja, det er sinnssykt hyklersk! Selv om det generelt sett er mindre behov for å kastrere bikkjer så er det jo ikke slik at man plutselig utsetter dyret for en skjebne verre enn døden, mens for at annet dyr gjør man det en tjeneste, herregud. Ta det for hva det er, en operasjon med relativt liten risiko der evt. atferdsendringer er like for alle dyr, ferdig.

Jeg vet de fleste her inne ser på det som en negativ ting at folk legger ut annonser der de vil bruke bikkjen sin til avl/leie ut hannhunden sin uten å ha peiling på hvorvidt de har et bra individ eller ei. Hvis man velger å kastrere bikkja antar jeg man ikke har planer om å avle og dermed ikke hadde brukt så mye tid på utstilling, helsesjekker, mentalsjekker og alt det der som gjerne skal være på plass før de avles på da. Og uansett - det er jo eiers valg? Om eier heller vil kastrere enn å avle så er det jo ingen som kan bestemme det for h*n?

Da er vi vel nesten enige da, og det første innlegget du skrev var overflødig/burde ikke vært rettet mot meg i det hele tatt.

Selv kjenner jeg svært få med kastrerte hunder, og de som har gjort det har hatt gode grunner. Dumt du kjenner mange som kastrerer av ''dårlige grunner'', men jeg tror neppe bikkjene lider uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På kaniner så er det mange veterinærer som nekter å kastrere hunkaniner pga risikoen for komplikasjoner.

Det handler mer om at det er de færreste veterinærer som har kunnskapen til å kastrere kaniner. Risikoen ved å kastrere hunnkaniner er ikke spesielt høy om man vet hva man holder på med.Det er jo alltid en risiko forbundet med operasjoner, men de veterinærene som er gode på kanin ser på kastrering av hunnkanin som en rutineoperasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngste skal jeg se litt ann, blir trolig noen flere runder kjemisk på han før jeg bestemmer noe der

Det er en helt annen sak som jeg ikke er sikker på hva jeg synes om. Hva er hensikten med å ha i hunden kjemiske stoffer på den måten gjentatte ganger? Det kan ikke være særlig behagelig for hunden å ha disse bølgene som de jo får når chippen settes og gradvis går ut. For å avdekke om det er hensiktsmessig å kastrere, og unngå eventuelle risikoer med tanke på fryktadferd, ja, men jeg har inntrykk av at flere gjør dette bare fordi det er praktisk, omtrent som beskrevet i startinnlegget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler mer om at det er de færreste veterinærer som har kunnskapen til å kastrere kaniner. Risikoen ved å kastrere hunnkaniner er ikke spesielt høy om man vet hva man holder på med.Det er jo alltid en risiko forbundet med operasjoner, men de veterinærene som er gode på kanin ser på kastrering av hunnkanin som en rutineoperasjon.

Godt mulig, det dukker hvertfall relativt ofte opp innlegg på fb om veterinærer som ikke kastrerer hunkaniner og kaniner som dør av komplikasjoner etter operasjoner/narkose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man skal anta at det er en grunn til kjønnsorganer er der, at de har en funksjon. Jeg er imot kastraksjon med mindre det er et medisinsk problem, som gjentatt innbilt svangerskap, kreft i testikler, faktisk overhormonell tilstand, osv. Hunder er dyr vi i stor grad kan kontrollere, og hvis man ikke takler litt pubertet så burde man satse på voksen omplasseringshund og ikke en valp. Hvis bikkja fortsatt er tullerusk etter to-tre år og uler sommern lang så kan det kanskje vurderes, men det er ufint i mine øyne å kutte vekk friske kroppsdeler fordi 1,5-åringen er en dust. Det er akkurat like dumt som å kutte av friske kroppsdeler på nyfødte guttebarn pga tradisjoner. Antar at dere selv foretrekker å beholde reproduksjonsorganene deres dersom de holder seg friske og fine.

Synes ikke det er sammenlignbart med katt og hest, fordi katter går løse og parer seg over en lav sko, og masse masse kattunger må avlives hvert år. Hester er litt mindre kontrollerbare enn hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det faktisk er et snitt med sting som skal heles? 10 dager er jo ingenting, null smerter etter to dager er jo ingenting, en operasjon som alle veterinærer gjør i hytt og pine der det sjeldent oppstår farlige komplikasjoner er jo alt annet enn en risikooperasjon.

At det er en rutineoperasjon betyr ikke at det er risiko- eller farefritt. Det er noen lag som skal gro sammen igjen, det er et stort organ som tas ut, det er alltid en risiko, selv om det kan være en risiko verdt å ta. Bare det å legge et dyr (eller menneske) i narkose, innebærer risiko. Det er ikke som å dra ut en flis, liksom.

Gaah, ja, det er sinnssykt hyklersk! Selv om det generelt sett er mindre behov for å kastrere bikkjer så er det jo ikke slik at man plutselig utsetter dyret for en skjebne verre enn døden, mens for at annet dyr gjør man det en tjeneste, herregud. Ta det for hva det er, en operasjon med relativt liten risiko der evt. atferdsendringer er like for alle dyr, ferdig.

Okay, så du syns ikke intensjonen bak operative inngrep på dyr har noe med saken å gjøre? Da nevner jeg igjen at vi kanskje like gjerne kan oppheve forbudet mot kupering? For en frisk kroppsdel er en frisk kroppsdel, ikke sant? Så hvorfor ikke kupere haler? Det er et langt mindre inngrep enn kastrering er, de trenger knapt nok bedøvelse for det.

Eller så er det kanskje sånn at intensjonen har noe å si? Og at overpopulasjon av hjemløse katter er grunnen til at man rutinemessig kastrerer katter? Hvilket ikke er et problem vi har på hunder? Det har ikke noe med AT det gjøres, det har noe med HVORFOR det gjøres.

Jeg vet de fleste her inne ser på det som en negativ ting at folk legger ut annonser der de vil bruke bikkjen sin til avl/leie ut hannhunden sin uten å ha peiling på hvorvidt de har et bra individ eller ei. Hvis man velger å kastrere bikkja antar jeg man ikke har planer om å avle og dermed ikke hadde brukt så mye tid på utstilling, helsesjekker, mentalsjekker og alt det der som gjerne skal være på plass før de avles på da. Og uansett - det er jo eiers valg? Om eier heller vil kastrere enn å avle så er det jo ingen som kan bestemme det for h*n?

Det er ikke sammenlignbart, selv om du prøver så hardt du kan å gjøre det til to sider av samme sak. Når jeg ser etter hanner, så ser jeg etter helsesjekka hanner først og fremst, og det kan de være selv om de er/blir kastrerte. Jeg ser på stamtavler, mentaltester, og det som teller aller minst er utstillingsresultater. Har ikke hannen vært på utstiling, så må man få veterinærattest på at han har to normalt utvikla testikler for å kunne registrere valpene, utover det så har jeg sånn passe peiling på eksteriør, og kan se om bikkja er sunt nok bygget for å gå videre i avl.

Det er ALLTID hannhundeiers valg om hunden skal gå i avl eller ikke, men man må ikke fjerne testiklene for å si nei til paringsforespørsler. Å fjerne testiklene er irreversibelt, så hvordan VEIT man når man har en 12-18 mnd gammel hannhund at ikke den bør gå i avl? At den ikke har noe å bidra med i avlen? Det veit man ikke.

Jeg sa heller ikke at hannhundeiere ikke skal få velge det selv, snarere tvert i mot, de bør velge selv. Men å fjerne testiklene er som sagt et permanent valg, tatt da bikkja var ung. At du og andre hundeeiere ikke klarer å se litt lenger enn deres egen nese, er jo ikke noe nytt, men hvis intakte hannhunder skal være forbeholdt oppdrettere og spesielt interesserte, hva tror du det gjør med allerede innsnevra genpooler? Og da kan man ikke syte over innavl og maratonavl, kan man vel? Så sant ikke oppdrettere skal beholde avlsrettigheter på alt de selger sjøl da.

Selv kjenner jeg svært få med kastrerte hunder, og de som har gjort det har hatt gode grunner. Dumt du kjenner mange som kastrerer av ''dårlige grunner'', men jeg tror neppe bikkjene lider uansett.

Alle jeg kjenner til har kastrert av hva de mener er gode grunner. Sånn omtrent en promille av de har undersøkt om det faktisk er en overproduksjon hormoner. Hvor mange kjenner du som har sjekket hormonproduksjonen?

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 😥 Får håpe du likevel har mer tid med henne ❤️
    • Da ble det CT i går, og alt gikk fint mtp. hjertet. Bildene viser at det ikke er blokkert spyttkjertel, men kreft.
    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...