Gå til innhold
Hundesonen.no

Hei fra kennel T-BOB


meny

Recommended Posts

Da jeg endelig bestemte emg for å presentere meg selv og hadde skrevet vel og lenge, falt hundesonen ut av drift... Gjør et nytt forsøk.

Mitt navn er Merete Nydal,bor i Bergen og har drevet med hun siden 1974. Min første hund var en blanding Bonny,deretter ble det bearded collie fra 1978 og min første Puli kom fra England i 1986. De første 10 årene med hund,var bruks like viktig som utstilling. Mine hunder har untatt av en svensk BC vært champions rundt 2 års alderen, de har gjennomgått apellmerke. I min startfrase med BC (Bearded Collie), var kurs hos Anders Hallgren og Nordenstam Hundeskole et must. Alle kurs ble gjennomgått med diplomer med avsluttende prøver og diplomer. Kurs i søk og rundering ved Fjellanger Hundeskole den gang vi var så heldig å få Rune som instruktør. Kurs gjennom den lokale hundeklubben BSBK endt også i aktiv konkurranser i regi av NKK og offesielle stevner. Problemet den gang var aksept for hvilken rase som var i ekvipasjen og gjeterrundering er først kommet inn i senere tid.

Fra så og si dag en med hund , har jeg hatt verv i hundeklubber som i utstillingskomiteen BSBK, redaktør og fordriver til bladet "Kobbelet", kontaktperson gjennom 15 år for bearded collie på vestlandet, kasserer ,redaktør og så formann i raseklubben Norsk Bearded Collie Klubb. I dag er jeg ikke medlem i denne klubb. Klubben for ungarske rasehunder ble startet opp i slutten av -80 tallet og der var jeg andre formann i klubben samt kasserer. Som Newfoundlandshundlover (uten å eie en) endte mitt medlemskap i denne klubb også med verv som kasserer i avdeling hordaland. Utstillinger og foregangspådriver for Sorprøver og trening på rasen her på vestlandet.Newfoundlandhundklubben har alltid hatt oppdretterseminarer i forbindelse med sin årlige utstilling og der var jeg i alle år flittig gjest og debbatør. Jeg lærte utrolig mye fra disse seminarer. De hadde en pyramide der som var ganske så fin og til ettertanke.

En hundeier er på sitt beste etter 2 år med hund, kan alt ,vet alt og når hunden er 7 år er de utlært. Dersom hunden levde til den ble 10 år, skjønte hundeier at han egentlig ikke kunnet noe og starter nå å lære hund.

Kurs som ble arrangert i Bergen som Hund Avl og helse, Hunde og Adferd, Hund mot år 2000 er gjennomgått .Mitt kurs i vente er NKK's Kynologikurs ,jeg er og har vært siden 1989 autorisert ringsekretær.Mine kurs i handling(utstillingsteknikk er godt kjent og mange raseklubber benytter mine kunnskaper på dette området. Mange valpeshow, handlershow har jeg dømt og med all denne balast, følte jeg meg sterk nok til å begi meg inn i oppdretters rekke. Gjennom mitt arbeidet i åpen omsorg, og eldresentre som blodprøvetager med eget laboratorie, er også det å vurdere mennesker i gitte situasjoner en god ballast å ta med. Desverre ble jeg utsatt for en arbeidsulykke, fikk et hjerteinfarkt og måtte sjekke ut av arbeidslivet. Men, med en hobby som hund kan en nesten ikke ha tid til å gå i jobb.... eller hva.

Det jeg ser tilbake på med stolthet er;

Som Best In Show Veteran nr 2 på verdensutstilling i Amsterdam, vinner av parklasse på verdensutstillingen i Helsingfors, første norske oppdretter med avkom på verdensutstilling tyskland, innehaver årets avlshund av alle raser i norge 2003 nummer 2 i 2002 og nummer 2 i 2004 som det største. Mine avkom har heldigvis til nå ,vist sunnhet,godlynnet og penhet med championstitler fra flere land. Min andre Puli som jeg overtok 5 måneder gammel, mangler et cacib så er han international . Han er nå snart tre år gammel . jeg håper at jeg også fremover blir velsignet med like gode og friske valper, herlige valpekjøpere og snille avlsdyr. På tross av at jeg hat hatt rasen siden 1978 har jeg bare hatt 6 kull. Det kommer seg av at jeg vil gjerne beholde fra komibansjoner og vil ikke ha så mange hunder at det blir en hel skokk.

Hund blir en aldri utlært på.

meny

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Merete og velkommen hit :D

Kjekt at en av ditt kaliber blir medlem :D Det kan mange ha nytte og glede av!

Siden vi ble kjent har jeg lært utrolig mye! ...og det er nok mange "Puddelfolk" i Bergen som kan takke deg for god premiering på sin hund etter at du hadde handler kurs for oss!

Gleder meg til du kommer på besøk til oss her i Danmark :D

Charlie vet du har snop i lommen og Colin er klar med frisbee i hagen!

Klem

I-L

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...