Gå til innhold
Hundesonen.no

Hei fra kennel T-BOB


meny

Recommended Posts

Da jeg endelig bestemte emg for å presentere meg selv og hadde skrevet vel og lenge, falt hundesonen ut av drift... Gjør et nytt forsøk.

Mitt navn er Merete Nydal,bor i Bergen og har drevet med hun siden 1974. Min første hund var en blanding Bonny,deretter ble det bearded collie fra 1978 og min første Puli kom fra England i 1986. De første 10 årene med hund,var bruks like viktig som utstilling. Mine hunder har untatt av en svensk BC vært champions rundt 2 års alderen, de har gjennomgått apellmerke. I min startfrase med BC (Bearded Collie), var kurs hos Anders Hallgren og Nordenstam Hundeskole et must. Alle kurs ble gjennomgått med diplomer med avsluttende prøver og diplomer. Kurs i søk og rundering ved Fjellanger Hundeskole den gang vi var så heldig å få Rune som instruktør. Kurs gjennom den lokale hundeklubben BSBK endt også i aktiv konkurranser i regi av NKK og offesielle stevner. Problemet den gang var aksept for hvilken rase som var i ekvipasjen og gjeterrundering er først kommet inn i senere tid.

Fra så og si dag en med hund , har jeg hatt verv i hundeklubber som i utstillingskomiteen BSBK, redaktør og fordriver til bladet "Kobbelet", kontaktperson gjennom 15 år for bearded collie på vestlandet, kasserer ,redaktør og så formann i raseklubben Norsk Bearded Collie Klubb. I dag er jeg ikke medlem i denne klubb. Klubben for ungarske rasehunder ble startet opp i slutten av -80 tallet og der var jeg andre formann i klubben samt kasserer. Som Newfoundlandshundlover (uten å eie en) endte mitt medlemskap i denne klubb også med verv som kasserer i avdeling hordaland. Utstillinger og foregangspådriver for Sorprøver og trening på rasen her på vestlandet.Newfoundlandhundklubben har alltid hatt oppdretterseminarer i forbindelse med sin årlige utstilling og der var jeg i alle år flittig gjest og debbatør. Jeg lærte utrolig mye fra disse seminarer. De hadde en pyramide der som var ganske så fin og til ettertanke.

En hundeier er på sitt beste etter 2 år med hund, kan alt ,vet alt og når hunden er 7 år er de utlært. Dersom hunden levde til den ble 10 år, skjønte hundeier at han egentlig ikke kunnet noe og starter nå å lære hund.

Kurs som ble arrangert i Bergen som Hund Avl og helse, Hunde og Adferd, Hund mot år 2000 er gjennomgått .Mitt kurs i vente er NKK's Kynologikurs ,jeg er og har vært siden 1989 autorisert ringsekretær.Mine kurs i handling(utstillingsteknikk er godt kjent og mange raseklubber benytter mine kunnskaper på dette området. Mange valpeshow, handlershow har jeg dømt og med all denne balast, følte jeg meg sterk nok til å begi meg inn i oppdretters rekke. Gjennom mitt arbeidet i åpen omsorg, og eldresentre som blodprøvetager med eget laboratorie, er også det å vurdere mennesker i gitte situasjoner en god ballast å ta med. Desverre ble jeg utsatt for en arbeidsulykke, fikk et hjerteinfarkt og måtte sjekke ut av arbeidslivet. Men, med en hobby som hund kan en nesten ikke ha tid til å gå i jobb.... eller hva.

Det jeg ser tilbake på med stolthet er;

Som Best In Show Veteran nr 2 på verdensutstilling i Amsterdam, vinner av parklasse på verdensutstillingen i Helsingfors, første norske oppdretter med avkom på verdensutstilling tyskland, innehaver årets avlshund av alle raser i norge 2003 nummer 2 i 2002 og nummer 2 i 2004 som det største. Mine avkom har heldigvis til nå ,vist sunnhet,godlynnet og penhet med championstitler fra flere land. Min andre Puli som jeg overtok 5 måneder gammel, mangler et cacib så er han international . Han er nå snart tre år gammel . jeg håper at jeg også fremover blir velsignet med like gode og friske valper, herlige valpekjøpere og snille avlsdyr. På tross av at jeg hat hatt rasen siden 1978 har jeg bare hatt 6 kull. Det kommer seg av at jeg vil gjerne beholde fra komibansjoner og vil ikke ha så mange hunder at det blir en hel skokk.

Hund blir en aldri utlært på.

meny

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Merete og velkommen hit :D

Kjekt at en av ditt kaliber blir medlem :D Det kan mange ha nytte og glede av!

Siden vi ble kjent har jeg lært utrolig mye! ...og det er nok mange "Puddelfolk" i Bergen som kan takke deg for god premiering på sin hund etter at du hadde handler kurs for oss!

Gleder meg til du kommer på besøk til oss her i Danmark :D

Charlie vet du har snop i lommen og Colin er klar med frisbee i hagen!

Klem

I-L

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...