Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlive eller ikke?


Recommended Posts

Jeg har en rottweiler hannhund som ble 10 år i februar. Det siste året har han vært plaget med noe som veterinæren ikke finner ut av.

Han kan virke helt frisk og fin og nesten ha valpefakter for og så neste dag virke nesten dødssyk.

Han plages med ekstrem tørste, han tisser da selvfølgelig mye og klarer ikke lengre holde seg en hel arbeidsdag. Han plages med kvalme og oppkast og nedsatt matlyst. Han varierer også mye i vekt selv om han får mer enn nok mat. Og han blir i perioder tynn og tørr i pelsen.

I de periodene han er slik (kan være alt fra to dager til to uker) så ser han deprimert ut. Og han "sutrer" konstant døgnet rundt, enten pga tørste, pga at han må på do eller pga kvalme. Han klarer ikke og slå seg til ro og sove noe lenge og han klarer nesten ikke å gå tur.

Jeg har vært til veterinæren med han flere ganger uten at de finner noe feil med han. Vi har tatt blodprøver, urinprøver, test for cushings og røntgen av magen. De finner ikke noe unormalt.

Jeg kjenner nå at dette begynner å slite veldig på meg, spesielt mentalt. Det er slitsomt å være hjemme og se han slik i de periodene han er dårlig, det er slitsom å være bekymret for han mens jeg er på jobb og det er slitsomt å komme hjem fra jobb å måtte vaske tiss og oppkast.

Jeg vurderer nå avliving, men når jeg ikke vet HVA som er galt med han så knuser det hjertet mitt å i det hele tatt tenke i de baner. Og når han har en god periode så ser han jo helt 100% frisk og rask ut. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og trenger sårt råd her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke veterinæren nevt noe om, de har heller ikke nevnt det som en mulighet så jeg vet faktisk ikke. Men burde ikke dette ha dukket opp på en blodprøve? Og kan han ha overlevd dette i ett år uten behandling? Han får heller ikke unormalt fet mat, men jeg ser at flere av symptomene stemmer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han gikk faktisk på to tette kortisonkurer i fjor pga våteksem (klødde mye). Problemene startet etter dette og det er veterinæren også klar over. Herregud, hva om det faktisk er dette?! :( Og har gått med det i snart ett år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tanke er at man må vurdere hvordan hunden har det. Hvordan er livskvaliteten hans, sånn totalt sett? Jeg skjønner jo at det er vanskelig å tenke tanken om avliving på de gode dagene, men han skal gjennom de dårlige også.

Jeg ser ikke frem til den dagen jeg selv må gjøre den vurderingen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om veterinæren har utelukket bukspyttkjertelbetennelse eller ikke hadde jeg spurt om for å være på den sikre siden. Nå er jeg muligens helt ute på viddene her, men jeg slet i en periode med tynn valp hvor vet. ville sjekke om det var noe galt med bukspyttkjertelen om han ikke la på seg med ny diett (vet ikke om det var betennelse vet. tenkte på da) - i så fall skulle vi ta utvida blodprøver som måtte sendes til et spesifikt sted. Det var i hvert fall ikke nok med de vanlige blodprøvene vi hadde tatt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ringe de på mandag og spørre. Men det siste året så har vi tatt 3 slike utvidede blodprøver som er sendt til analyse en annen plass (Norges veterinærhøyskole tror jeg) og de har vært helt normale. Men det skal sies at de gangene vi har tatt blodprøve og urinprøve så har han vært i en av de gode periodene sine. For hver gang jeg har bestemt meg for å ta han med til veterinær så blir han frisk omtrent over natta typisk nok... Og nå er han da selvfølgelig syk på en fredagskveld igjen. Så på mandag er det jo da typisk om han er frisk. Akkurat det samme skjedde sist gang. Han var syk fra fredag til søndag, ringte Veterinærvakta og de mente at det ikke var akutt nok og at jeg måtte vente til over helga. Og over helga så var han frisk og rask igjen.

Men det skal vel kanskje ikke ha noe å si? Om han har kronisk betennelse i bukspyttkjertelen så burde det vel ha vært oppdaget selv om han har en symptomfri periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke veterinæren nevt noe om, de har heller ikke nevnt det som en mulighet så jeg vet faktisk ikke. Men burde ikke dette ha dukket opp på en blodprøve? Og kan han ha overlevd dette i ett år uten behandling? Han får heller ikke unormalt fet mat, men jeg ser at flere av symptomene stemmer...

Hampus hanglet over en lang periode, hadde ok perioder, men fikk så smerter med oppkast og hele pakka.

Disse anfallene kunne vare et par dager.

Veterinæren jeg brukte da klarte ikke å se forbi at Hampus for en del år siden hadde en episode der han fikk en strekk i ryggen, og mente at det var ryggen som plaget han.

Det gikk så langt at avlivning var nevnt...

Men symptomene stemte jo over hodet ikke.

Det nyttet det jo ikke å fortelle.

Han kunne jo ha magesår i tillegg mente de.

Så da ble han foret i forhold til det, noe som trigget anfallene.

Etter gjentatte anfall fikk jeg nok og bytta veterinær.

Bestilte i første omgang time for sjekk av magen med endoskopi.

Men etter å ha snakket lenge med veterinæren, fortalt sykdomsforløp, så mente han at det kunne være mer nyttig med ultralyd for å sjekke bukspyttkjertelen.

Og vips, så hadde vi en diagnose.

Da hadde han hatt dette på og av i et par år.

De siste 2 omgangene var han så dårlig at han måtte inn for å få veske intravenøst, og pga magesmertene ble det oppkast, og han var konstant urolig.

Nå har han snart vært smertefri i 3 år.

Eneste vi har gjort er å tilrettelegge foringa.

Det virker som om det er en ganske vanlig sykdom på enkelte raser, og mange går ubehandlet lenge før de får diagnosen, men lever i beste velgående i årevis ved riktig foring.

Min veterinær kunne ikke garantere at Hampus ikke ville få noen anfall igjen, men det har han altså ikke hatt.

Hvorvidt man kan stille en eksakt diagnose med tanke på pankreatit bare med utvida blodprøver er jeg sikker på.

Min første veterinær oppdaget det i alle fall ikke, og vi var gjennom en del blodprøver der altså.

Verdt å sjekke opp med veterinæren i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Jeg skal ta han med til en annen veterinær på mandag og kreve full utredning. Har du noen tips til hva jeg kan gjøre i helga i forhold til feks foring/veske for å forhåpentligvis lette på ubehaget hans?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Hampus så hjelper det å holde seg under 10% fett.

Han lever på Hills WD, men får i tillegg et måltid fettfattig kjøtt eller fisk om dagen for variasjonen.

Men midt i et anfall, så var det best å la kjertelen få mest mulig hvile og fore så lite som mulig, men passe på at hunden får i seg mye veske.

Håper de finner ut hva som plager hunden din.

Det er grusomt å se at hunden har det vondt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, skal prøve minimalt med mat i helgen og sørge for friskt vann hele tiden og så får han ligge i senga å bli skjemt bort ;) Mandag blir det full utredning, denne gangen sier jeg meg ikke fornøyd med forklaringen om at han bare har blitt gammel. For det er ikke normalt at en hund er "gammel" i noen dager bare ca hver 4-6 uke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrlegen min var litt redd for noe galt med bukspyttkjertelen på hunden min for noen uker siden. Det var heldigvis bare en periode med diaré hvor hun hadde ganske vondt i magen. Det gikk over og har ikke kommet igjen.

Hun tok blodprøve, men sa til meg at det er ikke alltid bukspyttkjertelproblemer vil fremkomme på disse. Jeg ville absolutt tatt dette opp med veterinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg begynner å bli redd for at det kan være dette og da har han hatt det slik i ett år stakkars. Og da tror jeg det kan komme av at han gikk på to kraftige og tette kortisonkurer i fjor. Jeg hadde en dårlig magefølelse ang kortisonen, jeg har aldri likt hvordan hundene blir på en slik kur. Men jeg ville jo ikke at han skulle klø seg ihjel heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bukspyttkjertelbetennelse pleier å dra med seg diaré i tillegg til nevnte symptomer. Man avdekker sykdommen ved å kjøre noe som kalles en CPL-test. Det skader ikke å be om dette. I tillegg ville jeg bedt om ultralyd hos noen som er flinke på nettopp dette, det er ikke alle veterinærer som er gode på alt :) Hvis det er pankreatitt det er snakk om, holder de fleste seg fine på i/d low fat fra Hills.

Hvis det fortsatt ikke avdekkes noe hadde jeg satt han på RC Anallergenic i mellomtiden for å hvertfall prøve å få bukt med kløen og minimere bruken av kortison.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også fått prøvd å ta blodprøver av ham i en dårlig periode, om de ikke finner noe annet. Av egen erfaring vet jeg at det kan være store forskjeller. Ja, det kan være tildels håpløst å få ordnet det siden man alltid blir frisk til man skal ta blodprøve, og det blir jo annerledes med en veterinær enn et legekontor (jeg trengte f.eks. ikke time hos legen for å ta blodprøver), men om han er syk en dag det passer hadde jeg forsøkt å fått gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok jeg kommer til å prøve alt annet enn kortison om han noen gang får våteksem igjen, bivirkningene gjør at det ikke er verdt det rett og slett. Men han har ikke hatt kløe siden i fjor sommer nå. Diaré har hatt ikke hatt denne gangen, men han har hatt det tidligere. Skal forklare veterinæren mistankene mine og be om full utredning så får vi ta det der i fra. Akkurat nå så har han blitt mye bedre i forhold til hvordan han var i går :) fortsatt slapp og ser ulykkelig ut. Men han kaster ikke opp og ser ut som han slapper mer av i ryggen og resten av kroppen. Ikke fått mat siden torsdag kveld nå. Skal prøve å gi han litt ris og kylling snart og se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hampus fikk jo også dette etter å ha gått på Prednisolon over lengre tid, pga en strekk han fikk i ryggen.

Det ble nok ikke særlig bedre av at veterinæren feiltolket det flere ganger og fortsatt mente det var ryggen, og satte han på enda 2 slike kurer til i den perioden dette pågikk.

Et av symptomene når han fikk disse anfallene var at han fikk "kul" på overlinja.

Sånn sett kan jeg skjønne at ryggen skulle sjekkes, men jeg kan ikke helt legge bak meg at de dermed ikke var interessert i å sjekke resten av hunden når resten av symptomene over hodet ikke stemte med forløpet da han faktisk hadde forstrekt noe i ryggen...

Det jeg lærte av dette er at man faktisk skal stole på magefølelsen og ikke være så redd for å bytte veterinær om den man bruker stagnerer og ikke finner noen årsak til problemene.

Å få en uttalelse fra en annen veterinær kan være nyttig på veien videre mot en frisk hund...

Min veterinær fortalte at det er litt delte meninger om hvordan man skal behandle hunden under anfallene.

De hadde god erfaring med å la bukspyttkjertelen hvile med å faste først og så gi skånsom kost når hunden virket bedre.

Og å prøve å få i hunden masse veske underveis, i verste fall intravenøst hos veterinær.

Og så mertelindring.

Jeg har alltid smertestillende med på reiser, og liggende hjemme i tilfelle det skulle skje noe.

Hampus tåler ikke så godt feks metacam, så han fikk tramadol ved det siste anfallet som pågikk mens vi bytta veterinær.

Og den hadde han god effekt av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...