Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en rottweiler hannhund som ble 10 år i februar. Det siste året har han vært plaget med noe som veterinæren ikke finner ut av.

Han kan virke helt frisk og fin og nesten ha valpefakter for og så neste dag virke nesten dødssyk.

Han plages med ekstrem tørste, han tisser da selvfølgelig mye og klarer ikke lengre holde seg en hel arbeidsdag. Han plages med kvalme og oppkast og nedsatt matlyst. Han varierer også mye i vekt selv om han får mer enn nok mat. Og han blir i perioder tynn og tørr i pelsen.

I de periodene han er slik (kan være alt fra to dager til to uker) så ser han deprimert ut. Og han "sutrer" konstant døgnet rundt, enten pga tørste, pga at han må på do eller pga kvalme. Han klarer ikke og slå seg til ro og sove noe lenge og han klarer nesten ikke å gå tur.

Jeg har vært til veterinæren med han flere ganger uten at de finner noe feil med han. Vi har tatt blodprøver, urinprøver, test for cushings og røntgen av magen. De finner ikke noe unormalt.

Jeg kjenner nå at dette begynner å slite veldig på meg, spesielt mentalt. Det er slitsomt å være hjemme og se han slik i de periodene han er dårlig, det er slitsom å være bekymret for han mens jeg er på jobb og det er slitsomt å komme hjem fra jobb å måtte vaske tiss og oppkast.

Jeg vurderer nå avliving, men når jeg ikke vet HVA som er galt med han så knuser det hjertet mitt å i det hele tatt tenke i de baner. Og når han har en god periode så ser han jo helt 100% frisk og rask ut. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og trenger sårt råd her...

Skrevet

Ja, vi har sjekket for diabetes. Og det har han ikke. Har også tatt urinprøver og blodprøver mange ganger det siste året og alle verdier er normale.

Skrevet

Det har ikke veterinæren nevt noe om, de har heller ikke nevnt det som en mulighet så jeg vet faktisk ikke. Men burde ikke dette ha dukket opp på en blodprøve? Og kan han ha overlevd dette i ett år uten behandling? Han får heller ikke unormalt fet mat, men jeg ser at flere av symptomene stemmer...

Skrevet

Han gikk faktisk på to tette kortisonkurer i fjor pga våteksem (klødde mye). Problemene startet etter dette og det er veterinæren også klar over. Herregud, hva om det faktisk er dette?! :( Og har gått med det i snart ett år...

Skrevet

Min tanke er at man må vurdere hvordan hunden har det. Hvordan er livskvaliteten hans, sånn totalt sett? Jeg skjønner jo at det er vanskelig å tenke tanken om avliving på de gode dagene, men han skal gjennom de dårlige også.

Jeg ser ikke frem til den dagen jeg selv må gjøre den vurderingen...

Skrevet

Om veterinæren har utelukket bukspyttkjertelbetennelse eller ikke hadde jeg spurt om for å være på den sikre siden. Nå er jeg muligens helt ute på viddene her, men jeg slet i en periode med tynn valp hvor vet. ville sjekke om det var noe galt med bukspyttkjertelen om han ikke la på seg med ny diett (vet ikke om det var betennelse vet. tenkte på da) - i så fall skulle vi ta utvida blodprøver som måtte sendes til et spesifikt sted. Det var i hvert fall ikke nok med de vanlige blodprøvene vi hadde tatt da.

Skrevet

Jeg skal ringe de på mandag og spørre. Men det siste året så har vi tatt 3 slike utvidede blodprøver som er sendt til analyse en annen plass (Norges veterinærhøyskole tror jeg) og de har vært helt normale. Men det skal sies at de gangene vi har tatt blodprøve og urinprøve så har han vært i en av de gode periodene sine. For hver gang jeg har bestemt meg for å ta han med til veterinær så blir han frisk omtrent over natta typisk nok... Og nå er han da selvfølgelig syk på en fredagskveld igjen. Så på mandag er det jo da typisk om han er frisk. Akkurat det samme skjedde sist gang. Han var syk fra fredag til søndag, ringte Veterinærvakta og de mente at det ikke var akutt nok og at jeg måtte vente til over helga. Og over helga så var han frisk og rask igjen.

Men det skal vel kanskje ikke ha noe å si? Om han har kronisk betennelse i bukspyttkjertelen så burde det vel ha vært oppdaget selv om han har en symptomfri periode.

Skrevet

Det har ikke veterinæren nevt noe om, de har heller ikke nevnt det som en mulighet så jeg vet faktisk ikke. Men burde ikke dette ha dukket opp på en blodprøve? Og kan han ha overlevd dette i ett år uten behandling? Han får heller ikke unormalt fet mat, men jeg ser at flere av symptomene stemmer...

Hampus hanglet over en lang periode, hadde ok perioder, men fikk så smerter med oppkast og hele pakka.

Disse anfallene kunne vare et par dager.

Veterinæren jeg brukte da klarte ikke å se forbi at Hampus for en del år siden hadde en episode der han fikk en strekk i ryggen, og mente at det var ryggen som plaget han.

Det gikk så langt at avlivning var nevnt...

Men symptomene stemte jo over hodet ikke.

Det nyttet det jo ikke å fortelle.

Han kunne jo ha magesår i tillegg mente de.

Så da ble han foret i forhold til det, noe som trigget anfallene.

Etter gjentatte anfall fikk jeg nok og bytta veterinær.

Bestilte i første omgang time for sjekk av magen med endoskopi.

Men etter å ha snakket lenge med veterinæren, fortalt sykdomsforløp, så mente han at det kunne være mer nyttig med ultralyd for å sjekke bukspyttkjertelen.

Og vips, så hadde vi en diagnose.

Da hadde han hatt dette på og av i et par år.

De siste 2 omgangene var han så dårlig at han måtte inn for å få veske intravenøst, og pga magesmertene ble det oppkast, og han var konstant urolig.

Nå har han snart vært smertefri i 3 år.

Eneste vi har gjort er å tilrettelegge foringa.

Det virker som om det er en ganske vanlig sykdom på enkelte raser, og mange går ubehandlet lenge før de får diagnosen, men lever i beste velgående i årevis ved riktig foring.

Min veterinær kunne ikke garantere at Hampus ikke ville få noen anfall igjen, men det har han altså ikke hatt.

Hvorvidt man kan stille en eksakt diagnose med tanke på pankreatit bare med utvida blodprøver er jeg sikker på.

Min første veterinær oppdaget det i alle fall ikke, og vi var gjennom en del blodprøver der altså.

Verdt å sjekke opp med veterinæren i alle fall.

Skrevet

Takk for svar. Jeg skal ta han med til en annen veterinær på mandag og kreve full utredning. Har du noen tips til hva jeg kan gjøre i helga i forhold til feks foring/veske for å forhåpentligvis lette på ubehaget hans?

Skrevet

På Hampus så hjelper det å holde seg under 10% fett.

Han lever på Hills WD, men får i tillegg et måltid fettfattig kjøtt eller fisk om dagen for variasjonen.

Men midt i et anfall, så var det best å la kjertelen få mest mulig hvile og fore så lite som mulig, men passe på at hunden får i seg mye veske.

Håper de finner ut hva som plager hunden din.

Det er grusomt å se at hunden har det vondt...

Skrevet

Takk, skal prøve minimalt med mat i helgen og sørge for friskt vann hele tiden og så får han ligge i senga å bli skjemt bort ;) Mandag blir det full utredning, denne gangen sier jeg meg ikke fornøyd med forklaringen om at han bare har blitt gammel. For det er ikke normalt at en hund er "gammel" i noen dager bare ca hver 4-6 uke.

  • Like 2
Skrevet

Dyrlegen min var litt redd for noe galt med bukspyttkjertelen på hunden min for noen uker siden. Det var heldigvis bare en periode med diaré hvor hun hadde ganske vondt i magen. Det gikk over og har ikke kommet igjen.

Hun tok blodprøve, men sa til meg at det er ikke alltid bukspyttkjertelproblemer vil fremkomme på disse. Jeg ville absolutt tatt dette opp med veterinæren.

Skrevet

Ja, jeg begynner å bli redd for at det kan være dette og da har han hatt det slik i ett år stakkars. Og da tror jeg det kan komme av at han gikk på to kraftige og tette kortisonkurer i fjor. Jeg hadde en dårlig magefølelse ang kortisonen, jeg har aldri likt hvordan hundene blir på en slik kur. Men jeg ville jo ikke at han skulle klø seg ihjel heller...

Skrevet

Bukspyttkjertelbetennelse pleier å dra med seg diaré i tillegg til nevnte symptomer. Man avdekker sykdommen ved å kjøre noe som kalles en CPL-test. Det skader ikke å be om dette. I tillegg ville jeg bedt om ultralyd hos noen som er flinke på nettopp dette, det er ikke alle veterinærer som er gode på alt :) Hvis det er pankreatitt det er snakk om, holder de fleste seg fine på i/d low fat fra Hills.

Hvis det fortsatt ikke avdekkes noe hadde jeg satt han på RC Anallergenic i mellomtiden for å hvertfall prøve å få bukt med kløen og minimere bruken av kortison.

Lykke til! :)

Skrevet

Jeg ville også fått prøvd å ta blodprøver av ham i en dårlig periode, om de ikke finner noe annet. Av egen erfaring vet jeg at det kan være store forskjeller. Ja, det kan være tildels håpløst å få ordnet det siden man alltid blir frisk til man skal ta blodprøve, og det blir jo annerledes med en veterinær enn et legekontor (jeg trengte f.eks. ikke time hos legen for å ta blodprøver), men om han er syk en dag det passer hadde jeg forsøkt å fått gjort det.

Skrevet

Jeg tror nok jeg kommer til å prøve alt annet enn kortison om han noen gang får våteksem igjen, bivirkningene gjør at det ikke er verdt det rett og slett. Men han har ikke hatt kløe siden i fjor sommer nå. Diaré har hatt ikke hatt denne gangen, men han har hatt det tidligere. Skal forklare veterinæren mistankene mine og be om full utredning så får vi ta det der i fra. Akkurat nå så har han blitt mye bedre i forhold til hvordan han var i går :) fortsatt slapp og ser ulykkelig ut. Men han kaster ikke opp og ser ut som han slapper mer av i ryggen og resten av kroppen. Ikke fått mat siden torsdag kveld nå. Skal prøve å gi han litt ris og kylling snart og se :)

Skrevet

Hampus fikk jo også dette etter å ha gått på Prednisolon over lengre tid, pga en strekk han fikk i ryggen.

Det ble nok ikke særlig bedre av at veterinæren feiltolket det flere ganger og fortsatt mente det var ryggen, og satte han på enda 2 slike kurer til i den perioden dette pågikk.

Et av symptomene når han fikk disse anfallene var at han fikk "kul" på overlinja.

Sånn sett kan jeg skjønne at ryggen skulle sjekkes, men jeg kan ikke helt legge bak meg at de dermed ikke var interessert i å sjekke resten av hunden når resten av symptomene over hodet ikke stemte med forløpet da han faktisk hadde forstrekt noe i ryggen...

Det jeg lærte av dette er at man faktisk skal stole på magefølelsen og ikke være så redd for å bytte veterinær om den man bruker stagnerer og ikke finner noen årsak til problemene.

Å få en uttalelse fra en annen veterinær kan være nyttig på veien videre mot en frisk hund...

Min veterinær fortalte at det er litt delte meninger om hvordan man skal behandle hunden under anfallene.

De hadde god erfaring med å la bukspyttkjertelen hvile med å faste først og så gi skånsom kost når hunden virket bedre.

Og å prøve å få i hunden masse veske underveis, i verste fall intravenøst hos veterinær.

Og så mertelindring.

Jeg har alltid smertestillende med på reiser, og liggende hjemme i tilfelle det skulle skje noe.

Hampus tåler ikke så godt feks metacam, så han fikk tramadol ved det siste anfallet som pågikk mens vi bytta veterinær.

Og den hadde han god effekt av.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...