Gå til innhold
Hundesonen.no

Dvergpinscher - økende hodestørrelse?


Elisabeth00
 Share

Recommended Posts

Er det noen dvergpinscherfolk (eller andre) her inne som vet hvorfor hodestørrelsen på dvergpinscher ser ut til å gå opp?

Flere av bildene jeg ser av dvergpinscherene som blir satt på utstilling har hoder (snutespiss til nakkeknøl) som er tydelig lengre enn halve kroppslengden (manke til halerot), noe som bidrar til å gi hunden dvergpreg. Dvergpinscher skal være en liten rase uten dvergpreg.

Jeg har ikke sett noen av disse hundene i virkeligheten, kun på bilder. Er det feil perspektiv på bilder som gir disse store hodene, eller er dette et nytt ekstremt trekk som fremavles?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det stemmer nok at hodestørrelsen har gått opp. Dvs at de har blitt lengre og bredere i snutepartiet. Hovedsakelig vil jeg tro at det skylles mer bruk av russiske linjer enn tidligere. Tradisjonelt i Norge og Sverige er det blitt tidligere brukt mye amerikanske linjer. Amerikanerne har mer eplehoder og snipete snuter.

Når det gjelder standaren hodelengde/rygglengde er jeg for så vidt enig med deg, men det er egentlig ikke noe nytt. Jeg må si jeg foretrekker det da. Etter å ha måtte avlive en lang hund pga ryggproblemer. Derimot er jeg ikke helt enig i at et større hode gir dvergpreg. Heller tvert i mot. kortere hoder, smalere snuter, rundere øyne og store ører gir dvergpreg.

Jeg vil vel heller si at et kraftigere (selvfølgelig med måte!) hode er sunnere, bedre plass til tenner og tannhygiene, sterkere underkjeve og øyne som ligger bedre i hodet.

Men som med alt annet, overdrivelse er aldri bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes da mange DP hoder i korrekt størrelse i forhold til kroppen, men som likevel er kraftige med godt utfylt snuteparti, god underkjeve og fine øyne. Jeg har selv en av dem, og hun er 9 år gammel. Så altså ikke noe nytt.

Det er ikke kraftige hoder i seg selv jeg reagerer på, men hoder som er tydelig for store i forhold til kroppen. På et par av bildene jeg har sett har det nesten sett karakteristisk ut. Som om hodet (som forøvrig har vært pent i seg selv, slik du beskriver) til en stor hund er plassert på en liten kropp. Nå er det godt mulig den effekten blir forsterket av bilder, for det er altså bilder jeg har sett dette på. For meg er dvergpreg når man tydelig kan se at dette er en miniatyr, selv på et bilde uten referanser - og når hodet ikke står i proporsjon med kroppen er det definitivt det inntrykket jeg får i alle fall.

Jeg er enig i at eplehoder og snipete snuter ikke er noe å trakte etter - og det gir også helt klart dvergpreg. Jeg ville også foretrukket et hode som var for stort, men korrekt på alle andre måter, fremfor et lite eplehode. Men aller helst ville jeg foretrukket et korrekt hode, i riktig størrelse til kroppen. Jeg håper oppdrettere har dette med hodestørrelser i bakhodet, og at det ikke utvikler seg til å bli et ekstremt trekk på dvergpinscheren.

Jeg skjønner ikke hva ryggproblemer har å gjøre med for store hoder? Lange rygger og ryggproblemer er ikke noe som er vanlig på dvergpinscher slik jeg har oppfattet det? De fleste er kvadratiske i kroppen, slik de skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at jeg var uklar på det med lange rygger.

I mange tilfeller så er det ikke hodene som er blitt så mye lengre, men kroppene som har blitt kortere var det jeg skulle frem til. Det er alt for mange lange dvergpinschere, eller dvs. Alt for mange med lange lender (noen av dem har korte brystkorger, hvilket gjør at de ikke ser så lange ut, men er dobbelt feil). Dvergschnauzer har akkurat samme standard som dvergpinscher, der ser du mye oftere stramme korte kropper.

Men dette ble litt avsporing, var bare en oppklaring på hva rygger hadde med saken å gjøre.

Du må nesten finne noen eksempler på for store hoder som gir dvergpreg, for jeg er litt usikker på hva du mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener med lend/rygg/brystkorg. Fremdeles er ikke ryggproblemer noe som er vanlig på rasen, heldigvis, med mindre noe har skjedd der de siste årene. Men har ikke inntrykk av at det står dårligere til helsemessig på rasen nå enn det gjorde? Tvert om har jeg bedre inntrykk av avlen og rasen som helhet nå.

Likevel ser jeg ikke helt den med at det er kroppen som har blitt kortere fremfor hodene som har blitt større. Hodestørrelsen skal stå til lengde nakke-halerot - så er kroppen kortere skal også hodet også være mindre/kortere.

De fleste DPer er også mer eller mindre kvadratiske allerede. Så dette bør i seg selv ikke ha noe å gjøre med størrelsen på hodet.

Jeg har ikke lyst til å legge ut bilder av andres hunder på nett. Men det er bare å kikke på fb. Har målt lengden på hodene/kroppen på et par av dem jeg har reagert på, og hodene er da vesentlig lengre enn halve manke-halerot.

Nå mener jeg ikke å påstå at dette er et problem altså, mer nysgjerrig på om det faktisk er en trend eller om bildene lurer meg. Nå kan det se ut til at det er en trend, men så lenge oppdrettere er klar over det så håper jeg det blir tatt med i beregningen og at ikke for store hoder blir et ekstremt trekk på rasen. Om annet genmateriale kan bidra til at kvaliteten på hodene generelt øker, til tross for størrelsen, så kan det nok være et helt greit ledd i avlen.

Sorry rotete melding her, sitter på mobil. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...