Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to (heldigvis) små hunder som begge blir idioter når de ser en katt. Å lære de å ikke jage syklister, joggere, biler osv har tatt tid, men gått relativt greit. Men så er det disse kattene, da.

Noen som har tips (og teskjemetodeforklaring) til etisk forsvarlig måte å trene en hund til å ikke jage katt?

Skrevet

Hva om du lar de møte en skikkelig mons?

Monsen til naboen jager rever, så småhundene mine vet at han er sjefen over alle sjefer, og holder seg unna.

Om hundene dine får treffe en mons a la dette, lærer de kanskje en lekse som er rask og effektiv?

Skrevet

Hva om du lar de møte en skikkelig mons?

Monsen til naboen jager rever, så småhundene mine vet at han er sjefen over alle sjefer, og holder seg unna.

Om hundene dine får treffe en mons a la dette, lærer de kanskje en lekse som er rask og effektiv?

Det funket ikke på min hund, hun var i utgangspunktet sånn passe gira på katter. Men etter å ha blitt overfalt av ett par har hun blitt helt koko rundt katter.

Så den taktikken kan slå begge veier tror jeg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har to (heldigvis) små hunder som begge blir idioter når de ser en katt. Å lære de å ikke jage syklister, joggere, biler osv har tatt tid, men gått relativt greit. Men så er det disse kattene, da.

Noen som har tips (og teskjemetodeforklaring) til etisk forsvarlig måte å trene en hund til å ikke jage katt?

Kan du ikke bruke samme metode som du brukte på syklister osv om det gikk greit da?

Guest lijenta
Skrevet

Sitt. Hjernevaske hunden på sitt og provoser den gradvis mer og mer på at den skal sitte. Altså sitt masse skrytt sitt inne masse skryt sitt ute nær deg sitt lengere unna, sitt og du hiver en leke over hode på den og den skal fortsatt sitte også videre Leken går som belønning når du har kommet bort til hunden og løst den ut

Skrevet

Kommer vell litt an på hvilken type hund det er og hvor mye jaktinnstinkt den har og. Noen kommer til å jage uansett hva du gjør. Det er jo litt vanskelig å trene på katter da de beveger seg som de vil, så det er ikke alltid sånn at man kan velge avstand eller ha katten innen en viss radius helt til hunden har roet seg e.l.

Skrevet

Hva om du lar de møte en skikkelig mons?

Monsen til naboen jager rever, så småhundene mine vet at han er sjefen over alle sjefer, og holder seg unna.

Om hundene dine får treffe en mons a la dette, lærer de kanskje en lekse som er rask og effektiv?

Det fungerte her hvertfall - monsen til naboen (grisediger hannkatt) slo han på snuta, Melvin hylte (av redsel tror jeg, katta hadde ikke klørne ute, og ingen synlige skader) og går nå pent og pyntelig forbi de fleste katter. Han er selvfølgelig ekstra interessert i de, men ikke obsessed sånn som han var før mons-møtet ;)

Skrevet

Jeg får ikke til multisitatfunksjonen, så beklager at dette blir litt uryddig!

Først - tusen takk for svar :)

Jeg har terriere, og et visst jaktinstinkt har de jo - jeg har ikke hatt noe problem med mus på hytta etter at eldstemann kom i hus. Og beste lekbelønningen er å jage, så dette blir jo forsterket ganske ofte.

Å få møte en skikkelig mons er jeg usikker på om fungerer, eldstemann er oppvokst med katt og har i følge tidligere eier fått noen "karameller" av den uten å lære. I påska røyk han strikken på et 4 mnd gammelt Non-Stopkobbel da han satte etter en av kattene i nabolaget (det er mye kraft i de 10 kg'ene). Jeg har vel heller ikke helt landet på om jeg synes det er spesielt etisk forsvarlig å arrangere slik "trening" - målet helliger ikke middelet. Katten vil jo ikke ha noe valg, og det er en mulighet for at den blir skadet/skremt.

Katter er ikke spesielt forutsigbare, så jeg sliter med å få trent på samme måte som med biler&joggere, og det blir liksom ikke så mye mengdetrening (på ønsket adferd) selv om det kryr av katter her. Vi trener mye kontakt og selvbeherskelse, også ifht leker i bevegelse, men jeg finner ingen leke som er halvparten så spennende som disse kattene...

Sitt'n til hundene er på ingen måte god nok, og skal jobbes med, men her i nabolaget kan jeg risikere at vi da ikke kommer oss forbi parkeringen (ligger katter på panseret - og de flytter seg ikke nødvendigvis med en gang). Legger det uansett til på lista over hva vi skal jobbe med, for en god sitt er bra uansett :)

Tar gjerne imot flere tips og kommentarer - om jeg bare får hundene ned fra idiotnivået (der de blokkerer og ikke enser meg) til dustenivået (utagering og rykk i båndet) så vil jeg bli kjempehappy :)

Skrevet

Aussien her jager katter som om hun skulle fått betalt for det. Det var ikke så ille før vi flyttet på landet hvor gårdskattene rådet. :P Jeg har ikke tall på hvor mange runder hun fikk tatt på jordene etter gårdskatten Sture.. Nå, flere år etter våre år på landet, så jager hun enda katter som om hun skulle fått betalt. Hun KAN stoppes, men det er nok bare ren skjær lydighet. Lukter hun en katt begynner hun å fnyse, blåse seg opp, få små-stiv holdning og stå-pels på ryggen. :P

Hun har sykt mye jakt den hunden da, heldigvis er hun en gjeterhund som mangler siste leddet i jakta (drapet..) men hun kan jo skremme vannet av katter som ikke er vant til hund, så hun holdes mye i bånd gatelangs osv. selv om hun kan gå uten bånd.

Skrevet

Slippe dem på en "skikkelig mons" er finfin oppskrift på skader både på katt og hund.

Tror jeg og! Det kan også være oppskriften på å sette igang "kamplysten" i hunden, og jekke opp jakta enda et hakk. My var mye roligere rundt katter helt til hun fant ut at de var skumle vesner med klør og tenner som kunne hoppe på henne. DA våknet det noe ordentlig i henne, og slik har det vært siden.

Man ser det jo på hunden når hun går forbi et sted hun vet det har vært en katt uten å se den, hun blir faktisk redd samtidig som hun blir så gira og full av jaktinnstinkt. Noen hunder bare blir MER av seg selv når de blir små-redde.

Skrevet

Jeg hadde jo godt grep (og solid og relativt nytt kobbel) da kobbelet røk i påska - jeg trodde virkelig ikke at 10-11 kg hund kunne klare å ryke uskadet kobbel rett av. Heldigvis sprang katta opp i nærmeste tre (2m unna). De får ikke erfaring i å virkelig jage katt, for jeg holder de i bånd i sentrale strøk, så det blir bare innenfor normal kobbellengde de kan sette etter/være idiot før det er stopp, men jeg vil jo helst ha hunder som er kontaktbare :-( og kontakten blir jo ikke noe bedre med erfaringene deres med å gire seg opp.

Det jeg trenger er vel en veeeeeeeldig lydig katt som kan styres til passe avstand og bevegelser :-D

Skrevet

Slippe dem på en "skikkelig mons" er finfin oppskrift på skader både på katt og hund.

Irias første møte med "slem"katt resulterte i ekspresstur til dyrlegen, siden katteklør+hundeøyne ikke er en spesielt god kombo.

Etter det møte, som må ha vært smertefullt for henne, ble jaginga/besattheten rundt katter tusen ganger værre.

Forøvrig er lukt av katt/ferske kattespor en nesten like stor trigger her som synet av katt. Kanskje TS kan starte med å trene kontakt/lydighet rundt steder hvor katt nylig har vært i starten.

  • Like 1
Skrevet

Man lar den jo selvfølgelig ikke hilse på en tilfeldig mons man ikke kjenner, da aner man ikke utfallet - og det kan bli stygt. I vårt tilfelle var det naboens mons som bor sammen med tre andre hunder og er en meget bedagelig fyr. Mistenker man at bikkja kan finne på å ta en jafs av pus gjør man det selvfølgelig heller ikke.

Skrevet

Kan bruke samme metoder som ved passering osv av andre ting, men vanskelig å trene med katter siden det ikke er så lett å ringe dem og be dem være "statister" for deg :hmm: En sterk sitt/ligg/fot osv gjør det enklere uansett

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...