Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaging av katt...


JTT
 Share

Recommended Posts

Jeg har to (heldigvis) små hunder som begge blir idioter når de ser en katt. Å lære de å ikke jage syklister, joggere, biler osv har tatt tid, men gått relativt greit. Men så er det disse kattene, da.

Noen som har tips (og teskjemetodeforklaring) til etisk forsvarlig måte å trene en hund til å ikke jage katt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om du lar de møte en skikkelig mons?

Monsen til naboen jager rever, så småhundene mine vet at han er sjefen over alle sjefer, og holder seg unna.

Om hundene dine får treffe en mons a la dette, lærer de kanskje en lekse som er rask og effektiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om du lar de møte en skikkelig mons?

Monsen til naboen jager rever, så småhundene mine vet at han er sjefen over alle sjefer, og holder seg unna.

Om hundene dine får treffe en mons a la dette, lærer de kanskje en lekse som er rask og effektiv?

Det funket ikke på min hund, hun var i utgangspunktet sånn passe gira på katter. Men etter å ha blitt overfalt av ett par har hun blitt helt koko rundt katter.

Så den taktikken kan slå begge veier tror jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to (heldigvis) små hunder som begge blir idioter når de ser en katt. Å lære de å ikke jage syklister, joggere, biler osv har tatt tid, men gått relativt greit. Men så er det disse kattene, da.

Noen som har tips (og teskjemetodeforklaring) til etisk forsvarlig måte å trene en hund til å ikke jage katt?

Kan du ikke bruke samme metode som du brukte på syklister osv om det gikk greit da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Sitt. Hjernevaske hunden på sitt og provoser den gradvis mer og mer på at den skal sitte. Altså sitt masse skrytt sitt inne masse skryt sitt ute nær deg sitt lengere unna, sitt og du hiver en leke over hode på den og den skal fortsatt sitte også videre Leken går som belønning når du har kommet bort til hunden og løst den ut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer vell litt an på hvilken type hund det er og hvor mye jaktinnstinkt den har og. Noen kommer til å jage uansett hva du gjør. Det er jo litt vanskelig å trene på katter da de beveger seg som de vil, så det er ikke alltid sånn at man kan velge avstand eller ha katten innen en viss radius helt til hunden har roet seg e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om du lar de møte en skikkelig mons?

Monsen til naboen jager rever, så småhundene mine vet at han er sjefen over alle sjefer, og holder seg unna.

Om hundene dine får treffe en mons a la dette, lærer de kanskje en lekse som er rask og effektiv?

Det fungerte her hvertfall - monsen til naboen (grisediger hannkatt) slo han på snuta, Melvin hylte (av redsel tror jeg, katta hadde ikke klørne ute, og ingen synlige skader) og går nå pent og pyntelig forbi de fleste katter. Han er selvfølgelig ekstra interessert i de, men ikke obsessed sånn som han var før mons-møtet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke til multisitatfunksjonen, så beklager at dette blir litt uryddig!

Først - tusen takk for svar :)

Jeg har terriere, og et visst jaktinstinkt har de jo - jeg har ikke hatt noe problem med mus på hytta etter at eldstemann kom i hus. Og beste lekbelønningen er å jage, så dette blir jo forsterket ganske ofte.

Å få møte en skikkelig mons er jeg usikker på om fungerer, eldstemann er oppvokst med katt og har i følge tidligere eier fått noen "karameller" av den uten å lære. I påska røyk han strikken på et 4 mnd gammelt Non-Stopkobbel da han satte etter en av kattene i nabolaget (det er mye kraft i de 10 kg'ene). Jeg har vel heller ikke helt landet på om jeg synes det er spesielt etisk forsvarlig å arrangere slik "trening" - målet helliger ikke middelet. Katten vil jo ikke ha noe valg, og det er en mulighet for at den blir skadet/skremt.

Katter er ikke spesielt forutsigbare, så jeg sliter med å få trent på samme måte som med biler&joggere, og det blir liksom ikke så mye mengdetrening (på ønsket adferd) selv om det kryr av katter her. Vi trener mye kontakt og selvbeherskelse, også ifht leker i bevegelse, men jeg finner ingen leke som er halvparten så spennende som disse kattene...

Sitt'n til hundene er på ingen måte god nok, og skal jobbes med, men her i nabolaget kan jeg risikere at vi da ikke kommer oss forbi parkeringen (ligger katter på panseret - og de flytter seg ikke nødvendigvis med en gang). Legger det uansett til på lista over hva vi skal jobbe med, for en god sitt er bra uansett :)

Tar gjerne imot flere tips og kommentarer - om jeg bare får hundene ned fra idiotnivået (der de blokkerer og ikke enser meg) til dustenivået (utagering og rykk i båndet) så vil jeg bli kjempehappy :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien her jager katter som om hun skulle fått betalt for det. Det var ikke så ille før vi flyttet på landet hvor gårdskattene rådet. :P Jeg har ikke tall på hvor mange runder hun fikk tatt på jordene etter gårdskatten Sture.. Nå, flere år etter våre år på landet, så jager hun enda katter som om hun skulle fått betalt. Hun KAN stoppes, men det er nok bare ren skjær lydighet. Lukter hun en katt begynner hun å fnyse, blåse seg opp, få små-stiv holdning og stå-pels på ryggen. :P

Hun har sykt mye jakt den hunden da, heldigvis er hun en gjeterhund som mangler siste leddet i jakta (drapet..) men hun kan jo skremme vannet av katter som ikke er vant til hund, så hun holdes mye i bånd gatelangs osv. selv om hun kan gå uten bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slippe dem på en "skikkelig mons" er finfin oppskrift på skader både på katt og hund.

Tror jeg og! Det kan også være oppskriften på å sette igang "kamplysten" i hunden, og jekke opp jakta enda et hakk. My var mye roligere rundt katter helt til hun fant ut at de var skumle vesner med klør og tenner som kunne hoppe på henne. DA våknet det noe ordentlig i henne, og slik har det vært siden.

Man ser det jo på hunden når hun går forbi et sted hun vet det har vært en katt uten å se den, hun blir faktisk redd samtidig som hun blir så gira og full av jaktinnstinkt. Noen hunder bare blir MER av seg selv når de blir små-redde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde jo godt grep (og solid og relativt nytt kobbel) da kobbelet røk i påska - jeg trodde virkelig ikke at 10-11 kg hund kunne klare å ryke uskadet kobbel rett av. Heldigvis sprang katta opp i nærmeste tre (2m unna). De får ikke erfaring i å virkelig jage katt, for jeg holder de i bånd i sentrale strøk, så det blir bare innenfor normal kobbellengde de kan sette etter/være idiot før det er stopp, men jeg vil jo helst ha hunder som er kontaktbare :-( og kontakten blir jo ikke noe bedre med erfaringene deres med å gire seg opp.

Det jeg trenger er vel en veeeeeeeldig lydig katt som kan styres til passe avstand og bevegelser :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slippe dem på en "skikkelig mons" er finfin oppskrift på skader både på katt og hund.

Irias første møte med "slem"katt resulterte i ekspresstur til dyrlegen, siden katteklør+hundeøyne ikke er en spesielt god kombo.

Etter det møte, som må ha vært smertefullt for henne, ble jaginga/besattheten rundt katter tusen ganger værre.

Forøvrig er lukt av katt/ferske kattespor en nesten like stor trigger her som synet av katt. Kanskje TS kan starte med å trene kontakt/lydighet rundt steder hvor katt nylig har vært i starten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man lar den jo selvfølgelig ikke hilse på en tilfeldig mons man ikke kjenner, da aner man ikke utfallet - og det kan bli stygt. I vårt tilfelle var det naboens mons som bor sammen med tre andre hunder og er en meget bedagelig fyr. Mistenker man at bikkja kan finne på å ta en jafs av pus gjør man det selvfølgelig heller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...