Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan kan en ny rase oppstå?


Arcticaa
 Share

Recommended Posts

Nå er det heller ikke sånn at raser som kun avles med hensyn på bruksegenskaper er så himla friske de heller. Både AH og BC har en hel del sykdommer de også.

Fokus på eksteriør i seg er ikke dårlig, det er viktig for en hund å ha et funksjonelt eksteriør i tillegg til gode bruksegenskaper. En ræva bygd hund kan fungere supert til det den er laget til, men vil ikke ha samme holdbarhet som en hund med et mer funksjonelt eksteriør.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ikke så lenge oppdretterne sitter på hver sin tue og avler første og andregenerasjonshunder uten å ha noe som helst annet formål å tjene penger på det.

Kjære deg, vil du være så snill å gå noen kurs og lese noen bøker? Det vil gjøre synsingen din mye mer troverdig. Det du skriver her er gjennomsyret av lite kunnskap dessverre, og det blir vanskelig

Enig. Jeg har en litt cocky hannhund - og han premieres også for det på utstilling for han stråler jo i ringen og er riktig så maskulin (og ja, han er også velbygd og bra selvsagt). Han går dog aldri

Nå er det heller ikke sånn at raser som kun avles med hensyn på bruksegenskaper er så himla friske de heller. Både AH og BC har en hel del sykdommer de også. 

 

Fokus på eksteriør i seg er ikke dårlig, det er viktig for en hund å ha et funksjonelt eksteriør i tillegg til gode bruksegenskaper. En ræva bygd hund kan fungere supert til det den er laget til, men vil ikke ha samme holdbarhet som en hund med et mer funksjonelt eksteriør. 

Enig. Jeg nevner f.eks. en flere jaktspringere jeg har sett de siste årene. Helt jævlige fronter (hva kalles det igjen? Buet beinstilling), men en hel haug av arbeidskapasitet. Veit ikke jeg, men sånn avl ville jeg aldri støttet. Systematisk avl på egenskaper helt blottet for forståelse for hva som er et funksjonelt eksteriør. Man finner de ekstreme varianten i "begge leire".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Jeg nevner f.eks. en flere jaktspringere jeg har sett de siste årene. Helt jævlige fronter (hva kalles det igjen? Buet beinstilling), men en hel haug av arbeidskapasitet. Veit ikke jeg, men sånn avl ville jeg aldri støttet. Systematisk avl på egenskaper helt blottet for forståelse for hva som er et funksjonelt eksteriør. Man finner de ekstreme varianten i "begge leire".

Det er vel en del dvergvekst på jaktspanielene. Uten at det i seg selv hemmer noen funksjon.Selvsagt KAN bygning henge sammen med funksjon og slitasje. Men sjelden i den utstrekning eksteriørfokuserte folk ser ut til å tro. Hunder avlet for bruk (og da snakker jeg om bruk som krever mye fysisk over mange år. Jakt og trekk... ) er selektert over mange genrasjoner for å tåle bruk i full levetid. Det er som regel en bedre garanti for funksjon, enn om en dommer synes bikkja er pen eller ei...

Red; poenget var at det gjerne kan være et visst avvik på hva øyet mener er funksjonelt, og hva som er det i praksis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel en del dvergvekst på jaktspanielene. Uten at det i seg selv hemmer noen funksjon.Selvsagt KAN bygning henge sammen med funksjon og slitasje. Men sjelden i den utstrekning eksteriørfokuserte folk ser ut til å tro. Hunder avlet for bruk (og da snakker jeg om bruk som krever mye fysisk over mange år. Jakt og trekk... ) er selektert over mange genrasjoner for å tåle bruk i full levetid. Det er som regel en bedre garanti for funksjon, enn om en dommer synes bikkja er pen eller ei...

Red; poenget var at det gjerne kan være et visst avvik på hva øyet mener er funksjonelt, og hva som er det i praksis...

Interessant egentlig, at dvergvekst og andre konstruksjonsfeil er usunt så lenge man snakker om f.eks selskapshunder, men funksjonabelt så fort det er snakk om hunder som brukes.

Bygning henger som oftest sammen med funksjon og slitasje, jeg tror ikke vi skal være i tvil om det? Hvorvidt de er selektert for å tåle bruk i full levetid eller ikke, kommer vel an på hva man definerer som "full levetid" også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant egentlig, at dvergvekst og andre konstruksjonsfeil er usunt så lenge man snakker om f.eks selskapshunder, men funksjonabelt så fort det er snakk om hunder som brukes.

Bygning henger som oftest sammen med funksjon og slitasje, jeg tror ikke vi skal være i tvil om det? Hvorvidt de er selektert for å tåle bruk i full levetid eller ikke, kommer vel an på hva man definerer som "full levetid" også?

Er dvergvekst i seg selv et problem for selskapshunder?

Bygning henger selvsagt sammen med funksjon. Men hva som er funksjonell bygning vurderes gjerne ulikt av utstillingsfolk, og folk som faktisk bruker bikkjene. Det synes vel ganske godt i en del oppdelte raser?

Med full levtetid, vil i hvertfall jegere flest forvente at bikkja fungerer utmerket til den er minst 11-12 år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett BC'er med omtrent like mye pels som en dalmatiner, og BC'er som har vært så full av pels at de har sett ut som de har veid 13kg mer enn de faktisk gjorde. Å finne en brukandes BC med pels på skrotten burde da ikke være umulig for samene? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett BC'er med omtrent like mye pels som en dalmatiner, og BC'er som har vært så full av pels at de har sett ut som de har veid 13kg mer enn de faktisk gjorde. Å finne en brukandes BC med pels på skrotten burde da ikke være umulig for samene? :huh:

Er ikke bare mengden pels, men også strukturen, pels på bein og potene og generell kuldebestandighet, som da på lapphundtypene er fremavlet i generasjoner (var ikke mye fri kjærleik og parr deg med nabobikkja når samene hadde hundene mer, det var nøye utvelgelse. Ikke alle langpelsa bikkjer egner seg i kulda :) Har f.eks. ikke møtt så mange BCer med samme ulla som lapphunder har :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispevalpen min har så tett og vannavstøtende underull at jeg får henne ikke våt inn til skinnet selv når jeg dusjer henne. Hun liker ikke temperaturer over 10 grader, og legger seg rett ned i snøen når det dukker opp en snøflekk. Inne kan jeg knapt ta på henne med mindre jeg er veldig kald på hendene. Disse hundene skal fungere i 30-50 blå.

Det var kanskje litt å ta i når jeg sa det var behov for en helt ny rase. Det holder sikkert med noen blandingskull i ny og ne, uten systematisk og utstrakt avl for å kreere en homogen FCI-godkjent rase. Det er ikke mange steder i verden en hund med BC'ens rastløshet, og lapphundenes pels og brune fettceller hadde trivdes, så overproduksjon ville vært kjempedumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dvergvekst i seg selv et problem for selskapshunder?

Bygning henger selvsagt sammen med funksjon. Men hva som er funksjonell bygning vurderes gjerne ulikt av utstillingsfolk, og folk som faktisk bruker bikkjene. Det synes vel ganske godt i en del oppdelte raser?

Med full levtetid, vil i hvertfall jegere flest forvente at bikkja fungerer utmerket til den er minst 11-12 år...

Det er mye som i seg selv ikke er et problem på selskapshunder, men ser de deformerte ut, så pleier de å være syke i diskusjoner som omhandler avl av disse, samme hvor friske de er, det var liksom poenget mitt :P

hvorfor i all verden kjøpte du rasehund når du tydeligvis er totalt imot raseavl??

Det har vært spurt om flere ganger, uten at det har blitt svart på noen gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye som i seg selv ikke er et problem på selskapshunder, men ser de deformerte ut, så pleier de å være syke i diskusjoner som omhandler avl av disse, samme hvor friske de er, det var liksom poenget mitt :P

Ja, men sånn er det jo. Enten bikkja skal brukes til noe eller ei :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor i all verden kjøpte du rasehund når du tydeligvis er totalt imot raseavl??

Jeg er ikke "tydeligvis totalt imot raseavl". Jeg er imot innavl og utstillingsavl.

Om en rase oppstod ved innavl for 200 år siden, så er det fortsatt innavl å avle "rent" på den. Om en "urrase" har vært utsatt for sterk matadoravl eller linjeavl, så er det mye innavl i å avle "rent" på den også. Innavlskoeffisienten er ubrukelig når den ikke går lenger bakover enn 5-8 generasjoner i sånne raser. Og "sånne raser" er vel egentlig de fleste av de moderne rasene.

Ellers er jeg helt for "raseavl", for å vedlikeholde og forbedre kombinasjoner av egenskaper. Jeg synes bare dagens rasedefinisjoner er kunstige og unyttige, og har feil fokus. Systemet er modent for forandring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er jeg helt for "raseavl", for å vedlikeholde og forbedre kombinasjoner av egenskaper. Jeg synes bare dagens rasedefinisjoner er kunstige og unyttige, og har feil fokus. Systemet er modent for forandring.

Der har du et godt poeng. Når man leser slike artikler som dette: http://www.dogworld.co.uk/product.php/136978/1/members_decide_kc_acceptance_of_crossbreeds_must_be_reviewed?fb_action_ids=10205464431183747&fb_action_types=og.comments

...så kan man jo ikke annet enn å riste på hodet. Her er det noen som ønsker å gå tilbake på avgjørelsen om å akseptere krysninger fra nøye planlagte utkrysningsprogram som er på plass for å øke genetiske mangfold og forbedre/vedlikeholde helse... For en gjeng dinosaurer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke "tydeligvis totalt imot raseavl". Jeg er imot innavl og utstillingsavl.

Om en rase oppstod ved innavl for 200 år siden, så er det fortsatt innavl å avle "rent" på den. Om en "urrase" har vært utsatt for sterk matadoravl eller linjeavl, så er det mye innavl i å avle "rent" på den også. Innavlskoeffisienten er ubrukelig når den ikke går lenger bakover enn 5-8 generasjoner i sånne raser. Og "sånne raser" er vel egentlig de fleste av de moderne rasene.

Ellers er jeg helt for "raseavl", for å vedlikeholde og forbedre kombinasjoner av egenskaper. Jeg synes bare dagens rasedefinisjoner er kunstige og unyttige, og har feil fokus. Systemet er modent for forandring.

Ja. Men å åpne for at hvem som helst kan sysle med disse innkryssningene på egen hånd? Med så mye rare idéer som bikkjefolk har, så kan du vel tenke deg det blir kaos :P

Jeg synes det er langt mer fornuftig å ta det den veien som de nordiske støverrasene gjør, og ha planlagte og veloverveide innkryssninger med klubb og avlsråd i ryggen. Nå har jo faktisk også folk med et par selskapsraser funnet ut at det er en god idé, og følger etter.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...