Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan kan en ny rase oppstå?


Arcticaa
 Share

Recommended Posts

Nå er det heller ikke sånn at raser som kun avles med hensyn på bruksegenskaper er så himla friske de heller. Både AH og BC har en hel del sykdommer de også.

Fokus på eksteriør i seg er ikke dårlig, det er viktig for en hund å ha et funksjonelt eksteriør i tillegg til gode bruksegenskaper. En ræva bygd hund kan fungere supert til det den er laget til, men vil ikke ha samme holdbarhet som en hund med et mer funksjonelt eksteriør.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ikke så lenge oppdretterne sitter på hver sin tue og avler første og andregenerasjonshunder uten å ha noe som helst annet formål å tjene penger på det.

Kjære deg, vil du være så snill å gå noen kurs og lese noen bøker? Det vil gjøre synsingen din mye mer troverdig. Det du skriver her er gjennomsyret av lite kunnskap dessverre, og det blir vanskelig

Enig. Jeg har en litt cocky hannhund - og han premieres også for det på utstilling for han stråler jo i ringen og er riktig så maskulin (og ja, han er også velbygd og bra selvsagt). Han går dog aldri

Nå er det heller ikke sånn at raser som kun avles med hensyn på bruksegenskaper er så himla friske de heller. Både AH og BC har en hel del sykdommer de også. 

 

Fokus på eksteriør i seg er ikke dårlig, det er viktig for en hund å ha et funksjonelt eksteriør i tillegg til gode bruksegenskaper. En ræva bygd hund kan fungere supert til det den er laget til, men vil ikke ha samme holdbarhet som en hund med et mer funksjonelt eksteriør. 

Enig. Jeg nevner f.eks. en flere jaktspringere jeg har sett de siste årene. Helt jævlige fronter (hva kalles det igjen? Buet beinstilling), men en hel haug av arbeidskapasitet. Veit ikke jeg, men sånn avl ville jeg aldri støttet. Systematisk avl på egenskaper helt blottet for forståelse for hva som er et funksjonelt eksteriør. Man finner de ekstreme varianten i "begge leire".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Jeg nevner f.eks. en flere jaktspringere jeg har sett de siste årene. Helt jævlige fronter (hva kalles det igjen? Buet beinstilling), men en hel haug av arbeidskapasitet. Veit ikke jeg, men sånn avl ville jeg aldri støttet. Systematisk avl på egenskaper helt blottet for forståelse for hva som er et funksjonelt eksteriør. Man finner de ekstreme varianten i "begge leire".

Det er vel en del dvergvekst på jaktspanielene. Uten at det i seg selv hemmer noen funksjon.Selvsagt KAN bygning henge sammen med funksjon og slitasje. Men sjelden i den utstrekning eksteriørfokuserte folk ser ut til å tro. Hunder avlet for bruk (og da snakker jeg om bruk som krever mye fysisk over mange år. Jakt og trekk... ) er selektert over mange genrasjoner for å tåle bruk i full levetid. Det er som regel en bedre garanti for funksjon, enn om en dommer synes bikkja er pen eller ei...

Red; poenget var at det gjerne kan være et visst avvik på hva øyet mener er funksjonelt, og hva som er det i praksis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel en del dvergvekst på jaktspanielene. Uten at det i seg selv hemmer noen funksjon.Selvsagt KAN bygning henge sammen med funksjon og slitasje. Men sjelden i den utstrekning eksteriørfokuserte folk ser ut til å tro. Hunder avlet for bruk (og da snakker jeg om bruk som krever mye fysisk over mange år. Jakt og trekk... ) er selektert over mange genrasjoner for å tåle bruk i full levetid. Det er som regel en bedre garanti for funksjon, enn om en dommer synes bikkja er pen eller ei...

Red; poenget var at det gjerne kan være et visst avvik på hva øyet mener er funksjonelt, og hva som er det i praksis...

Interessant egentlig, at dvergvekst og andre konstruksjonsfeil er usunt så lenge man snakker om f.eks selskapshunder, men funksjonabelt så fort det er snakk om hunder som brukes.

Bygning henger som oftest sammen med funksjon og slitasje, jeg tror ikke vi skal være i tvil om det? Hvorvidt de er selektert for å tåle bruk i full levetid eller ikke, kommer vel an på hva man definerer som "full levetid" også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant egentlig, at dvergvekst og andre konstruksjonsfeil er usunt så lenge man snakker om f.eks selskapshunder, men funksjonabelt så fort det er snakk om hunder som brukes.

Bygning henger som oftest sammen med funksjon og slitasje, jeg tror ikke vi skal være i tvil om det? Hvorvidt de er selektert for å tåle bruk i full levetid eller ikke, kommer vel an på hva man definerer som "full levetid" også?

Er dvergvekst i seg selv et problem for selskapshunder?

Bygning henger selvsagt sammen med funksjon. Men hva som er funksjonell bygning vurderes gjerne ulikt av utstillingsfolk, og folk som faktisk bruker bikkjene. Det synes vel ganske godt i en del oppdelte raser?

Med full levtetid, vil i hvertfall jegere flest forvente at bikkja fungerer utmerket til den er minst 11-12 år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett BC'er med omtrent like mye pels som en dalmatiner, og BC'er som har vært så full av pels at de har sett ut som de har veid 13kg mer enn de faktisk gjorde. Å finne en brukandes BC med pels på skrotten burde da ikke være umulig for samene? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett BC'er med omtrent like mye pels som en dalmatiner, og BC'er som har vært så full av pels at de har sett ut som de har veid 13kg mer enn de faktisk gjorde. Å finne en brukandes BC med pels på skrotten burde da ikke være umulig for samene? :huh:

Er ikke bare mengden pels, men også strukturen, pels på bein og potene og generell kuldebestandighet, som da på lapphundtypene er fremavlet i generasjoner (var ikke mye fri kjærleik og parr deg med nabobikkja når samene hadde hundene mer, det var nøye utvelgelse. Ikke alle langpelsa bikkjer egner seg i kulda :) Har f.eks. ikke møtt så mange BCer med samme ulla som lapphunder har :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispevalpen min har så tett og vannavstøtende underull at jeg får henne ikke våt inn til skinnet selv når jeg dusjer henne. Hun liker ikke temperaturer over 10 grader, og legger seg rett ned i snøen når det dukker opp en snøflekk. Inne kan jeg knapt ta på henne med mindre jeg er veldig kald på hendene. Disse hundene skal fungere i 30-50 blå.

Det var kanskje litt å ta i når jeg sa det var behov for en helt ny rase. Det holder sikkert med noen blandingskull i ny og ne, uten systematisk og utstrakt avl for å kreere en homogen FCI-godkjent rase. Det er ikke mange steder i verden en hund med BC'ens rastløshet, og lapphundenes pels og brune fettceller hadde trivdes, så overproduksjon ville vært kjempedumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dvergvekst i seg selv et problem for selskapshunder?

Bygning henger selvsagt sammen med funksjon. Men hva som er funksjonell bygning vurderes gjerne ulikt av utstillingsfolk, og folk som faktisk bruker bikkjene. Det synes vel ganske godt i en del oppdelte raser?

Med full levtetid, vil i hvertfall jegere flest forvente at bikkja fungerer utmerket til den er minst 11-12 år...

Det er mye som i seg selv ikke er et problem på selskapshunder, men ser de deformerte ut, så pleier de å være syke i diskusjoner som omhandler avl av disse, samme hvor friske de er, det var liksom poenget mitt :P

hvorfor i all verden kjøpte du rasehund når du tydeligvis er totalt imot raseavl??

Det har vært spurt om flere ganger, uten at det har blitt svart på noen gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye som i seg selv ikke er et problem på selskapshunder, men ser de deformerte ut, så pleier de å være syke i diskusjoner som omhandler avl av disse, samme hvor friske de er, det var liksom poenget mitt :P

Ja, men sånn er det jo. Enten bikkja skal brukes til noe eller ei :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor i all verden kjøpte du rasehund når du tydeligvis er totalt imot raseavl??

Jeg er ikke "tydeligvis totalt imot raseavl". Jeg er imot innavl og utstillingsavl.

Om en rase oppstod ved innavl for 200 år siden, så er det fortsatt innavl å avle "rent" på den. Om en "urrase" har vært utsatt for sterk matadoravl eller linjeavl, så er det mye innavl i å avle "rent" på den også. Innavlskoeffisienten er ubrukelig når den ikke går lenger bakover enn 5-8 generasjoner i sånne raser. Og "sånne raser" er vel egentlig de fleste av de moderne rasene.

Ellers er jeg helt for "raseavl", for å vedlikeholde og forbedre kombinasjoner av egenskaper. Jeg synes bare dagens rasedefinisjoner er kunstige og unyttige, og har feil fokus. Systemet er modent for forandring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er jeg helt for "raseavl", for å vedlikeholde og forbedre kombinasjoner av egenskaper. Jeg synes bare dagens rasedefinisjoner er kunstige og unyttige, og har feil fokus. Systemet er modent for forandring.

Der har du et godt poeng. Når man leser slike artikler som dette: http://www.dogworld.co.uk/product.php/136978/1/members_decide_kc_acceptance_of_crossbreeds_must_be_reviewed?fb_action_ids=10205464431183747&fb_action_types=og.comments

...så kan man jo ikke annet enn å riste på hodet. Her er det noen som ønsker å gå tilbake på avgjørelsen om å akseptere krysninger fra nøye planlagte utkrysningsprogram som er på plass for å øke genetiske mangfold og forbedre/vedlikeholde helse... For en gjeng dinosaurer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke "tydeligvis totalt imot raseavl". Jeg er imot innavl og utstillingsavl.

Om en rase oppstod ved innavl for 200 år siden, så er det fortsatt innavl å avle "rent" på den. Om en "urrase" har vært utsatt for sterk matadoravl eller linjeavl, så er det mye innavl i å avle "rent" på den også. Innavlskoeffisienten er ubrukelig når den ikke går lenger bakover enn 5-8 generasjoner i sånne raser. Og "sånne raser" er vel egentlig de fleste av de moderne rasene.

Ellers er jeg helt for "raseavl", for å vedlikeholde og forbedre kombinasjoner av egenskaper. Jeg synes bare dagens rasedefinisjoner er kunstige og unyttige, og har feil fokus. Systemet er modent for forandring.

Ja. Men å åpne for at hvem som helst kan sysle med disse innkryssningene på egen hånd? Med så mye rare idéer som bikkjefolk har, så kan du vel tenke deg det blir kaos :P

Jeg synes det er langt mer fornuftig å ta det den veien som de nordiske støverrasene gjør, og ha planlagte og veloverveide innkryssninger med klubb og avlsråd i ryggen. Nå har jo faktisk også folk med et par selskapsraser funnet ut at det er en god idé, og følger etter.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...