Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei sonen! Min venninne har en hund på 5 år som ved to tilfeller har bitt henne. Men det siste sendte hun på sykehus, med dype punkteringssår over nesen og på haka...Og i handa!

Min venninne sier at det var ett smerteangrep fra hunden sin side og at det var hennes feil som tok på beinet til hunden, som han har en kraftig senestrekk i. Greia er at hun hadde ikke begynt å ta på foten hannes enda, men skulle til. Og hunden beit..

Har dere opplevd dette før? Hva ville dere gjort?

Kan nevne at far og søster er begge avlivd pga dårlig mentalitet og biting av mennesker. Og kullbror har grå stær og den arvelige øyesykdommen som kan følge med border collier/collier (husker ikke helt hva den het)

Kan min venninne bortforklare det med dårlig syn, smerter osv?

Skrevet

Så lenge det bare går ut over henne som eier så må hun vel få bestemme selv. Men hva om hun får besøk eller noen andre mennesker er i nærheten av beinet til hunden? Har hun tenkt noe på det?

Jeg ville i hvertfall tatt en grundig sjekk hos veterinær (med munnkurv) for å se om det er noen løsning på smerteproblemet. Hunden skal jo ikke gå rundt å ha det vondt heller..

Skrevet

Det kan jo godt hende at smerte er en del av det hele, og at selv om hun ikke tok i hunden så har den en forventning om at det blir vondt/ubehagelig. Men det er jo alikevell ikke en veldig grei reaksjon og selve reaksjonen kommer jo fra en annen plass så antagelig er den ikke helt rett skrudd sammen. Man skulle ha påført en hund ganske mye smerte og helst da på en truende måte, ikke bare å ta borti et ben, før en slik reaksjon er i nærheten av å være greit, etter min mening. Men det er jo opp til henne hva hun velger å synes er ok/finne seg i. Tror ihvertfall jeg hadde brukt munnkurv ved håndtering.

Guest lijenta
Skrevet

Et bitt kan ikke bortforklares. Vet eier at hunden har smerter så bør jo hunden smerete behandles. Dog så må en samtidig holde hunden i ro.

SIden det er en BC så kan jeg fortelle om BC til sønnen. Hun hadde et godt gemytt, på slutten hadde hun grå stær forvokst hjerte smerter og ja mener det var en ting til vann i kroppen og skra. Hun fikk noe smertestillende men blid som ei sol hele tiden. Ville fortsatt leke med slyngelen min som hun også gjorde men hun måtte ha pauser som vi respekterte. Slyngelen var denne vorsteh som da var blitt ca 5 måneder Dette var på mandag og på fredag orket hun ikke mer.

Skrevet

Hunder kan bite ved store smerter, men i dette tilfellet hørtes det ut som noe mer. En grundig sjekk hos veterinær må nok til ,fremst for å sjekke ut smertene, synet osv så hun kan få behandlet hunden. Men jeg vil si at dette er en risikohund hvis hunden allerede har bitt såpass kraftig, for hunder bør ha veldig stor biteterskel mot eieren selv ved smerter. Hva skjer hvis noen tråkker på foten ved et uhell? Det kan jo også være barn involvert som kan påføre hunden ubehag, og denne hunden har bitt FØR man var borti den. Skummelt egentlig.

Guest Belgerpia
Skrevet

Om hun vil ha en hund som tygger på henne så får hun jo bare ha det. Så lenge det ikke går utover andre og det er fare for at den biter folk i hytt og gevær.

Skrevet

Jeg tenker at hvis hun ønsker å beholde den så bør den kanskje gå med munnkurv ute, sånn i verste fall at noen skumper borti den eller den tror at noen har tenkt til å ta på den.

Syns det høres helt forferdelig ut å bli bitt i ansiktet av sin egen hund..

Skrevet

Jeg hadde avlivet den hunden rett og slett fordi jeg ikke er komfortabel med å ha en hund jeg ikke stoler på. (Og jeg hadde ikke hatt samvittighet til å omplassere den i tilfelle det skjer noe hos ny eier.)

Om hun velger å beholde hunden har hun i alle fall et veldig stort ansvar for å sikre at hunden plutselig ikke biter noen andre.

Skrevet

En hund som har så vondt at den biter sånn i tilfellet noen kommer til å ta på det vonde, har det kanskje best i hundehimmelen!

  • Like 5
Skrevet

Han ble sendt til veterinær og det ble konstatert kraftig senestrekk. Ingen brudd. Om de brukte munnkurv der vet jeg ikke. Han er hjemme nå med eier og går på smertestillende. Også skal han til fysioterapi og adferdspesialist, dog jeg tror det ligger mer bak. Ved 6 mnd alderen glefset han etter hun når hun skulle si nei til han. Greia er at hun er forferdelig glad i hunden sin og vil kanskje ikke innse at det kan ligge mer bak det her.

Skrevet

Greit at hunder biter når de har smerter, men; Jeg har opplevd noen ganger at mine hunder har hatt smerter, akutte og sterke. Og de har ikke vært i nærheten av å ville bite. En gang har en av hundene mine knurra til meg pga smerter, og hunden "feilkobla" og oppfatta meg som "kilde" til smertene. Men roa seg etter kort tid siden hun innså at hun "kobla feil".

Så for meg forteller dette ikke bare at hunden har smerter, men også mye om det underliggende gemyttet til hunden.

Skrevet

Jeg selv har sett og opplevd forskjellige hunder med forskjellige skader inne hos veterinæren som har måtte blitt manipulert litt, og det er kun en som har vist truende adferd. Og den gikk ikke så langt som å bite. Ingen av mine hunder har noensinne gjort det. Lorrie hadde så vondt at hun klarte ikke gå eller bruke nakken og jeg måtte bære hun opp til 2.etg. Hun prøvde seg aldri på noe form for utagering.

Jeg må finne en måte å si det til venninna mi på, at han kan være en tikkende bombe. Det jeg er mest bekymra for er at han skal prøve det samme igjen over en liten ting neste gang. For hun er helt klart en smule redd han, om ikke mer redd nå enn tidligere.

Vanskelig situasjon for alle det her. Jeg vet hva jeg ville gjort :(

Guest Belgerpia
Skrevet

Men det er bare hun som kan ta den avgjørelsen, og hva vi måtte mene om hunder som biter eieren er uvesentlig. Om HUN har lyst til å ha hunden og synes det er ok at han tygger henne i filler så må hun da få lov til det. Så lenge hunden ikke tygger på andre og er en fare for omgivelsene.

Vi kan alle mene at det er ei drittbikkje, og om han forsøkte å bite henne seks måneder gammel fordi hun skulle korrigere den så handler det jo mer om oppdragelse enn noe annet.

Før eller siden så kommer hun til å skjønne at det ikke er liv laga, før hun ser det selv er det lite man kan gjøre.

Skrevet

Det er ikke bare greit å snakke om noen som ikke er her. Syns du skulle invitere henne inn på sonen, så tar vi det derfra. Om ikke venninnen din ønsker råd fra oss, er det ikke vår sak å blande oss.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...