Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund biter eier


Sbtlita
 Share

Recommended Posts

Hei sonen! Min venninne har en hund på 5 år som ved to tilfeller har bitt henne. Men det siste sendte hun på sykehus, med dype punkteringssår over nesen og på haka...Og i handa!

Min venninne sier at det var ett smerteangrep fra hunden sin side og at det var hennes feil som tok på beinet til hunden, som han har en kraftig senestrekk i. Greia er at hun hadde ikke begynt å ta på foten hannes enda, men skulle til. Og hunden beit..

Har dere opplevd dette før? Hva ville dere gjort?

Kan nevne at far og søster er begge avlivd pga dårlig mentalitet og biting av mennesker. Og kullbror har grå stær og den arvelige øyesykdommen som kan følge med border collier/collier (husker ikke helt hva den het)

Kan min venninne bortforklare det med dårlig syn, smerter osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det bare går ut over henne som eier så må hun vel få bestemme selv. Men hva om hun får besøk eller noen andre mennesker er i nærheten av beinet til hunden? Har hun tenkt noe på det?

Jeg ville i hvertfall tatt en grundig sjekk hos veterinær (med munnkurv) for å se om det er noen løsning på smerteproblemet. Hunden skal jo ikke gå rundt å ha det vondt heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo godt hende at smerte er en del av det hele, og at selv om hun ikke tok i hunden så har den en forventning om at det blir vondt/ubehagelig. Men det er jo alikevell ikke en veldig grei reaksjon og selve reaksjonen kommer jo fra en annen plass så antagelig er den ikke helt rett skrudd sammen. Man skulle ha påført en hund ganske mye smerte og helst da på en truende måte, ikke bare å ta borti et ben, før en slik reaksjon er i nærheten av å være greit, etter min mening. Men det er jo opp til henne hva hun velger å synes er ok/finne seg i. Tror ihvertfall jeg hadde brukt munnkurv ved håndtering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Et bitt kan ikke bortforklares. Vet eier at hunden har smerter så bør jo hunden smerete behandles. Dog så må en samtidig holde hunden i ro.

SIden det er en BC så kan jeg fortelle om BC til sønnen. Hun hadde et godt gemytt, på slutten hadde hun grå stær forvokst hjerte smerter og ja mener det var en ting til vann i kroppen og skra. Hun fikk noe smertestillende men blid som ei sol hele tiden. Ville fortsatt leke med slyngelen min som hun også gjorde men hun måtte ha pauser som vi respekterte. Slyngelen var denne vorsteh som da var blitt ca 5 måneder Dette var på mandag og på fredag orket hun ikke mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kan bite ved store smerter, men i dette tilfellet hørtes det ut som noe mer. En grundig sjekk hos veterinær må nok til ,fremst for å sjekke ut smertene, synet osv så hun kan få behandlet hunden. Men jeg vil si at dette er en risikohund hvis hunden allerede har bitt såpass kraftig, for hunder bør ha veldig stor biteterskel mot eieren selv ved smerter. Hva skjer hvis noen tråkker på foten ved et uhell? Det kan jo også være barn involvert som kan påføre hunden ubehag, og denne hunden har bitt FØR man var borti den. Skummelt egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hvis hun ønsker å beholde den så bør den kanskje gå med munnkurv ute, sånn i verste fall at noen skumper borti den eller den tror at noen har tenkt til å ta på den.

Syns det høres helt forferdelig ut å bli bitt i ansiktet av sin egen hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde avlivet den hunden rett og slett fordi jeg ikke er komfortabel med å ha en hund jeg ikke stoler på. (Og jeg hadde ikke hatt samvittighet til å omplassere den i tilfelle det skjer noe hos ny eier.)

Om hun velger å beholde hunden har hun i alle fall et veldig stort ansvar for å sikre at hunden plutselig ikke biter noen andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ble sendt til veterinær og det ble konstatert kraftig senestrekk. Ingen brudd. Om de brukte munnkurv der vet jeg ikke. Han er hjemme nå med eier og går på smertestillende. Også skal han til fysioterapi og adferdspesialist, dog jeg tror det ligger mer bak. Ved 6 mnd alderen glefset han etter hun når hun skulle si nei til han. Greia er at hun er forferdelig glad i hunden sin og vil kanskje ikke innse at det kan ligge mer bak det her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit at hunder biter når de har smerter, men; Jeg har opplevd noen ganger at mine hunder har hatt smerter, akutte og sterke. Og de har ikke vært i nærheten av å ville bite. En gang har en av hundene mine knurra til meg pga smerter, og hunden "feilkobla" og oppfatta meg som "kilde" til smertene. Men roa seg etter kort tid siden hun innså at hun "kobla feil".

Så for meg forteller dette ikke bare at hunden har smerter, men også mye om det underliggende gemyttet til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv har sett og opplevd forskjellige hunder med forskjellige skader inne hos veterinæren som har måtte blitt manipulert litt, og det er kun en som har vist truende adferd. Og den gikk ikke så langt som å bite. Ingen av mine hunder har noensinne gjort det. Lorrie hadde så vondt at hun klarte ikke gå eller bruke nakken og jeg måtte bære hun opp til 2.etg. Hun prøvde seg aldri på noe form for utagering.

Jeg må finne en måte å si det til venninna mi på, at han kan være en tikkende bombe. Det jeg er mest bekymra for er at han skal prøve det samme igjen over en liten ting neste gang. For hun er helt klart en smule redd han, om ikke mer redd nå enn tidligere.

Vanskelig situasjon for alle det her. Jeg vet hva jeg ville gjort :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men det er bare hun som kan ta den avgjørelsen, og hva vi måtte mene om hunder som biter eieren er uvesentlig. Om HUN har lyst til å ha hunden og synes det er ok at han tygger henne i filler så må hun da få lov til det. Så lenge hunden ikke tygger på andre og er en fare for omgivelsene.

Vi kan alle mene at det er ei drittbikkje, og om han forsøkte å bite henne seks måneder gammel fordi hun skulle korrigere den så handler det jo mer om oppdragelse enn noe annet.

Før eller siden så kommer hun til å skjønne at det ikke er liv laga, før hun ser det selv er det lite man kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare greit å snakke om noen som ikke er her. Syns du skulle invitere henne inn på sonen, så tar vi det derfra. Om ikke venninnen din ønsker råd fra oss, er det ikke vår sak å blande oss.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...