Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som gjør ifra seg inne…


Angel Eyes
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg har en tre år gammel blandingshund. Han kom til oss november i fjord. En omplasserings hund. Tidligere eier hadde ikke nok tid til han.

Han er rn flott hund med mye sjarm. Tillisfull og har ett fantastisk gemytt.

Flott familiehund rett og slett.

Men

Den senere tiden har han begynt å bæsje inne da han er hjemme alene.

Jeg trodde først det var pga at jeg ikke luftet han bra nok.

Noe jeg har fått bekreftet i dag at ikke stemmer.

Jeg har vært ute to turer i dag. Vært borte maks tre timer første turen og ett par timer andre gangen. Maks to timers mellomrom mellom turene.

Begge gangene jeg kom hjem hadde han lagt ifra seg en "gave" på gulvet til meg.

Han ble luftet begge gangene jeg kom hjem også. Virker som han gjør det på trass, siden han er hjemme alene.

Han vet også godt at han har gjort noe galt. For han møter meg ikke i døren som han alltid gjør da jeg kommer hjem. Og han har ett veldig skyldig ansiktsutrykk. Hele han utstråler at han har gjort noe galt.

Er det noen som har erfaring med slik oppførsel? Noen som har noen tips eller råd på hvordan jeg får avvent han med den oppførselen?

Jeg har også prøvd å sette han på ett egen rom da vi er borte. Der han har alle tingene sine og god plass til å være. Med grind foran døråpningen. Slik at det ikke skal bli en innesperret følelse for han. At han fortsatt har god oversikt, men begrenset adgang til huset. Men da ble det bare værre, da tisset han inne også.

Kan noen hjelpe meg? Er veldig frustrerende og irriterende å komme hjem til slike "gaver" på gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stress, også psykisk, sette igang tarm-og blæretømming. Jeg ville feks ha latt han ligge på et rolig sted med et godt kjøttbein el å gnage på (tygging reduserer stress). Og så ville jeg ha gått rolig ut døren uten å lage noe rituale knyttet til at man går ut. Vær ute kort stund, gå inn igjen. Vent en stund, gjenta, og øk tiden du er ute gradvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder gjør ikke slike ting på trass og grunnen til at de ser "skyldige" ut er stort sett fordi de demper oss når de ser at vi er irriterte/sinte. Det kan selvsagt også hende at han selv synes det er ekkelt at han har gått på do inne, om han var husren i utgangspunktet og derfor"skjemmes" litt, men det betyr fortsatt ikke at det er på trass eller med vilje. Og etter som han blir verre når du gjør om på rutiner så tipper jeg at hunden din blir engstelig av å være alene og derfor blir urolig i magen av stress og ikke greier å holde seg. Det eller det er noe fysisk som feiler han, men det burde kanskje ha vistes også når dere er hjemme.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
    • Takk for svar! Ja så klart miniatyrrase! 🙈😂 Mor fikk løpetid når hun var 8 mnd og var eneste tispe i kullet, halvsøsken som jeg vet om har hatt vanlig løpetid. Har vært på årskontroll, alt var normalt da ☺️
    • 6 kg er en miniatyrrase. Manglende løpetid kan skyldes alt fra genetikk, stress, sykdom eller andre ting. Hvordan var moren? Evt. søsken? Hvis det var melketann hun mistet så kan hun jo bare være sent utviklet, men du kan jo ta en tur til dyrlegen å få sjekket det ut og snakke med dem, det er jo uansett tid for årskontroll og helsesjekker.
    • Hei! Tispa mi som er rett over året mistet en tann her om dagen (P4) kan det være veldig sen utvikling og melketann? Veldig merkelig å miste voksen tanna si også. Hun har heller enda ikke fått løpetid, noen som har erfaring eller vet hva det kan skyldes, eller er hun bare suuuper treg utviklet?  Hun er en meduim rase på 6 kg.
    • Jeg dømmer deg ikke om du velger la han gå. Det er bare du selv som kan avgjøre hva som er best for dere begge. Om du har kvaler med hvor permanent det er å "drepe" ham og føler deg egoistisk som lar ham i stikken på den måten: Før eller siden vil han dø uansett. Det er ikke noen vei utenom det for ham, eller deg.  Synes han selv livskvaliteten sin er bra? Er han lykkelig?  Jeg har selv avlivet 5 år gammel hund fordi livskvaliteten hans ble dramatisk redusert etter en uunngåelig endring i livssituasjon. Jeg følte skam over å avlive en fysisk frisk hund. Min egen bestevenn som jeg hadde tilbrakt så mye tid med, hatt det så gøy sammen med og var så glad i, og så bare DREPE ham for å lette en byrde. Jeg KUNNE beholdt ham. MÅTTE ikke avlive ham, men vurderte det som det riktige valget fra summen av elementer i situasjonen vår.  SAVNER ham fortsatt, og kan felle en tåre innimellom, men det var det riktige å gjøre, for han levde ikke lenger et tilfredsstillende liv, utviklet problematisk adferd som var potensielt farlig for omgivelsene og ingen andre ville ha ham og dekke behovene hans. Spurte alle jeg kjente og forsøkte gi ham bort på Finn i 6 mnd uten hell.  Det er bare du som vet hva som vil være best for dere. Mange vil sikkert dømme deg uansett hva du velger. De fleste vil forstå både dilemmaet og valget uavhengig av hvilket du tar.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...