Kan man ha dårlig kjemi med en hund? - splittet fra "Vurderer å ompl.."

[Grim]

Jeg har utrolig god kemi med Grim. Vi bare klikker på alle områder. Det var derfor han ble min. Selv den perioden han satt i kroppen min hver dag, og var en generell skikkelig kjip bikkje å ha med seg ut døra. Jeg har aldri opplevd skikkelig dårlig kemi med hund, men det betyr ikke at jeg ikke tror det går ann. Jeg er veldig var på utstråling, vibber og kemi - og har opplevd flere ganger å kjenne på en umiddelbar veldig god eller veldig dårlig kemi med et fremmed menneske - som da altså ikke har sagt eller gjort noe enda. De aller fleste havner jo et sted i midten, men jeg møtte en fyr jeg bare VISSTE at det menneske her, kræsjer jeg totalt med, og han følte nok det samme. Vi måtte forholde oss til hverandre en periode, og det var et tiltak innimellom

Jeg forstår ikke behovet for å sette ord på hva kemi er. Kan man ikke bare godta at noen opplever at dårlig kemi er en såppas belastning at hundeholdet ikke er trivelig? Det betyr da ikke at man har en bruk og kast mentalitet.

[xxx12345]

Damned if you do, damned if you don't.. Man kan vite hva "dårlig kjemi" er selv om man ikke har omplassert, uten at det betyr at jeg synes det er feil å omplassere. Man har forskjellige forutsetninger og mål, og dette sammen med flere andre faktorer avgjør hva man velger. Ingen av delene er feil om det er det rette for hunden

[Eloise]

Denne diskusjonen handler nok ikke bare om kjemi, men om omplassering. Vi har helt forskjellige tanker om hva en omplassering er, og hva som må til for å omplassere. For meg må det ekstremt tungtveiende grunner til for å vurdere å omplassere en hund, med mindre jeg kjenner den nye eieren godt, rett og slett fordi jeg ser på det som en stor risiko.

Jeg vet at hos med har hundene et godt hjem, og for at hunden skal få et BEDRE hjem så må den være veldig, veldig heldig. Det høres ut som jeg tror jeg er det beste en hund kan få, men det er ikke det jeg mener. Jeg bare tenker på alle hundeeierne der ute som behandler hundene dårligere enn det jeg gjør. Alt i fra burbruk, mangel på oppmerksomhet, mye kjefting, ikke nok trening, osv. Og jeg vil påstå at flertallet av hundeeiere bruker mindre tid på hund enn de av oss som er så glad i hund at vi bruker den hundefrie tida vår på et hundeforum.

Og når det gjelder kjemi, så synes jeg det er vanskelig å diskutere når folk påstår at man aldri har opplevd dårlig kjemi bare fordi man velger å analysere følelsene sine. Jeg tror absolutt på at god og dårlig kjemi finnes, jeg er bare ikke enig i at det er noe mystisk som ikke kan forklares.

[Gjest]

Whaaat. Sorry at jeg skriver kort og sporadisk, er på europaturne og pcn har dødd i samme slengen. Diskusjonen handler da overhodet ikke om omplassering!! Good riddance at hundene kommer til andre hjem hvor noen vet å sette pris på de og gir de den hverdagen de fortjener, ingen problemer med det what so ever. Seriøst, omplasser i veg!!

Spørsmålet er hva det er med disse menneskene som får dårlig kjemi med dyr (hunder, vet ikke om det de kun hund som art eller all verdens dyr de kan ha dårlig kjemi med). Hvordan klarer de få dårlig kjemi med en hund, og hvorfor klarer de ikke bli enige om eller sette ord på det. Dette minner nesten om en alternativ medisin debatt for man klarer ikke besvare konkrete spørsmål - og "motparten vil aldri forstå" hvis motparten stiller kritiske spørsmål.

[simira]

Hvordan beskriver man en følelse? For det er det kjemi er. Og hvordan beskrive en følelse for noen som aldri har opplevd den følelsen? Og selv om man kan beskrive noe om hvordan følelsen oppleves, så er det vanskelig, om ikke umulig, for motparten å forstå helheten uten å ha opplevd det selv.

Og jeg tror at om du ber fire forskjellige mennesker om å beskrive en bestemt følelse, så vil du få fire ulike svar også, selv om alle er enige om at det er samme følelsen.

[rosinbolle]

Jeg har dårlig kjemi med veldig mange katter jeg liker katter som art, men mitt forhold til dem lider litt under at de ikke er hunder. Jeg tror jeg liker dem bedre enn de liker meg i starten, og så blir jeg bare irritert over at de gir f i meg. Men selv om jeg leser kattens kroppsspråk snakker vi ikke samme språk.

Det er flere hunder jeg har dårlig kjemi med også, som er søte, snille og veltilpassede, men som jeg aldri i verden ville hatt med meg hjem. For meg går det på at vi ikke kommuniserer bra, vi er liksom ikke helt på nett. Det kan også være delvis rasebetinget, at rasen/individet oppfører seg veldig annerledes hunder jeg er vant til. Som finskespetsen til svigers. Hyggelig nok hund, men jeg skjønner overhodet ikke hva den bikkja prøver å fortelle meg. Fuglisen til svigers derimot er jeg mer på nett med.

Jeg kunne nok omplassert pga dårlig kjemi. Det gjør at det ikke funker, og jeg tror nok at jeg hadde blitt mindre villig til å jobbe med bikkja også hvis vi bare ikke var på nett.

For meg er dårlig kjemi når dyret er tydelig uinteressert i å være sammen med meg, selv om behovene blir dekket og bikkja er ellers en grei hund.

[madam mim]

Når man skriver at man elsker hunden og/eller er veldig glad i hunden så skjønner jeg ikke hvordan man kan si at man mangler "kjemien" med den samme hunden.

Det er jo flere som trekker parallell med "kjemi mellom mennesker" og da kan jeg jo spinne litt videre på det. Dersom jeg mangler kjemien med et menneske så sier jeg da ikke at jeg er uendelig glad i det mennesket eller elsker det.

....og så får dette være nok ot fra meg.

[SiriEveline]

Når man skriver at man elsker hunden og/eller er veldig glad i hunden så skjønner jeg ikke hvordan man kan si at man mangler "kjemien" med den samme hunden. 

 

Det er jo flere som trekker parallell med "kjemi mellom mennesker" og da kan jeg jo spinne litt videre på det. Dersom jeg mangler kjemien med et menneske så sier jeg da ikke at jeg er uendelig glad i det mennesket eller elsker det. 

 

....og så får dette være nok ot fra meg.

Det mennesket er nok heller ikke et familiemedlem da...

[Aslan]

Når man skriver at man elsker hunden og/eller er veldig glad i hunden så skjønner jeg ikke hvordan man kan si at man mangler "kjemien" med den samme hunden.

Det er jo flere som trekker parallell med "kjemi mellom mennesker" og da kan jeg jo spinne litt videre på det. Dersom jeg mangler kjemien med et menneske så sier jeg da ikke at jeg er uendelig glad i det mennesket eller elsker det.

....og så får dette være nok ot fra meg.

Men det kan jo forekomme med eksempelvis familiemedlemmer? Man er glad i, men er ikke nødvendigvis et menneske man hadde valgt å bruke så mye tid med om man hadde vært familie? Sånn tenker nå ihverttfall jeg rundt det.

[madam mim]

Det mennesket er nok heller ikke et familiemedlem da...

?

Det jeg mente er at for meg høres det helt vilt ut å si at "jeg er så glad i den hunden, jeg elsker den hunden" og i samme åndedraget si at "jeg mangler kjemi(en) med den hunden."

[Mirai]

Glad i fordi jeg følte omsorg, hun var søt og pen, hun var hunden min. Men kjemi hadde vi ikke etter min definisjon .

Edit: Ville ikke strukket meg til å si at jeg elsket henne.

[SiriEveline]

?

 

Det jeg mente er at for meg høres det helt vilt ut å si at "jeg er så glad i den hunden, jeg elsker den hunden" og i samme åndedraget si at "jeg mangler kjemi(en) med den hunden."

Jeg prøvde bare å forklare hvordan det kan være på andre siden. Blir litt som søstern min, jeg elsker henne, men jeg er utrolig glad for at jeg "omplasserte" meg selv, les: flyttet ut. Vi har ingen god kjemi, og jeg hadde nok ikke valgt henne som venninne. Men det gjør jo ikke at jeg ikke elsker henne noe mindre.

For min kan det liksom ikke sammenlignes med en fremmed person man mangler kjemi med

[Gjest]

Men det kan jo forekomme med eksempelvis familiemedlemmer? Man er glad i, men er ikke nødvendigvis et menneske man hadde valgt å bruke så mye tid med om man hadde vært familie? Sånn tenker nå ihverttfall jeg rundt det.

Nei men da er det jo faktisk slik at det er KONKRETE ting man ikke liker med personer. Og med hunder. Man klikker ikke av årsaker som forskjellig livssyn og slikt, ergo har man forventninger til en hund som ikke matcher en selv. Hunden vil nord og du er en sør-person. Du vil at hunden og skal være sør. Noen vil kunne tilpasse seg en hund som ikke matcher - andre mennesker klarer ikke det. Det er vel en individuell sak det, som alt annet.

Endret 19. April 2015 av Gjest
Usaklig innlegg

[Gjest]

Enig med Aslan. Fordi det er fornuftig og saklig.

Endret 19. April 2015 av Gjest
Redigert bort quote

[Enits]

Vært inne å endret noen innlegg - vær grei å forhold dere til saken.

Moderator Enits

[Aya]

Når man skriver at man elsker hunden og/eller er veldig glad i hunden så skjønner jeg ikke hvordan man kan si at man mangler "kjemien" med den samme hunden.

Det er jo flere som trekker parallell med "kjemi mellom mennesker" og da kan jeg jo spinne litt videre på det. Dersom jeg mangler kjemien med et menneske så sier jeg da ikke at jeg er uendelig glad i det mennesket eller elsker det.

....og så får dette være nok ot fra meg.

Men det skjer jo hele tiden? "Jeg er så glad i moren min, men vi har aldri snakket samme språk" "Jeg har aldri forstått meg på søsteren min, vi er på forskjellige planeter, men jeg elsker henne uansett".

[Huldra]

Haha, gir meg liksom ikke helt med den her jeg..

Det JEG ikke forstår, er at folk har en trang til å legge moralske føringer for andre. Hva som er rett og hva som er galt. Basert på egne oppfatninger og ikke feks utfra hvordan HUNDEN faktisk har det. For hunden har det like greit med ny håndplukket eier som med den som ikke følte at der var et grunnlag for å fortsatt beholde den.

Kanskje bedre faktisk! Fordi den er ønsket på en helt annen måte.

Helt enig madam min. Det er helt ok å like en hund bedre enn en annen, heck, selv foreldre har favorittbarn de har bedre kjemi med enn andre. Men man omplasserer ikke det mindre kule barnet allikevel.

Kanskje de burde det... For barnets skyld, om ikke annet.

Jeg har tenkt på dette med kjemi siden temaet kom opp, men ikke nødvendigvis fra min egen side. Men hunden min har noen mennesker hun digger, helt uten grunn, mål eller mening (som jeg kan forstå), og hun har noen folk hun bare ikke bryr seg nevneverdig om/konsekvent holder seg litt unna.

Om ett av menneskene hun digger hadde digget henne like mye tilbake og spurt meg om å få henne, vet jeg faktisk ikke om jeg kunne sagt nei med god samvittighet, fordi kjemien er så god.

Og om jeg var en av folkene hun virker til å mislike/ikke oppsøke hadde det vært så kjipt å forholde seg til, at jeg aldri kunne taklet å ha henne i hus over en lengre periode. Dette hadde blitt for sårt etter en stund.

En større flokk/familie kan nok veie opp for at den forbindelsen ikke er der, men om man bare er et menneske og en hund merker man slikt ganske godt.

Interessant! I denne diskusjonen har jeg tenkt at det var jeg som ikke hadde kjemi med hunden, men faktum var at ingen av oss hadde kjemi med den andre. Hun tok lite kontakt med meg, men derimot var det flere andre utvalgte hun elsket. Selvsagt blir sånt litt sårt, og man begynner å lure.. Eksempelvis elsket hun alt av barn, og jeg har ingen barn. Kanskje var det da riktig å omplassere henne til noen med barn? Det ble i alle fall et viktig kriterie for meg. Og nå i ettertid har jeg hørt at hunden og barnet er blitt uskillelige, de er sammen alltid. Går og legger seg sammen med barna om kvelden, under sengene deres, bryr seg ikke om å være med de voksne. Jeg fikk nesten dårlig samvittighet for at jeg hindret henne fra å være med barn.. Og jeg så jo hvor godt hun trivdes i deres nærvær.

Fordi jeg mener at om jeg har tatt til meg en hund så er det mitt ansvar å gjøre så den har det bra hos meg, med litt egeninnsats så klarer jeg som regel det jeg har sett meg fore Jeg er tilpasningsdyktig.

Og jeg er ikke? Det er jo det du insinuerer. Hadde du visst hva jeg har tilpasset meg de siste ti årene, tror jeg ikke du hadde kommet med den der. Det har ingenting med saken å gjøre, og det er bare nedlatende.

Jeg har ikke noe problem med å forstå mange grunner til omplassering , men det at man ikke klarer å gi hunden et ordentlig godt liv fordi man ikke har bra kjemi ? Den sliter jeg litt med å forstå. Om det er for hundens beste å bli omplassert så er det fordi den ikke har det greit der den er ?

Fordi den kan få det enda bedre et annet sted, hos noen som ønsker å ha den der av hele sitt hjerte, ikke bare halve.

Når man skriver at man elsker hunden og/eller er veldig glad i hunden så skjønner jeg ikke hvordan man kan si at man mangler "kjemien" med den samme hunden.

Det er jo flere som trekker parallell med "kjemi mellom mennesker" og da kan jeg jo spinne litt videre på det. Dersom jeg mangler kjemien med et menneske så sier jeg da ikke at jeg er uendelig glad i det mennesket eller elsker det.

....og så får dette være nok ot fra meg.

Jeg var aldri så glad i, og elsket aldri, den hunden jeg omplasserte. Hun var en fantastisk hund, bedre enn noen annen jeg har hatt, men vi funket overhodet ikke sammen, og det er det som er grunnen.

[Debbie]

Spennende lesing. Jeg vil bare si noe som en klok person sa til meg en gang:

Du trenger ikke elske eller like dine foreldre, kun fordi de er dine foreldre. Du har lov til å føle det du føler.

[Gjest]

Spennende lesing. Jeg vil bare si noe som en klok person sa til meg en gang:

Du trenger ikke elske eller like dine foreldre, kun fordi de er dine foreldre. Du har lov til å føle det du føler.

Og personen var klok fordi? Tenk hvis samfunnet fungerte slik da. At man aldri trenger vise respekt for det man har fått. At man skal være helt uavhengig fra de normer, regler og blodsbånd som finnes. Å hedre sine foreldre for å ha brukt tid av sitt liv på å skape en til et menneske som kan gå ut i samfunnet å ta egne valg er for meg krystallklart. Tenk å kaste bort det, til fordel for noe så dumt som "du har lov til å føle whatever, har dere litt dårlig kjemi så kast de bare bort, du trenger ikke elske de". Det er faktisk det dummeste jeg har hørt, framfor noe "klokt".

Igjen munner dette ut for meg, med at det er en ansvarsfraskrivning. En "jeg skal få lov til å gjøre hva jeg vil, være fri til å gjøre odde valg og juhu se hvor spesiell og free spirited jeg er". Men det er slik det smaker hos meg

[Debbie]

Det står ingen sted skrevet at en ikke skal vise respekt, høflighet el.

Det står bare at: DETER LOV TIL Å FØLE DET EN FØLER, og at det ikke er galt å være glad, elske el noe som en liksom skal fordi samfunnet anser det som rett.

[Huldra]

Og personen var klok fordi? Tenk hvis samfunnet fungerte slik da. At man aldri trenger vise respekt for det man har fått. At man skal være helt uavhengig fra de normer, regler og blodsbånd som finnes. Å hedre sine foreldre for å ha brukt tid av sitt liv på å skape en til et menneske som kan gå ut i samfunnet å ta egne valg er for meg krystallklart. Tenk å kaste bort det, til fordel for noe så dumt som "du har lov til å føle whatever, har dere litt dårlig kjemi så kast de bare bort, du trenger ikke elske de". Det er faktisk det dummeste jeg har hørt, framfor noe "klokt".

Igjen munner dette ut for meg, med at det er en ansvarsfraskrivning. En "jeg skal få lov til å gjøre hva jeg vil, være fri til å gjøre odde valg og juhu se hvor spesiell og free spirited jeg er". Men det er slik det smaker hos meg

Du må forsøke å tenke litt bredere enn du gjør nå. Det kan være årsaker til at man ikke liker/elsker foreldrene sine, som er så drøye at man skulle ønske man ikke visste. Dèt er ikke i mitt hode dårlig kjemi. MEN, jeg skjønner tanken bak det; for man er ikke nødt å følge samfunnets normer når det gjelder forskjellige ting; i dette tilfelle å like foreldre, i vårt tilfelle å beholde alle hunder man skaffer seg uavhengig av hvordan man funker sammen. Det er heldigvis lov i vårt samfunn å tillegge følelser mer vekt, og man har lov å kjenne etter hva man faktisk føler og handle deretter. Det er faktisk meget sunt psykologisk sett det, og klokt, mulig du ikke har så mye innsikt i slikt?

[Lunatic]

Og personen var klok fordi? Tenk hvis samfunnet fungerte slik da. At man aldri trenger vise respekt for det man har fått. At man skal være helt uavhengig fra de normer, regler og blodsbånd som finnes. Å hedre sine foreldre for å ha brukt tid av sitt liv på å skape en til et menneske som kan gå ut i samfunnet å ta egne valg er for meg krystallklart. Tenk å kaste bort det, til fordel for noe så dumt som "du har lov til å føle whatever, har dere litt dårlig kjemi så kast de bare bort, du trenger ikke elske de". Det er faktisk det dummeste jeg har hørt, framfor noe "klokt".

Igjen munner dette ut for meg, med at det er en ansvarsfraskrivning. En "jeg skal få lov til å gjøre hva jeg vil, være fri til å gjøre odde valg og juhu se hvor spesiell og free spirited jeg er". Men det er slik det smaker hos meg

Unnskyld meg, men hvem sa noe om at man ikke skal vise respekt? Man kan da mislike andre mennesker (foreldre feks) og samtidig vise respekt. Eller...?

[Gjest]

Unnskyld meg, men hvem sa noe om at man ikke skal vise respekt? Man kan da mislike andre mennesker (foreldre feks) og samtidig vise respekt. Eller...?

For meg er det å mislike noen å være disrespektfull, fordi man ikke klarer å se lengre enn sine egene egoistiske interesser framfor å tenke at man kan være større enn som så.

Og nå snakker jeg SELVFØLGELIG ikke om tilfeller hvor foreldre har misbrukt barna sine, utsatt de for grov vold eller utnyttelse.

[Guest Klematis]

Det kan man helt klart. Og jeg skjønner at man ikke alltid kan sette fingeren på hva,og hvorfor man mangler kjemi. For meg er hunden over alle hunder merkelig nok han som ikke kan brukes til noe,han med minst oppdragelse,og dårligst oppførsel. Hvorfor? Det vet jeg ikke,han er bare helt spesiell for meg. Katten i heimen er en slik jeg ikke helt forstår hvorfor jeg mangler kjemi med. Har hatt andre katter jeg har hatt super kjemi med. Han her er en super katt,jeg greier bare ikke å føle noe for han. Han er snill,grei og alt det der,men det stopper der. Skulle gjerne gjort det,men etter fem år i samme hus innser jeg jo at det ikke kommer til å skje.

[Eska]

For meg er det å mislike noen å være disrespektfull, fordi man ikke klarer å se lengre enn sine egene egoistiske interesser framfor å tenke at man kan være større enn som så.

Og nå snakker jeg SELVFØLGELIG ikke om tilfeller hvor foreldre har misbrukt barna sine, utsatt de for grov vold eller utnyttelse.

Nå spør jeg fordi jeg lurer, men er det virkelig respektfullt å være "større enn som så"? For meg virker det mer nedlatende. Det er fullt mulig å være høflig og grei selv om man ikke liker et annet menneske. Respekt skal man forøvrig fortjene.

---

Jeg tror på kjemi mellom mennesker, og jeg skjønner ikke hvorfor det skal være annerledes med dyr. Om det er personlighet eller noe mer abstrakt bryr meg egentlig ikke. Treffer jeg noen jeg ikke er på bølgelengde med er det vanligvis veldig åpenbart og jeg har ikke rukket å bli noe videre kjent med den andre personen. Joda, det er likhetstrekk mellom dem, men det er en total pakke på en måte. De samme trekkene som er irriterende på noen er helt ok på andre.