Kan man ha dårlig kjemi med en hund? - splittet fra "Vurderer å ompl.."

[Gjest]

Nå spør jeg fordi jeg lurer, men er det virkelig respektfullt å være "større enn som så"? For meg virker det mer nedlatende. Det er fullt mulig å være høflig og grei selv om man ikke liker et annet menneske. Respekt skal man forøvrig fortjene.

Da tror jeg vi lever på to forskjellige planeter. Når man har gitt et barn en bra oppvekst, brukt penger og energi på å gi barnet leker, klær, mat, fått barnet på skolen, gitt barnet beste mulige utgangspunkt i en stor og forunderlig verden - så har man fortjent respekt uansett hvor "teit" eller "dum" barnet synes forelderen sin er. Uansett hvor overbeskyttende eller irriterende foreldrene er. Det er for meg klinkende krystallklart.

Det skal da også komme helt naturlig, derfor skjønner jeg ikke hvorfor du mener det er nedlatende? Å være nedlatende er å rulle med øya, være nonchalant og drite fullstendig i alt arbeidet ens foreldre har gjort for en opp i gjennom årene. Å være nedlatende er å ikke elske sine foreldre på tross av alt de har gjort for en.

Å være respektfull er å bite i seg småligheter som at foreldrene irriterer deg, har en annen politisk agenda enn deg, har væremåter eller fakter som stikker som små nåler i øyeeplene, eller at foreldrene dine virker å bare fokusere på seg selv og gi minimalt med interesse for ditt liv. At man da tenker "jaja, jeg er iallefall takknemlig for at jeg fikk bli den jeg er og jeg besøker mamma allikevel, jeg smiler, jeg elsker foreldrene mine allikevel".

Det er mine foreldres fortjeneste alene at jeg har kommet så langt som jeg har i livet, og jeg vil alltid elske dem for det. Uansett hvordan de måtte mangle kjemi med meg eller på andre måter gjøre miljøet oss i mellom dårlig per dags dato.

[Eska]

Da tror jeg vi lever på to forskjellige planeter. Når man har gitt et barn en bra oppvekst, brukt penger og energi på å gi barnet leker, klær, mat, fått barnet på skolen, gitt barnet beste mulige utgangspunkt i en stor og forunderlig verden - så har man fortjent respekt uansett hvor "teit" eller "dum" barnet synes forelderen sin er. Uansett hvor overbeskyttende eller irriterende foreldrene er. Det er for meg klinkende krystallklart.

Det skal da også komme helt naturlig, derfor skjønner jeg ikke hvorfor du mener det er nedlatende? Å være nedlatende er å rulle med øya, være nonchalant og drite fullstendig i alt arbeidet ens foreldre har gjort for en opp i gjennom årene. Å være nedlatende er å ikke elske sine foreldre på tross av alt de har gjort for en.

Å være respektfull er å bite i seg småligheter som at foreldrene irriterer deg, har en annen politisk agenda enn deg, har væremåter eller fakter som stikker som små nåler i øyeeplene, eller at foreldrene dine virker å bare fokusere på seg selv og gi minimalt med interesse for ditt liv. At man da tenker "jaja, jeg er iallefall takknemlig for at jeg fikk bli den jeg er og jeg besøker mamma allikevel, jeg smiler, jeg elsker foreldrene mine allikevel".

Det er mine foreldres fortjeneste alene at jeg har kommet så langt som jeg har i livet, og jeg vil alltid elske dem for det. Uansett hvordan de måtte mangle kjemi med meg eller på andre måter gjøre miljøet oss i mellom dårlig per dags dato.

Ja, man må gjøre seg fortjent til respekt, og man kan være respektfull selv om den andre parten er ekstrem irriterende/plagsom/dum/teit/whatever. Men man trenger ikke elske noen, eller like noen, for å gjøre de tingene.

[Gjest]

Ja, man må gjøre seg fortjent til respekt, og man kan være respektfull selv om den andre parten er ekstrem irriterende/plagsom/dum/teit/whatever. Men man trenger ikke elske noen, eller like noen, for å gjøre de tingene.

Jeg snakker om å elske noen for det de har gjort. Nå endrer du premissene for en kommentar jeg skrev til noe Debbie kom med på forrige side.

[Eska]

Jeg snakker om å elske noen for det de har gjort. Nå endrer du premissene for en kommentar jeg skrev til noe Debbie kom med på forrige side.

Jeg kommenterte ikke på mer enn akkurat det utsnittet jeg trakk ut, og jeg spurte fordi jeg oppriktig ikke skjønner hvordan det å oppføre seg "større enn som så" er å være respektfull. That's it.

[Gjest]

Jeg kommenterte ikke på mer enn akkurat det utsnittet jeg trakk ut, og jeg spurte fordi jeg oppriktig ikke skjønner hvordan det å oppføre seg "større enn som så" er å være respektfull. That's it.

Ble ikke det forklart i svaret hvor jeg quotet deg på nettopp det da? Ser ikke konteksten mellom det og den siste greia jeg quotet deg på.

[charlotte]

@Lunatic, har du tatt noen avgjørelse i forhold til hunden din eller er du i tenkeboksen? Bare lurer av ren nysgjerrighet

[Lunatic]

Så man kan altså ikke mislike noen, men samtidig respektere dem? Deg om det.

Respekt går på å akseptere andre personer uansett om man er uenige om politikk, og man respekterer andre mennesker ved å behandle dem verdig til tross for ulikheter. Man misliker ikke mennesker fordi man vil mislike dem; man misliker dem fordi de gjør/sier ting man ikke liker. Da er det bare å manne seg opp, respektere at man er ulike, behandle dem på en ok måte, og rett og slett bare ha mindre kontakt med vedkomne.

Selv om jeg er glad i foreldrene mine så hadde jeg aldri i livet taklet å bo der. Jeg klarer så vidt å være der i noen timer på middag. Det er en grunn til at jeg flyttet ut relativt tidlig, og til andre siden av byen. Det betyr ikke at jeg ikke respekterer dem som foreldre

[Eska]

Ble ikke det forklart i svaret hvor jeg quotet deg på nettopp det da? Ser ikke konteksten mellom det og den siste greia jeg quotet deg på.

Fordi du i det svaret skrev mye om å ha respekt for noen og elske dem for alt de har gjort for deg. Jeg trenger ikke elske noen, eller like noen for å kunne oppføre meg på en ok måte. Når det gjelder begrepet "oppføre seg større enn" har vi forskjellig forståelse av det (og det var derfor jeg spurte, for i min verden er det synonymt med å være nedlatende, som ikke ga noen mening for meg fordi du i neste øyeblikk snakker om respekt. Og når noen tydeligvis legger noe annet i et begrep enn det jeg gjør, da spør jeg så kan forstår hva vedkommende mener).

[Raksha]

Jeg er veldig glad i min familie,min mor, stefar og bror, men bo med dem hadde bare ikke gått. Vi krasjer fullstendig. Spesielt min mor og jeg. Hadde hun vært et kjæledyr ( eller jeg da) så hadde det definitivt blitt omplassering hun er et flott menneske, spør hvem som helst. Men oss to blir katastrofe.

[Gjest]

Så nå snakker vi plutselig om å bo sammen med foreldre? For det er ikke det man har snakket om før, selv om jeg ser bl.a mine uttalelser dras inn i et nytt premiss.

Det er det som er problemet med denne diskusjonen: det er nye premisser og "men forresten, jeg snakker om dette spesifikke tilfellet".... Om alle kunne diskutert det samme, og ikke vilt forskjellige ting.... Dette henger ikke sammen på noen som helst måte.