Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsstell og klipp av katt


Poter
 Share

Recommended Posts

Søsteren min har ei sibirsk skogkatt som plages med pelsen. Hun har veldig lang pels som det fester seg avføring, kattesand etc. i og er i veien når hun skal gjøre seg ren. Hovedproblemet er at hun får ofte hårknuter som de har vanskelig med å få fjernet. Verken daglig børsting eller klipp hjelper. De kan børste så mye de vil vil under armene hennes f.eks, men det kommer likevel.

Nå lurer de på hva de kan gjøre. Jeg har anbefalt schæferkarde og klipp med efflieringssaks, mens veterinæren deres har anbefalt å barbere henne ned. De ønsker ikke å barbere henne ned, helst bare få henne stusset.

Er det noen som har erfaring med det? Hvordan blir pelsen etterpå? Er det kanskje noen i Drammensområdet som er flink med frisering og kan hjelpe dem? Har dere tips om hvilken type utstyr de kan bruke? De vurderer å kjøpe klippemaskin, men lurer på hvilken som er bra.

Hun er hos veterinæren nå og blir barbert på de værste områdene, men på sikt er jo ikke dette en god løsning da hun må legges i narkose. Det greieste er jo å gjøre det selv. Så de trenger tips til gode pelsprodukter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten hjemme (blanding av perser og huskatt) får en ekstremt flokete pels når han spiser enkelte typer for (verst med eukanuba), har de sett på kostholdet? På Taste of the wild har i alle fall ikke han her særlig problemer med floker.

Å få vekk floker som allerede er har jeg ingen erfaring med, vi har bare klipt dem av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa har en perser med grusom pels. Uansett fôr og børsting er det så dårlig kvalitet at det floker seg. Så vi begynte å barebere han helt ned 3-4 ganger i året. Etter et par ganger hos veterinær fant vi ut at han er såppass rolig at vi kunne gjøre det selv, og han bare ligger helt rolig og nyter det. Bruker Oster maskin og er fornøyd med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje en flokekutter kunne være verdt et forsøk? Har aldri forsøkt det selv, men virker genialt. Vil også anbefale de å kjøpe inn Jerob sin Anti-stat og Detangler spray.

De lugger i alle fall så mye at hunden min får mark når jeg bruker dem. Så for en katt tenker jeg at det blir minst like vondt. Jeg ville heller klippet med effileringssaks midt i flokene og gredd med karde. Gjerne opptil flere ganger. Det blir støgt som f, men det er effektivt.

Å barbere ned behøver heller ikke være noe stort nederlag hvis å gre og styre går strekt utover kattens velbefinnende - tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mammas tidligere sibirkatt hadde samme pelsproblem,og eneste som fungerte var total nedbarbering! Han ble vel barbert to ganger i året, til tross for børsting og flokeklipping! Sibirkatten skal jo ha vedlikeholdsfri pels, men er den ikke det, så er den visst grusom:p sibirkatten de har nå er vedlikeholdsfri:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også et par sånne som floker seg helt sinnsykt. Jeg børster og børster og klipper floker som en gærning, men de er likevel konstant flokete. Spesielt hun ene, som har laaaang, supermyk fluffy pels som er som silke å ta på. Floker seg bare man ser litt hardt på henne. Begge to ble barbert helt ned i fjor våres, og var langhårede og fine til høsten igjen. Lurer på å gå løs på dem igjen nå snart, for nytter ikke å klippe. Har prøvd å klippe litt her og der for å i det minste korte ned lengden på pelsen, men det blir bare kjempestygt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan blir pelsen etter barbering? svigers har to skogkattmixer og spesielt den ene har helt grusom pels. Blir stooore tover. Svigerfar er flink og prøver å løsne og lette på dem og børste han, men det er ikke nok. Så vi snakker litt om å ta katten til vet. og få han klippet helt ned. Men nysgjerrig på om pelsen endrer seg noe etter klipping? Gammel katt, blir 12 i sommer, men har alltid hatt dårlig pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flokekutter ville jeg ikke prøvd, huske at katten sitt skinn er tynt og tåler ikke så mye før det skades. Man skal være forsiktig om man barberer katten ned også, da burde den være som Teserere sin pappas katt at den er rolig og nyter det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OM en kattepels floker seg sånn så er nok det mest fordi de ikke grer helt ned til skinnet (lag for lag) med tynntannet kam - det hjelper utrolig lite å bare børste dekkhårene med karde. Å holde langhårspels på enkelte av disse rasene er et svare strev. Jeg har selv hatt persere, en hvit og en beige, den hvite røyta noe ****** men floka aldri, den beige floka verre enn h....... og måtte faktisk klippes ned et par ganger - det var helt håpløst. Med mindre han ble kammet gjennom HVER DAG så fikk han floker.

Så tynntannet metallkam, gre lag for lag, hver dag - og eventuelt gå i hestebutikk å kjøp showshine som er en silikonspray som gjør pelsen glatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan blir pelsen etter barbering? svigers har to skogkattmixer og spesielt den ene har helt grusom pels. Blir stooore tover. Svigerfar er flink og prøver å løsne og lette på dem og børste han, men det er ikke nok. Så vi snakker litt om å ta katten til vet. og få han klippet helt ned. Men nysgjerrig på om pelsen endrer seg noe etter klipping? Gammel katt, blir 12 i sommer, men har alltid hatt dårlig pels.

Pelsen til vår er ihvertfall den samme når den vokser ut, på godt og vondt. Han er ca 15 nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsteren min har en sibir-mix, og han har en pels som floker/tover noe helt grusomt. Det er stort sett jeg som gjør pelsstell nå (han bor hos foreldrene mine), og til tross for at jeg klipper vekk store tover og ellers er påpasselig med å gre ham helt ned til skinnet tar det ikke mange dager før pelsen er tovet igjen (da får han litt mer overflatisk børsting når jeg ikke er der).

Det er verst på våren (i røyteperioden), så vi barberer ned/gir ham en snasen løveklipp hver vår. Da ser han ut som en kinesisk nakenpus :lol:

Ulempen med denne praksisen er at underulla vokser mye raskere enn dekkhårene, så han får en veldig fluffy og "ullete" pels som tover seg veldig fort når den gror tilbake igjen. Fordelen er at pusen virkelig elsker å være kortklipt på sommeren

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm jeg hadde et håp om at neste katt skulle bli sibirkatt, men om de floker og må barberes er det helt utelukket.

Nei. Vår sibir er ekstra langhåret i forhold til rasestandaren. Rasen er semilanghåret og mange har ikke det problemet.

Takk for alle fine svar. Pus ble barbert under armene, klippet rundt hele manken og stusset rundt endetarmsåpningen. Er ikke fornøyd med jobben de gjorde på dyreklinikken. Så skal kjøpe klippemaskin selv og heller venne pus til å bli klippet av oss. Tror det er blir bedre både for oss og henne. Samt har jeg kjøpt en balsam jeg ble anbefalt på dyreklinikken. I tillegg skal vi skifte ut selen hun bruker ute og lete etter en børste/kam som tar dypere i den lange pelsen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...