Gå til innhold
Hundesonen.no

Når oppretter setter bort tispe på for, for å få utstillingsstjerne


Elita2005
 Share

Recommended Posts

Mitt spørsmål var vel egentlig hva andre synes om denne typen oppdretter. Men de aller fleste mistolker meg litt, med at jeg feks ikke skjønner hvorfor oppdretter setter hunder bort på for. Det er virkelig ikke i min interesse å bli uvenner med oppdretteren. 

Men akkurat nå er jeg litt forbauset over hva andre synes er greit :|  Jeg hadde ikke syntes det hadde vært så greit om jeg hadde drevet et oppdrett og "satt bort" hunder jeg har hatt i 6 mnd - 2 år pga. den bare blir en excellent og noen ganger cert hund. Men jeg vil vinne alt - så derfor bytter jeg den ut i noe jeg håper blir bedre. For 95 % potensielt utstillingshund - nei, det er ikke bra nok. Så banalt kan det sies..

 

Men jeg skjønner tydeligvis ikke hva du mener.

Bør oppdretter beholde alle hundene hjemme da? Siden han/hun ikke burde sette de ut på foravtaler? Hva regner du som riktige grunner for å sette hunder ut på for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hunden er jo en god representant for sin rase, og for å opprettholde det genetiske mangfoldet så er det bra at man ikke bare avler på utstillingsstjernene. At oppdretter ikke beholder alt hjemme er up

Hva er problemet med dette, egentlig? En oppdretter kan dessverre ikke ha alle avlshundene hos seg selv, spesielt ikke om hun/han driver relativt stort og beholder endel hunder for fremtidig avl? For

Enn så mye bedre oppdretter kjenner hundene h*n avler på når de har bodd der i ett år, fremfor de som alltid setter vekk fôrhunder som valper? Stiller meg litt bak Belgerpia og hennes resonnement ove

Jeg mener at så lenge oppdretter er nøye nok til å skaffe hundene et godt hjem når hun setter dme ut, i stedetfor første og beste, så får det være bra nok. Jeg hadde nok syntes det var vanskelig å skilles ad med en hund jeg har hatt hos meg så lenge, men så er jeg heller ikke oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke klart det, det er en grunn til at jeg har 3 "ubrukelige" hunder liksom :P Men jeg blir ekstremt knyttet til hundene mine, det finnes kanskje grader av det og? Jeg skjønner oppdrettere som gjør det, men jeg hadde ikke klart det selv. Jeg er også sånn at jeg kunne ikke tenkt meg å kjøpt en valp for så å sette den ut på for heller, men en egenoppdrettet kunne jeg nok ha gjort det. Men nå er jeg litt rar i tankegangen da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Klarer ikke se problemet egentlig. Men så kommer jeg fra ett tjenestehundmiljø der man forventer at hunden også skal kunne fungere. Om det så er i flokk, til den bruken den er tiltenkt eller i det miljøet man har rundt seg spiller for meg ingen trille.

Så lenge omplassering blir gjort ordentlig og hundene blir fulgt opp og har det bra så har jeg enda ikke opplevd at en hund finner det "hjerteskjærende" å omplasseres eller at de har noe "savn".

Man trenger egentlig ikke gå lengre enn til hestemiljøet så er dette 100% akseptert. Og jeg tror ikke hestefolk er noe mindre glad i hestene sine enn vi er i hundene våre. Tiltross for salg/för :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår det slik at TS mener vel at man skal beholde hundene sine uansett, selv om de ikke er optimale i forhold til den hobbyen man har. Noe annet blir bruk og kastmentalitet, selv om det betyr at man må legge hobbyen på hylla i noen år. Det står en selvfølgelig fritt til å mene det :) Men for meg så er det andre kriterier som er viktige, og selv om ikke jeg driver og setter ut hunder på for på den måten så skjønner jeg om andre velger det uten at jeg automatisk ser på det som et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene lider nok ikke, men jeg er enig med de som mener at det sier mest om forholdet oppdretter har til egne hunder, og at det er litt bruk og kast. Sånn sett ville jeg nok heller vært hund hos fôrvert enn hos oppdretter. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, nå er det flere som mener at oppdretter ikke gjør noe galt, men TS er åpenbart av en annen mening. Hvorfor hun mener det kommer ikke frem, utover at det blir sagt at vi ikke skjønner. Jeg ønsker da å få en forklaring på hva TS mener om saken, hvorfor dette er galt, utover at "oppdretter har et annet forhold til hundene sine", for det må vi nesten regne med at noen folk har.. Det jeg kan si meg enig i, er at det ved første øyekast kan virke dumt at oppdretter har et distansert forhold til hundene sine, men i mitt forrige innlegg forklarte jeg fordelen med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er greit å bruke forvert, og det hadde vært greit om vedkommende hadde satt bort også hunder som gjorde det bra (?), men er ikke greit fordi hun velger å beholde de beste selv? Jeg skjønner ikke helt den praktiske forskjellen her..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS' sitt poeng er kanskje at avlen og resultatene er viktigere enn individene? Hverken skadelig eller ulovlig, bare synd? Selv om man er oppdretter er det jo ikke slik at man må produsere et visst antall kull for å opprettholde "tittelen". Det er også få raser som har problemer med for liten tilvekst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig man må legge godvilja til, men jeg tror jeg skjønner hva Elita2005 mener jeg? Det er ikke det at oppdrettere ikke skal ha forverter, problemet her er at oppdretter setter ut hunder hun har hatt i sitt eie og i sin omsorg i 6-24 mnd, for så å sette de ut på foravtale når det viser seg at de ikke er den store utstillingsstjerna. Problemet er altså ikke at det benyttes forverter, men at det er en noe kynisk holdning til hva man beholder og ikke.

Lurer på hvis jeg drar et reelt eksempel, om dere soniser syns det er like lett å svelge? For, grensa mi på antall hunder hjemme går på 3 stk, og den kvota er fylt alt. Jeg planlegger jo å ha kull på både Leah og Ali om et år eller to (antageligvis i 2016 på Leah, og muligens 2017 for Ali). Jeg deleier Nora med Noras oppdretter, og denne har ytret ønske om å ha Nora hos seg. Ikke pga avl eller noe, Nora blir 7 år snart hun, så hun er pensjonert fra både avl og konkurranser (pga sykdom), men fordi hun er en voksen, veloppdragen og snill hund som liker barn (oppdretter har 2 av dem).

Egentlig hadde jeg tenkt å spørre Noras oppdretter om deleie på et Ali-barn (et Leah-barn skal sannsynligvis bo hos min far), men om hun heller vil ha Nora, så åpner jo det en "plass". Siden jeg brått er oppdretter (og helt sikkert har forandret mitt forhold til hundene mine på bare et lite år), så er det vel sannsynligvis helt forståelig for sonisene at jeg vurderer å la Nora flytte til deleier/oppdretter, siden man tross alt ikke kan beholde alt hjemme (og Nora stakkars er jo ubrukelig for meg)? For jeg syns å huske at det var hjerterått av meg å selge en hund jeg ikke gikk overens med og som var ubrukelig til mitt bruk den gangen jeg kjøpte Nora i stedet, nemlig, så jeg syns det er litt interessant hva man tydeligvis forstår så fort noen er oppdretter..

Avgjørelsen om hvorvidt Nora blir her eller hos deleier/oppdretter, kommer forøvrig ikke til å påvirkes noe større av hva sonen mener om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo kynisk? Vi kan krydre og sukre det så mye vi vil, men jeg ville aldri vurdert å plassere Nora et annet sted om det ikke var fordi jeg har planer om å avle videre og jeg ikke vil ha mer enn 3 hunder boende hjemme. At "vanlige" hundeeiere ikke forstår hvordan man kan gjøre sånt med hund etter hund, syns ikke jeg er noe rart, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo kynisk? Vi kan krydre og sukre det så mye vi vil, men jeg ville aldri vurdert å plassere Nora et annet sted om det ikke var fordi jeg har planer om å avle videre og jeg ikke vil ha mer enn 3 hunder boende hjemme. At "vanlige" hundeeiere ikke forstår hvordan man kan gjøre sånt med hund etter hund, syns ikke jeg er noe rart, jeg.

Takk..

Jeg synes overhodet ikke det er rart at det er uforståelig for mange all den tid det faktisk er fullt mulig for oppdretter å stille hunder som er ute hos forvert. Og når det gjentar seg 4 ganger på 4 år, så synes jeg faktisk det vitner litt om at oppdretter kanskje ikke knytter seg like mye til hundene som folk flest.

Det betyr ikke at vedkommende er en dårlig oppdretter eller at hundene lider, men jeg synes det vitner om at utstilling faktisk er det viktigste i hundeholdet.

Og det vil jeg aldri fullt ut forstå.

Men som sagt : her er hundene et medlem av familien. Høyt elsket sådann..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kynisk for meg er kalkulerende og beregnende - type "hva kan jeg få ut av dette her". Jeg vil vel kanskje si at det er mer kynisk å sette ut en valp på for, stille den ut to ganger, og så ha mange kull (det er tross alt kutyme i enkelte raser at man har mer enn de normale to kullene i en forvertskontrakt), enn det er å beholde en hund hjemme et år pluss minus, innse at dette ikke er den stjerna jeg ønsket meg men en fin hund og så satt ut denne på for med normal kontrakt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk..

Jeg synes overhodet ikke det er rart at det er uforståelig for mange all den tid det faktisk er fullt mulig for oppdretter å stille hunder som er ute hos forvert. Og når det gjentar seg 4 ganger på 4 år, så synes jeg faktisk det vitner litt om at oppdretter kanskje ikke knytter seg like mye til hundene som folk flest.

Det betyr ikke at vedkommende er en dårlig oppdretter eller at hundene lider, men jeg synes det vitner om at utstilling faktisk er det viktigste i hundeholdet.

Og det vil jeg aldri fullt ut forstå.

Men som sagt : her er hundene et medlem av familien. Høyt elsket sådann..

Vel, nå blir det litt unyansert igjen da. At jeg vurderer å la Nora bo hos deleier, betyr hverken at utstilling er viktigst for meg (da hadde jeg sannsynligvis stilt Nora for å få det siste certet, om det var viktig), eller at Nora ikke er et høyt elsket familiemedlem, Nora har vært et dypt elsket familiemedlem siden hun kikket inn i sjela mi bare 4 uker gammel. Det er ikke fordi det er lettest heller, jeg "veksler" ett stk veloppdragen, lydig, lettstelt voksen hund mot en uoppdragen, ulydig, ikke husrein valp som trenger masse pelsstell. Det er jo strengt tatt tåpelig av meg..

Kynisk for meg er kalkulerende og beregnende - type "hva kan jeg få ut av dette her". Jeg vil vel kanskje si at det er mer kynisk å sette ut en valp på for, stille den ut to ganger, og så ha mange kull (det er tross alt kutyme i enkelte raser at man har mer enn de normale to kullene i en forvertskontrakt), enn det er å beholde en hund hjemme et år pluss minus, innse at dette ikke er den stjerna jeg ønsket meg men en fin hund og så satt ut denne på for med normal kontrakt.

Det er kalkulerende og beregnende? Man beholder en lovende valp i håp om at det blir en stjerne, og når det viser seg at det ikke er en stjerne, så er det ut med den og inn med en annen lovende stjerne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at det er en forskjell på om det skjer én gang, eller om det skjer regelmessig over flere år.

Siden @2ne har "outet" seg som eksempel, så kan vi jo bruke den som sammenligning. Det å omplassere en deleid hund til den andre eieren, når hunden passer godt inn der og eier godt kan leve uten hunden, og den kjenner og vil passe godt inn i nytt hjem,er en ting. Om Ali og Leah i løpet av de neste par årene også omplasseres fordi kullene ikke ble bra eller de ikke tok seg (helt hypotetisk ettersom jeg hverken kjenner oppdrettet eller individene), og erstattes med nye hunder, så vil jeg påstå vi begynner å snakke bruk og kast.

Men igjen, hundene lider nok neppe. Og hvis utstilling og avl er den viktigste grunnen til hundeholdet så er det jo greit at det blir brukt gode eksemplarer ihvertfall (gitt at helsen også er på plass, såklart).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg rimelig forbanna - IKKE PÅ NOEN AV DERE. Men jeg hadde akkurat svart på ALLE postene, fyyyy /(R%E%&E$... Så skulle jeg akkurat til å poste, og kom borti en knapp - så siden oppdaterte seg :frantics::fish: ÆÆÆÆ...

Jaja.. Det jeg kom frem til er at @2ne har skjønt problemstillingen, TUSEN TAKK. Bortsett fra at dette er en oppdretter som har alle mulighetene til å avle (pga. maaaaaange forhunder ute), og det er bare pga. utstillingskarrieren til oppdretter at disse hundene blir byttet ut. Og flere av disse hundene (de 4) hadde fått både ck og cert for rett dommer innenfor rasen. Men de hadde ikke vunnet alt, så derfor ble de satt bort. Hva synes folk om dette?

Ellers så orker jeg dessverre ikke å skrive alt jeg hadde brukt 40 min på å skrive (wow, må snart dra på agilitytrening og skaffe meg et liv). Men jeg konkluderer med at ikke alle har lest hva jeg har skrevet og/eller tror jeg åpenbart har en stor trestamme igjennom hodet - men for sikkerhetsskyld så legger jeg til at jeg har ingen trestamme i hodet. Forhunder er en god løsning (selvom det har og sine positive og negative sider), og nei, hadde denne oppdretteren bare fått en kjempesuperbra hund (utstilling), så hadde vi aldri hatt denne diskusjonen - for da hadde hun ikke trengt å byttte ut flere bra hunder (utstilling) pga. de ikke var kjempesuperbra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå blir det litt unyansert igjen da. At jeg vurderer å la Nora bo hos deleier, betyr hverken at utstilling er viktigst for meg (da hadde jeg sannsynligvis stilt Nora for å få det siste certet, om det var viktig), eller at Nora ikke er et høyt elsket familiemedlem, Nora har vært et dypt elsket familiemedlem siden hun kikket inn i sjela mi bare 4 uker gammel. Det er ikke fordi det er lettest heller, jeg "veksler" ett stk veloppdragen, lydig, lettstelt voksen hund mot en uoppdragen, ulydig, ikke husrein valp som trenger masse pelsstell. Det er jo strengt tatt tåpelig av meg..

Jeg pratet overhodet ikke om deg?

Du har vel ikke satt bort 4 hunder på 4 år fordi de ikke gjorde det skarpt nok på utstilling?

Jeg quotet deg fordi du skreiv at du kan forstå at vi vanlige dødelige synes det er rart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo kynisk? Vi kan krydre og sukre det så mye vi vil, men jeg ville aldri vurdert å plassere Nora et annet sted om det ikke var fordi jeg har planer om å avle videre og jeg ikke vil ha mer enn 3 hunder boende hjemme. At "vanlige" hundeeiere ikke forstår hvordan man kan gjøre sånt med hund etter hund, syns ikke jeg er noe rart, jeg.

Om du er kynisk eller ikke skal jeg ikke legge meg borti, men det blir jo ikke samme eksempel som her, for denne oppdretter setter jo vekk hunder som er mer enn bra nok for avl, og de settes vekk på avlskontrakter, altså hadde ikke oppdretter tapt plass til avlshunder om hun hadde beholdt dem hjemme, altså er det ikke snakk om å sette vekk en pensjonert avlshund for å få plass til en annen.

Jeg føler at det er mer fokus her på at oppdretter setter vekk hunden som ikke er den beste enn at en hund blir satt vekk og da skjønner jeg faktisk ikke helt den praktiske betydningen.. Hadde det vært greiere om oppdretter hadde satt vekk like mange gode som "middelmådige"? Er problemet kun at man setter vekk de som ikke er best? For det gjør vell ingen forskjell i praksis om man setter vekk hunder, enten det er de gode, de middelmådige eller en fin blanding? Dessuten svelger jeg ikke automatisk at eneste grunnen til at de holdes hjemme er for å se om de blir best, det er gjerne mer sammensatt enn som så og ofte så er det noen som føler at noe er feil eller hjerterått, gjør seg opp sin egen mening om at sånn er det også baller det på seg jo flere som henger seg på "stakkars hunder og dumme oppdretter".

Ellers forstår jeg ikke helt forskjell ærlig talt, så lenge det er snakk om oppdretter som bruker forvert uansett, er det så ille å beholde valpene til de er et år før man velger hvem som skal flytte kontra å sette dem ut når de er 8 uker? Hva er forskjell i såfall?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at det er en forskjell på om det skjer én gang, eller om det skjer regelmessig over flere år.

Siden @2ne har "outet" seg som eksempel, så kan vi jo bruke den som sammenligning. Det å omplassere en deleid hund til den andre eieren, når hunden passer godt inn der og eier godt kan leve uten hunden, og den kjenner og vil passe godt inn i nytt hjem,er en ting. Om Ali og Leah i løpet av de neste par årene også omplasseres fordi kullene ikke ble bra eller de ikke tok seg (helt hypotetisk ettersom jeg hverken kjenner oppdrettet eller individene), og erstattes med nye hunder, så vil jeg påstå vi begynner å snakke bruk og kast.

Men igjen, hundene lider nok neppe. Og hvis utstilling og avl er den viktigste grunnen til hundeholdet så er det jo greit at det blir brukt gode eksemplarer ihvertfall (gitt at helsen også er på plass, såklart).

Ikke lurt å bruke det som sammenligning. Da tilfelle er at oppdretter har enda maaaaaange hunder å avle på, og det stopper virkelig ikke avlen hennes (de 4 hundene som settes bort, avles også på). Hundene har blitt utelukkende satt bort på for pga. de ikke var neste utstilingsstjerna, men hadde gjort det helt greit.

Så utstillingskarrieren til oppdretter blir det viktigste. Er det ok å sette bort en hund på for pga. den ikke kan ta deg med på alle verdensshow? Når man har nok hunder å avle på, og den ene hunden man beholdt hjemme kan gjøre det helt ok på utstilling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lurt å bruke det som sammenligning. Da tilfelle er at oppdretter har enda maaaaaange hunder å avle på, og det stopper virkelig ikke avlen hennes (de 4 hundene som settes bort, avles også på). Hundene har blitt utelukkende satt bort på for pga. de ikke var neste utstilingsstjerna, men hadde gjort det helt greit.

Så utstillingskarrieren til oppdretter blir det viktigste. Er det ok å sette bort en hund på for pga. den ikke kan ta deg med på alle verdensshow? Når man har nok hunder å avle på, og den ene hunden man beholdt hjemme kan gjøre det helt ok på utstilling?

Tja, er det ok å omplassere en brukshund fordi den ikke duger? Tjenestehund? Konkurransehund?

Jeg ville ikke gjort det, og synes fortsatt det er kynisk, men om det er det oppdretter bryr seg om så har hundene det like bra et annet sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lurt å bruke det som sammenligning. Da tilfelle er at oppdretter har enda maaaaaange hunder å avle på, og det stopper virkelig ikke avlen hennes (de 4 hundene som settes bort, avles også på). Hundene har blitt utelukkende satt bort på for pga. de ikke var neste utstilingsstjerna, men hadde gjort det helt greit.

Så utstillingskarrieren til oppdretter blir det viktigste. Er det ok å sette bort en hund på for pga. den ikke kan ta deg med på alle verdensshow? Når man har nok hunder å avle på, og den ene hunden man beholdt hjemme kan gjøre det helt ok på utstilling?

Kan ikke du svare på hvorfor det er mindre greit enn å sette bort en bra hund?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at det er mer fokus her på at oppdretter setter vekk hunden som ikke er den beste enn at en hund blir satt vekk og da skjønner jeg faktisk ikke helt den praktiske betydningen.. Hadde det vært greiere om oppdretter hadde satt vekk like mange gode som "middelmådige"? Er problemet kun at man setter vekk de som ikke er best? For det gjør vell ingen forskjell i praksis om man setter vekk hunder, enten det er de gode, de middelmådige eller en fin blanding? Dessuten svelger jeg ikke automatisk at eneste grunnen til at de holdes hjemme er for å se om de blir best, det er gjerne mer sammensatt enn som så og ofte så er det noen som føler at noe er feil eller hjerterått, gjør seg opp sin egen mening om at sånn er det også baller det på seg jo flere som henger seg på "stakkars hunder og dumme oppdretter".

Ellers forstår jeg ikke helt forskjell ærlig talt, så lenge det er snakk om oppdretter som bruker forvert uansett, er det så ille å beholde valpene til de er et år før man velger hvem som skal flytte kontra å sette dem ut når de er 8 uker? Hva er forskjell i såfall?

Nei nei nei :icon_confused: Om oppdretter hadde fått denne superfantastiske utstillingshunden, så hadde vi ikke hatt denne diskusjonen. For da hadde ikke oppdretter satt bort noen hund. Det er ikke spørsmål etter alle de andre forhundene oppdretter setter bort. Men de fire som er satt bort pga de bare kan få ck og cert for rett dommer. IKKE NOE PROBLEM AT MAN SETTER BORT DE SOM IKKE ER BEST, spørsmålet mitt dreier seg om det er ok å sette bort 4 hunder på 4 år (de overlapper hverandre IKKE) pga. de ikke er utstillingsstjerner?

Poenget er ikke at jeg tenker at oppdretter burde sette bort hunder som er "best".. Har du lest det jeg har skrevet???

Forskjellen blir at når man beholder hund hjemme som oppdretter, så gjør man det forhåpentligvis for avlensskyld. Men når hunden viser seg å være en utmerket avlshund men ikke den neste utstillingsstjerna så blir hunden satt bort på for. Utelukkende pga. hunden ikke når opp blant de "beste" for alle dommere.

Rett og slett at oppdretter er så egoistisk, og åpenbart er mer opphengt i en utstillingskarriere enn hundene oppdretter har beholdt. Er dette riktig? Burde utstillingkarriere bety så mye, at det går på bekostning av hundene oppdretter har beholdt? (Det må være en belastning for hunden å flytte. Jeg ser på min hund som et familiemedlem, og det fronter de fleste oppdrettere med og - men det er ikke døden såklart OG må legge til at oppdretter hadde uansett kapasitet til å ha hunden hjemme, så den vil ikke lide under noe sånt.)

Og siden jeg er den eneste som kjenner til situasjonen på forumet her, og at oppdretter er ærlig med hele rasemiljøet - så må du dessverre svelge at hundene (de 4) har blitt satt bort på for utelukkende pga de ikke når opp til den utstillingskarrieren oppdretter ønsker seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei nei :icon_confused: Om oppdretter hadde fått denne superfantastiske utstillingshunden, så hadde vi ikke hatt denne diskusjonen. For da hadde ikke oppdretter satt bort noen hund. Det er ikke spørsmål etter alle de andre forhundene oppdretter setter bort. Men de fire som er satt bort pga de bare kan få ck og cert for rett dommer. IKKE NOE PROBLEM AT MAN SETTER BORT DE SOM IKKE ER BEST, spørsmålet mitt dreier seg om det er ok å sette bort 4 hunder på 4 år (de overlapper hverandre IKKE) pga. de ikke er utstillingsstjerner?

Poenget er ikke at jeg tenker at oppdretter burde sette bort hunder som er "best".. Har du lest det jeg har skrevet???

Forskjellen blir at når man beholder hund hjemme som oppdretter, så gjør man det forhåpentligvis for avlensskyld. Men når hunden viser seg å være en utmerket avlshund men ikke den neste utstillingsstjerna så blir hunden satt bort på for. Utelukkende pga. hunden ikke når opp blant de "beste" for alle dommere.

Rett og slett at oppdretter er så egoistisk, og åpenbart er mer opphengt i en utstillingskarriere enn hundene oppdretter har beholdt. Er dette riktig? Burde utstillingkarriere bety så mye, at det går på bekostning av hundene oppdretter har beholdt? (Det må være en belastning for hunden å flytte. Jeg ser på min hund som et familiemedlem, og det fronter de fleste oppdrettere med og - men det er ikke døden såklart OG må legge til at oppdretter hadde uansett kapasitet til å ha hunden hjemme, så den vil ikke lide under noe sånt.)

Og siden jeg er den eneste som kjenner til situasjonen på forumet her, og at oppdretter er ærlig med hele rasemiljøet - så må du dessverre svelge at hundene (de 4) har blitt satt bort på for utelukkende pga de ikke når opp til den utstillingskarrieren oppdretter ønsker seg.

Jeg trenger ikke å svelge noen ting, jeg sier bare at vi har bare en side av historien og det er sant, samme hva du sier, men det hadde forsåvidt ingenting med diskusjonen å gjøre.

Jeg tror ikke du leser hva jeg skriver, jeg forstår godt hva du skriver, men jeg skjønner ikke hvorfor det er forskjell på å sette vekk gode og dårlige hunder? Å sette vekk en hund er da i praksis (for hund og eiers del) det samme, uavhengig av hundens potensiale. Hvorfor er det verre å sette bort de som ikke gjør det bra enn de som gjør det bra? Hva er forskjellen? Denne oppdretteren har jo flere hunder ute på for som du sier. Hvorfor er det bare et problem fordi oppdretter velger å ikke beholde de som ikke er best?

Edit: Men det du egentlig sier her nå da er at du hadde syntes det hadde vært like ille om oppdretter hadde satt bort 4 hunder av andre grunner også, så problemet er at oppdretter setter vekk 1 år gamle hunder på for fordi hun ikke vil ha de hjemme(samme hva grunnen er) og skulle da heller satt ut valper på for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...