Gå til innhold
Hundesonen.no

Kostnadene skremmer bort dyktige hundefolk


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men det hjelper vel lite om man får tilbake penger for utdannelsen dersom man faktisk ikke har råd til å betale der og da for kursene og det utstyret man må ha?

Jeg tenkte mer på statlig støtte, og da selvfølgelig en grei sum som faktisk hjelper. 

OM det hadde blitt dekt utgifter til utdanning. Hvordan løser de det med hvem som passer, er engasjert, fullfører løpet og ender opp med godkjent hund? De som dekker alt selv må jo være veldig engas

Personlig føler jeg meg veldig takknemlig som trener med et lag som skaffer nok sponsorinntekt til å dekke mye kostnader i forbindelse med trening, utstyr og kursing. Ikke minst jobbe med dyktige instruktører som stiller opp på treninger og gir masse av seg selv (samtidig som de trener egen hund). Jeg kjenner meg virkelig ikke igjen i den artikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig føler jeg meg veldig takknemlig som trener med et lag som skaffer nok sponsorinntekt til å dekke mye kostnader i forbindelse med trening, utstyr og kursing. Ikke minst jobbe med dyktige instruktører som stiller opp på treninger og gir masse av seg selv (samtidig som de trener egen hund). Jeg kjenner meg virkelig ikke igjen i den artikkelen.

Jeg har venner som kjenner seg veldig igjen. Spesielt er situasjonen kritisk nord i Norge. Det er nok enklere å skaffe sponsorer på det sentrale østlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har venner som kjenner seg veldig igjen. Spesielt er situasjonen kritisk nord i Norge. Det er nok enklere å skaffe sponsorer på det sentrale østlandet.
Det er veldig synd at det er slik for andre lag, og veldig bra at det settes i fokus. Jeg ønsker bare å nyansere noe da det ikke er slik for alle i NRH. redigert bort tekst om pris da det ikke er relevant
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg kjenner meg virkelig ikke igjen i den artikkelen.

Jeg er nok enig med @Frk.Nesevis i at det kan være uforholdmessig dyrt å trene en redningshund til A-sertifikat. I nord er det f eks få etablissementer hvor man kan bo tilnærmet gratis slik man kan i sør, transport koster ekstra p g a lange avstander osv. Nå skal jeg på NRH-fylkessamling i begynnelsen av mai og jeg ser ikke bort fra at kostnader blir et uformelt tema på samlingen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg er nok enig med @Frk.Nesevis i at det kan være uforholdmessig dyrt å trene en redningshund til A-sertifikat. I nord er det f eks få etablissementer hvor man kan bo tilnærmet gratis slik man kan i sør, transport koster ekstra p g a lange avstander osv. Nå skal jeg på NRH-fylkessamling i begynnelsen av mai og jeg ser ikke bort fra at kostnader blir et uformelt tema på samlingen :)

Og det har jeg ikke sagt noe på, tvertimot, det jeg sier er at jeg ikke kjenner meg igjen fordi vi får mye av denne støtten i vårt lag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, man kommer nok raskt opp i nesten halve summen i bensin på å kjøre til og fra trening/kurs, om man tar et snitt på 3 år frem til a godkjenning. Så kommer jo klær og utstyr, kursavgifter og andre utgifter som hører med til hundetrening og reising. Og mer blir det nok for dem som bor slik til at det blir kanskje dobbelt så mye eller mer kjøring enn for dem som bor på østlandet, og skal man ha lavinegodkjenning så blir det raskt mye da man må regne med å kjøre opp i fjellet for å finne snø.

Om man gir pengebeløp til organisasjonen så får man jo skattelette osv, synes det er synd at ikke det samme gjelder for de som bidrar med både tid å penger i å utdanne hundene sine og å hjelpe til på aksjoner. Det er jo ikke all verdens det heller, men det er da noe. Jeg håper å få utdannet valpis til redningshund og det gjør jeg gjerne uten å sitte å regne på hva det koster, men det er jo synd om det økonomiske utelukker gode ressurser som det redningshundene faktisk er. For det er jo hverken rart eller urimelig at noen ikke har lyst eller mulighet til å bruke slike summer på veldedighet. Tid er jo en annen faktor, men den kommer man jo ikke unna.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye tid og penger bruker man på å utdanne en hund i NRH kontra f.eks. folk som driver med konkurransesporter? Ja, såklart er det noe helt annet, og de gjør en viktig jobb, men er det noen som har regnet på hvor mye de bruker på kurs , konkurranser (inkl reisekostnader) og utstyr til hunden hvert år, som driver aktivt med konkurranse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hvor mye tid og penger bruker man på å utdanne en hund i NRH kontra f.eks. folk som driver med konkurransesporter? Ja, såklart er det noe helt annet, og de gjør en viktig jobb, men er det noen som har regnet på hvor mye de bruker på kurs , konkurranser (inkl reisekostnader) og utstyr til hunden hvert år, som driver aktivt med konkurranse?

Så bør vel redningshundene også legge til tapt arbeidsfortjeneste for det er da ikke alle som får betalt fra arbeidsgiver for å gå på leiteaksjon. Vet ikke om staten dekker opp noe her men det gjør dem ikke for resten av letemanskapene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye tid og penger bruker man på å utdanne en hund i NRH kontra f.eks. folk som driver med konkurransesporter? Ja, såklart er det noe helt annet, og de gjør en viktig jobb, men er det noen som har regnet på hvor mye de bruker på kurs , konkurranser (inkl reisekostnader) og utstyr til hunden hvert år, som driver aktivt med konkurranse?

Jeg forstår ikke poenget med å sammenligne noe samfunnsnyttig med noe som kun er egeninteresse/egennytte.... Noen har dyre hobbyer kun for egen del, andre bruker tiden på frivillighet til samfunnets beste. De siste syns i hvert fall jeg bør slippe å betale absolutt alle utgifter selv.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke poenget med å sammenligne noe samfunnsnyttig med noe som kun er egeninteresse/egennytte.... Noen har dyre hobbyer kun for egen del, andre bruker tiden på frivillighet til samfunnets beste. De siste syns i hvert fall jeg bør slippe å betale absolutt alle utgifter selv.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Enig i at endel av utgiftene bør dekkes, men feks klær som man uansett hadde investert i for å gå tur med hunden sin syntes jeg at man burde klare å dekke selv.

Ellers er det meg bekjent at man får hundeførervest og dekken ved godkjenning samt en stor del av hovedkurset dekkes om man består godkjenningsprøven man går opp til (om ikke jeg er feilinformert da).

Men det blir helt klart en god del kostnader med kjøring, annen kursing osv. Og det burde være mulig å få dekket endel av dette slik som jeg opplever. Da binder vi oss såklart til laget i 2 år fremover, men det er jo litt selvsagt når man har en slik hobby som utdanning av redningshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hvor mye tid og penger bruker man på å utdanne en hund i NRH kontra f.eks. folk som driver med konkurransesporter? Ja, såklart er det noe helt annet, og de gjør en viktig jobb, men er det noen som har regnet på hvor mye de bruker på kurs , konkurranser (inkl reisekostnader) og utstyr til hunden hvert år, som driver aktivt med konkurranse?

Jeg forstår ikke at det kan sammenlignes i det hele tatt, jeg. Selvfølgelig koster hundesport og utstillinger mye penger men man kan vel ikke sammenligne den *samfunnsmessige* nytten av en topptrent konkuranssehund vs en godkjent redningshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OM det hadde blitt dekt utgifter til utdanning. Hvordan løser de det med hvem som passer, er engasjert, fullfører løpet og ender opp med godkjent hund?

De som dekker alt selv må jo være veldig engasjert og treningsvillige for å gå godkjent hund; om ikke waist of money. Men de som evt. hadde fått det dekt har jo ingenting å tape om de mister interessen underveis?

Hva skulle kriteriene være? Spesifikke raser?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke poenget med å sammenligne noe samfunnsnyttig med noe som kun er egeninteresse/egennytte.... Noen har dyre hobbyer kun for egen del, andre bruker tiden på frivillighet til samfunnets beste. De siste syns i hvert fall jeg bør slippe å betale absolutt alle utgifter selv.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg forstår ikke at det kan sammenlignes i det hele tatt, jeg. Selvfølgelig koster hundesport og utstillinger mye penger men man kan vel ikke sammenligne den *samfunnsmessige* nytten av en topptrent konkuranssehund vs en godkjent redningshund?

Les hele posten? Jeg poengterte vel nettopp at det er en vesentlig forskjell, men at jeg likevel lurer på hvor mye aktive hundefolk bruker på hund som hobby til sammenligning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les hele posten? Jeg poengterte vel nettopp at det er en vesentlig forskjell, men at jeg likevel lurer på hvor mye aktive hundefolk bruker på hund som hobby til sammenligning?

Og det vil vel variere veldig. Etter hvor mye man konkurerer, hvor man bor, hvor mange kurs man velger å gå osv.

Og er dermed umulig å prissette.

Utdanning av redningshund er et løp med både treninger (som man ofte må kjøre et stykke til) og fastsatte kurs, i tillegg til utstyret man til enhver tid må ha liggende klart til bruk. Bare en god GPS koster jo flesk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Les hele posten? Jeg poengterte vel nettopp at det er en vesentlig forskjell, men at jeg likevel lurer på hvor mye aktive hundefolk bruker på hund som hobby til sammenligning?

Noen ekstremt mye og noen ganske lite? Forskjellen er at utdanning av redningshund for det første er til stor nytte for samfunnet og derfor bør støttes av samfunnet og for det andre forplikter en til å være med på treninger regelmessig. Du kan ikke bare droppe en hel haug med treninger en periode fordi du har dårlig råd (eller du kan jo, men gruppa er avhengig av deg og du faller bakpå på utdanningen av hunden). Det er ett helt annet mål enn vi som trener fordi det er gøy og vi liker konkurranser og derfor trener hvor og når det passer oss selv. Du har en forpliktelse ovenfor de du trener med som går på å hjelpe hverandre frem til godkjenning. Skal du utdanne en redningshund kan du ikke bare droppe ukas arbeid 80 mil unna (i nordnorge er sånne avstander ganske vanlig) og ta det neste måned isteden fordi du har litt lite penger akkurat nå. Da må du kanskje vente ett halvt år for neste sjanse.

Jeg skal helt ærlig innrømme at økonomi er ett punkt som gjør at jeg har valgt å bare trene for moro/konkurranse istedenfor mot godkjenning av redningshund. En annen grunn er tid som legges ned i treninga, men det er jo bare sånn det er. Det tar mye tid å utdanne en redningshund (og det er selvfølgelig ikke bare negativt). I perioder trener jeg minst like mye som de som utdanner rediningshund, i andre perioder mye mindre (annerledes). Men økonomi burde ikke være en begrensning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Les hele posten? Jeg poengterte vel nettopp at det er en vesentlig forskjell, men at jeg likevel lurer på hvor mye aktive hundefolk bruker på hund som hobby til sammenligning?

Aner ikke hvor store summer aktive hundefolk innen bruks og utstilling bruker men antar det kan variere veldig. Samtidig vil jeg tro at aktive redningshundfolk trenger endel (spesialisert) utstyr som man ikke finner blant hundefolk ellers. Men de største utgiftene vil jeg anta dreier seg om reiser og opphold i f m trening og vedlikehold av ferdigheter som kommer samfunnet til gode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at endel av utgiftene bør dekkes, men feks klær som man uansett hadde investert i for å gå tur med hunden sin syntes jeg at man burde klare å dekke selv.

Ellers er det meg bekjent at man får hundeførervest og dekken ved godkjenning samt en stor del av hovedkurset dekkes om man består godkjenningsprøven man går opp til (om ikke jeg er feilinformert da).

Men det blir helt klart en god del kostnader med kjøring, annen kursing osv. Og det burde være mulig å få dekket endel av dette slik som jeg opplever. Da binder vi oss såklart til laget i 2 år fremover, men det er jo litt selvsagt når man har en slik hobby som utdanning av redningshund.

Man får hundeførervest og dekken når man består godkjenningsprøven, men siden man ikke får trent uten dekken eller hundeførervest så har jo de fleste lagt ut for dette selv for lenge siden, og jeg tror ikke man får tilbake penger, bare en ny vest.

Klær sliter jeg på "privaten" også, men det blir atskillig mange flere timer ute (og dermed mer slitasje) når man holder på slik som her, i tillegg vil det antagelig stille større krav til hvordan utstyr man har. Man trenger mest sannsynlig mer utstyr og annet/bedre utstyr enn om man bare hadde ruslet litt rundt i skogen hjemme. Jeg må ihvertfall kjøpe omtrent alt nytt fordi det meste av det jeg trenger har jeg ikke da det ikke er ting jeg har behov for i dagliglivet og her løper kr raskt.

Det burde kunnet vært lagd avtaler på at man får tilbake en viss andel ved godkjenning og evt etter at man har vært med på x antall oppdrag. Da må man legge ut selv, men man får jo kompensasjon etterhvert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får hundeførervest og dekken når man består godkjenningsprøven, men siden man ikke får trent uten dekken eller hundeførervest så har jo de fleste lagt ut for dette selv for lenge siden, og jeg tror ikke man får tilbake penger, bare en ny vest.

Klær sliter jeg på "privaten" også, men det blir atskillig mange flere timer ute (og dermed mer slitasje) når man holder på slik som her, i tillegg vil det antagelig stille større krav til hvordan utstyr man har. Man trenger mest sannsynlig mer utstyr og annet/bedre utstyr enn om man bare hadde ruslet litt rundt i skogen hjemme. Jeg må ihvertfall kjøpe omtrent alt nytt fordi det meste av det jeg trenger har jeg ikke da det ikke er ting jeg har behov for i dagliglivet og her løper kr raskt.

Det burde kunnet vært lagd avtaler på at man får tilbake en viss andel ved godkjenning og evt etter at man har vært med på x antall oppdrag. Da må man legge ut selv, men man får jo kompensasjon etterhvert.

Elevtrekant er 150kr og vest 100kr, men dette er sikkert noe man kan få tak i gratis om man faktisk ikke har råd. Jeg har selv kjøpt den nye vesten, og hadde gladelig gitt min elevvest bort gratis.

Og kanskje man må ha noe mer klær, kommer jo an på om man trener ettersøk (som jeg gjør) eller lavine, men jeg tror ikke det er det som utgjør den store prisforskjellen. Men GPS og annet dyrt utstyr + kjøring tror jeg nok er det som utgjør de store kostnadene, og kursing da.

Ellers enig med ditt forslag f.eks. at man får tilbake ved godkjenning, eller x antall oppdrag. Men det er jo også opp til lagene å skaffe sponsorer, og det er jo der det virker som problemer ligger. Det er jo ikke slik at NRH sentralt sitter på penger dem ikke gidder å gi ut.

Det som må gjøres er jo å finne ut hvordan man kan skaffe disse midlene som trengs for å kunne støtte opp økonomisk. Det håper jeg denne artikkelen/innslaget kan hjelpe på, kanskje man også bør se på om man kan få mer støtte av staten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det tall på hvor mange oppdrag en ferdig utdannet redningshund har i sin "bruks/levetid" sånn i snitt?

Er det alle som ferdigutdannes som brukes?

Jeg synes modellen med at man får tilbake eller dekket en del ifbm oppdrag er en god løsning. Med terapihunder, som jo likevel er et mye billigere foretak, så ble det jo et problem at folk fikk dekket kurs men bare tok det "for moro skyld" og ikke stilte opp etterpå. Nå er redningshund litt mer arbeid enn at man gjør det bare for moro skyld, men om man får dekket en haug med kurs og trening for å gjøre det så tipper jeg andelen vil øke drastisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...