Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hunderase passer meg da?


tigerstripps
 Share

Recommended Posts

Har hadd boxer, og har nå BC. Og noe enklere å ha i hus en BCen, har ikke jeg hadd.

Har også hadd stresset i tankene når jeg fikk BC, og var veldig bevisst på å stoppe alle små tegn til ting som over tid kunne utvikle seg til stressatferd.

Sånn som jakt på skygger og hale. Låsing på ting/leker (eye). Jeg bruker hunden til konk.lydighet, tur og litt gjeting. Jeg er ikke hardcore bruker, selv om jeg har hadd hunder fra hardcore gjeterlinjer.

Så om du klarer med en boxer i trening og hverdag, så klarer du også med en BC tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo hatt noen raser jeg har vært forelsket i av utseende, men også gemytt, men dette har jo hovedsakelig vært individer. Jeg kjøper jo ikke akkurat den hunder tenker jeg.

Labradoren (fordi det er en safe rase tenker jeg)

Rottweileren (det er litt spesielle omstendigheter for at jeg tar denne)

Pyrineisk gjeterhund FR typen

Border collie (noe engstelig for stressnivået og at jeg er litt avskrekket over alle som mener denne kun er for hardbarka folk som vil helt opp til tops i lydighet eller agility)

Australian cattledog (er råkule å se på, men vet ikke noe særlig om de da og jeg skal ikke velge hund av utseende)

Tolleren (har jeg hørt er dem "lette" border collien, men har fått med meg at de sliter litt med en del helseplager?)

Ellers så er jeg ganske glad i spisshunder, men de er jo så sære og selvstendige. Artige er de jo. Hadde en samojed her oppe som tok med seg et traktordekk og kom hjem med dekket og en rev i kjeften. Så ja. Nå har heldigvis vi bare rein og rev her oppe så mye vilt og husdyr som en hund med mye jakt i kan spise opp eller skremme har vi ikke.

Har sikkert flere på listen, men er klar over at de fleste hundene jeg tenker på ikke akkurat går innenfor mange av kriteriene mine. Det er jo en grunn til at jeg måtte spørre her inne.

Stoooor forskjell på spisshund og spisshund. Jeg har blitt veldig glad i å nevne at en finsk lapphund har danket ut en gjeng bordercollier og stukket av med gullet i det finske mesterskapet i LP. En sær og selvstendig hund gjør ikke sånt.

Namedropper også buhund og lapsk vallhund med det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bc'er flest er ganske enkle og greie, men man kan jo selvsagt få problemer med gjeting i utide og stress, stress tenker jeg i høyeste grad er genetisk og ved og legge mye tid i å finne rett oppdretter og rett valp etter rett foreldre så kan du unngå det i stor grad, gjeting går jo å trene vekk om det oppstår, men hvilken hund du vil trives med kommer nok mer an på deg tenker jeg. Hvordan du er, teknikker og triks kan man jo lære, men hvordan vi selv er naturlig er ikke alltid like lett å endre på. Noen liker hunder der ting går fort, andre liker det ikke, noen har lett for å være konsekvent og oppdra hunden, andre trenger hunder hvor litt mer går av seg selv, litt større rom for feil og der konsekvensene ikke blir så store om man skulle gjøre noe feil. Noen bryr seg ikke om vokt, andre vil ikke ha det osv. Noen kan jo ha hvilken helst som hund fra første gang og alt går på skinner, mens andre kan ikke ha noe annet enn litt roligere og "enklere" hunder selv etter mange mange år med hund fordi det ikke ligger for dem å være hands on og følge med/holde kontroll på hele tiden. Så det spørs vell litt hva du mener med at du er myk og konfliktsky? Forøvrig til det du selv skriver om at du ønsker en hund som er myk og førbar, det passer vell ikke spesielt godt til noen spisshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er i gjeterhundgata, kan du jo også sjekke ut australian sheperd. @Mailin bor også i Finnmark og har aussie, om du trenger å treffe noen live eller snakke med noen med god erfaring innen rasen :)

Jeg er ikke sikker på om det blir gjeter, men det har blitt mest raser i den gruppa har jeg sett meg ut. Er bare litt sånn i tankeboksen om jeg skal ha en "elite" hund før jeg vet at jeg kommer til å satse innenfor noe hundesport. Kunne jeg ikke vært lykkelig med en labrador liksom?

jeg er jo veldig glad i labradoren. Den er fantastisk og tanta mi har aldri hatt noe dvask og halvfet Labrador og de har hatt mange og enda har de aldri har vært fra jaktlinjer, fy de hundene har vært motor i. Ikke akkurat en sofapotet, så jeg vet at man ikke må ha en BC eller annen gjeter for å få arbeidslyst og motor.

Men Aussien har jeg møtt to av. Nå nylig en valp med Boxertrollet. Også en eldre hannhund, fått et litt splittet inntrykk av rasen. Hørt det ligger mye fryktaggresjon i dem og at det kombinert med vokt og mot ikke akkurat er en veldig gunstig kombinasjon. De er jo smellvakre da. Kunne jeg valgt hund bare av utseende.. Vet forresten ikke om det ligger noe sannhet i det jeg har blitt fortalt om rasen, men det gjør meg litt betenkt i allefall.

Vil gjerne møte flere da for det er flotte hunder! Skal forresten være utstilling her i mai så da kan det jo hende det dukker mye fint opp. Tror jeg må dra å se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker slik at hvis du vil ha gjeter, da går du for gjeter. Gjeterhundene er ikke "elitehunder". Man må ikke være supermennesker for å ha en BC, Kelpie eller Terv.

Jeg har i dag en Labrador på snart fire år, og en Terv på syv mnd. Jeg har lagt utallige timer med trening i Labben, både hverdagslydighet, konkurranselydighet (åh, så mange timer) og freestyle. Likevel er hun ikke lydig. Hun kommer ikke på innkalling, og nå vil hun ikke trene hverken det ene eller det andre. Jeg har rett og slett gitt opp å trene lydighet med henne, for jeg vet at vi aldri kommer til å bli startklare for konkurranse.

Så fikk jeg Terven. Hun er en liten kruttønne. Hun har alltid energi, uansett om vi bare skal gå tur eller om jeg vil trene litt. Jeg er vant med å ha en hund som løper langt fram, det gjør Labben min og, men forskjellen ligger der at Terven faktisk snur seg for å se at jeg følger etter. Labben bryr seg ikke. Hun var veldig gira på trening før, men så ble hun brått voksen.

Gjetere trenger mer, helt klart. Men gode turer og litt trening så er de fleste fornøyde :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært inne på kelpien også, den er jo ekstra kul siden den Har samme navn som et mytologisk hestevesen som drukner folk og spiser innvollene. (nå er jeg teit) jeg tror jeg må skrive en liste med raser jeg må gå skikkelig gjennom.

Ja, det er så kult at rasen heter Kelpie! (Riktignok etter en stam-tispe, men hun hadde da et skikkelig flott navn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er så kult at rasen heter Kelpie! (Riktignok etter en stam-tispe, men hun hadde da et skikkelig flott navn).

Så hva kan du egentlig fortelle om denne flotte rasen?

Noen sier den kan være skarp? Hva betyr egentlig det å være skarp?

Jeg har møtt en litt halvfet og stor tispe. Hun hadde en del aggresjon mot andre hunder så lurer på om det er mye samkjønns aggresjon i rasen eller om de sliter en del med andre hunder?

Noe sykdommer de sliter med?

Er det generelt noe å være obs på?

Denne tispa var veldig lett å ha med å gjøre for oss folk. Elska oppmerksomhet og dulling. Glad og livlig. Hun var da brukt på sau og han var selv veldig fornøyd med hunden. ikke riktig tøff nok for de halvville sauene han hadde (gammelnorsk spælsau) men det brukte å funke bare han backet henne opp godt nok. Nå vet jeg ikke om sau og gjeting er noe jeg får mulighet til å starte med, men bare artig å høre hva han hadde å si om det som for han var en ren arbeidskollega.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hva kan du egentlig fortelle om denne flotte rasen?

Noen sier den kan være skarp? Hva betyr egentlig det å være skarp?

Jeg har møtt en litt halvfet og stor tispe. Hun hadde en del aggresjon mot andre hunder så lurer på om det er mye samkjønns aggresjon i rasen eller om de sliter en del med andre hunder?

Noe sykdommer de sliter med?

Er det generelt noe å være obs på?

Denne tispa var veldig lett å ha med å gjøre for oss folk. Elska oppmerksomhet og dulling. Glad og livlig. Hun var da brukt på sau og han var selv veldig fornøyd med hunden. ikke riktig tøff nok for de halvville sauene han hadde (gammelnorsk spælsau) men det brukte å funke bare han backet henne opp godt nok. Nå vet jeg ikke om sau og gjeting er noe jeg får mulighet til å starte med, men bare artig å høre hva han hadde å si om det som for han var en ren arbeidskollega.

Mener du australsk kelpie eller working kelpie?

AK skal ikke være skarp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk bare høre av en på kurs at hun skulle ha kelpie men styrte unna og kjøpte bc fordi disse var så skarp (jeg skjønner ikke helt hva skarp betyr, er det lav terskel for aggressjon eller noe slikt?) men det gir mening om det er delt i to grupper. WK og AK, nå ble jo dette veldig mye mer interessant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg tenker slik at hvis du vil ha gjeter, da går du for gjeter. Gjeterhundene er ikke "elitehunder". Man må ikke være supermennesker for å ha en BC, Kelpie eller Terv.

Jeg har i dag en Labrador på snart fire år, og en Terv på syv mnd. Jeg har lagt utallige timer med trening i Labben, både hverdagslydighet, konkurranselydighet (åh, så mange timer) og freestyle. Likevel er hun ikke lydig. Hun kommer ikke på innkalling, og nå vil hun ikke trene hverken det ene eller det andre. Jeg har rett og slett gitt opp å trene lydighet med henne, for jeg vet at vi aldri kommer til å bli startklare for konkurranse.

Så fikk jeg Terven. Hun er en liten kruttønne. Hun har alltid energi, uansett om vi bare skal gå tur eller om jeg vil trene litt. Jeg er vant med å ha en hund som løper langt fram, det gjør Labben min og, men forskjellen ligger der at Terven faktisk snur seg for å se at jeg følger etter. Labben bryr seg ikke. Hun var veldig gira på trening før, men så ble hun brått voksen.

Gjetere trenger mer, helt klart. Men gode turer og litt trening så er de fleste fornøyde :)

Litt OT her, men jeg synes kanskje det er på sin plass å opplyse at du ikke har denne labben fra en oppdretter som er spesielt seriøs? Det der er ikke en rasetypisk labrador. Det sier seg nesten selv at en labrador er nødt til å være trenbar slik de skal fungere på jakt og det skal man selvfølgelig ta hensyn til ved avl. Det er mange useriøse oppdrettere innenfor alle raser, dessverre.

Men slik du beskriver labradoren din så kjenner ikke jeg meg så mye igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT her, men jeg synes kanskje det er på sin plass å opplyse at du ikke har denne labben fra en oppdretter som er spesielt seriøs? Det der er ikke en rasetypisk labrador. Det sier seg nesten selv at en labrador er nødt til å være trenbar slik de skal fungere på jakt og det skal man selvfølgelig ta hensyn til ved avl. Det er mange useriøse oppdrettere innenfor alle raser, dessverre.

Men slik du beskriver labradoren din så kjenner ikke jeg meg så mye igjen.

Det er helt sant, men jeg har inntrykk av at mange Labber ikke er så spesielt interesserte. Joa, de kan ha god motor og være treningsvillige, men samtidig er de fleste jeg kjenner veldig surrete.

Min er absolutt treningsvillig. Hun har en skikkelig motor, men problemet ligger der at hun er mer motivert av å lukte og spise andre ting hun finner. Hun er rett og slett ekstremt matglad, og det hun finner på bakken er jo mye mer spennende enn det jeg har. På det punktet tror jeg ikke hun er veldig atypisk. Men jeg er helt enig, hun er en ganske "unormal" Labbe. Men det er likevel et stoooort skritt å gå fra Labrador til gjeter, når det kommer til treningsvillighet og førerorienterthet(?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det er helt sant, men jeg har inntrykk av at mange Labber ikke er så spesielt interesserte. Joa, de kan ha god motor og være treningsvillige, men samtidig er de fleste jeg kjenner veldig surrete.

Min er absolutt treningsvillig. Hun har en skikkelig motor, men problemet ligger der at hun er mer motivert av å lukte og spise andre ting hun finner. Hun er rett og slett ekstremt matglad, og det hun finner på bakken er jo mye mer spennende enn det jeg har. På det punktet tror jeg ikke hun er veldig atypisk. Men jeg er helt enig, hun er en ganske "unormal" Labbe. Men det er likevel et stoooort skritt å gå fra Labrador til gjeter, når det kommer til treningsvillighet og førerorienterthet(?).

For å få en god labrador mht lydighet (og da tenker jeg først og fremst jaktlydighet, som er mye mer vanskelig enn "vanlig" lydighet når eieren står rett ved siden av) må man jobbe med en hund fra begynnelsen. En labrador skal kunne sitte på signal på 100 meters avstand, kanskje til og med 200 meter, og se mot fører for å vente på neste signal. Det skal den kunne gjøre selv om det ligger elgbæsj eller sirupsnitter rundt. Det å kunne bli avstandskommandert over disse avstandene er spesielt for retrieverne, og jeg har ikke hatt en eneste labrador som er "surrete" i arbeidsmodus. På jakt er det som regel jeg som gir for tidlige eller feil signaler fordi jeg feiltolker hunden. I frimodus skjer det derimot veldig mye rart :P

Villigheten til å selge sjelen sin for mat er det man (mis)bruker i treningen, og thank god for that, men de skal likevel lystre på signal.

Jeg vil ikke sammenligne en retriever og en gjeter på samme måten. Er jeg en middelmådig fører med min første hund som ønsker å konkurrere i lydighet hadde jeg kanskje ikke valgt en retriever, men man er på ingen måte "sikker" om man går for en bc eller en kelpie heller. Jeg synes mange av gjeterinstinktene er for slitsomme til å leve med i det daglige, og der vinner retrieveren lett. Jeg skaffer meg heller ikke en hund av konkurransehensyn, først og fremst er de familiemedlemmer og sekundært er de brukshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter den Bølla, jeg oppfatter Labradoren som en rase du kan gjøre vanvittig mye med, men du må jobbe ganske målrettet med det fra dag en for å få gode vaner innarbeidet. Så lenge jeg hjernevasket hunden min (en vaskeekte NUCH INT UCH tralala utstillings UCH Labrador) så var hun kapabel til å velge meg foran lukter og mennesker - det var kun hunder som var vår "svakhet" fordi jeg aldri trente sammens med andre og aldri var på noe hundeklubb.

Du får ganske mye gratis, men førerfokuset må man hjernevaske på labrador etter min mening, og da mener jeg førerfokus i de situasjoner hvor man møter mennesker, hunder, dyr, matlukt etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte da virkelig treningen med min fra hun var liten. Vi gikk utallige kurs, jeg brukte all fritiden min på trening, da spesielt LP og freestyle. Bæsjeproblemet la jeg veldig fort merke til, så vi trente sinnsykt mye på det og, på alle mulige måter, men det hjalp ikke.

De gjeter"faktene" som du ikke liker i hverdagen kan være de tingene andre elsker. Akkurat nå synes jeg det er mye mer morsomt med en Terv enn Labbe, ikke fordi labben min er unormal, men fordi jeg trives bedre med gjeteren. Sånn vil det alltid være. Man liker forskjellige hundetyper så man må jo bare finne ut hva mAn selv trives med

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

De er av natur førerorienterte, og det gjelder stort sett alle fuglehunder, enten det er stående eller apporterende hunder. De skal tross alt komme tilbake til fører med et dyr i munnen. Men lukter, andre dyr, andre mennesker, mat osv er det vi kaller forstyrrelser, og dette er noe man trener på.

@Lunatic

Fascinasjon for avføring er arvelig og det er noe som en oppdretter bør og skal være oppmerksom på da det kan ligge mye dyreekstrementer i skogen under jakt. I tillegg er dette en forstyrrelse, sier du som fører nei så skal selvfølgelig hunden lystre. Jeg har full forståelse at retrievere ikke er for alle, men en labrador er ikke avlet for å gjøre det bra på "rally freestyle" eller andre ymse konkurranseformer, det er en førerorientert jakthund som må trenes rett fra starten av for å bli god akkurat der, ingenting kommer gratis.

Til opplysning så har jeg hatt x-antall hannhunder som alle har vært et sant ******* frem til de ble voksne, og man kan jo tenke seg hvordan det er å trene med hunder som tror de har enerett på tisseflekkene til tisper. Men jeg har jobbet målrettet med det, og om vi jakter med tisper så har hannhunden kun øyne for mor. Men mye jobb, akk ja... Svetter nesten bare av minnnene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke sikker på om det blir gjeter, men det har blitt mest raser i den gruppa har jeg sett meg ut. Er bare litt sånn i tankeboksen om jeg skal ha en "elite" hund før jeg vet at jeg kommer til å satse innenfor noe hundesport. Kunne jeg ikke vært lykkelig med en labrador liksom?

jeg er jo veldig glad i labradoren. Den er fantastisk og tanta mi har aldri hatt noe dvask og halvfet Labrador og de har hatt mange og enda har de aldri har vært fra jaktlinjer, fy de hundene har vært motor i. Ikke akkurat en sofapotet, så jeg vet at man ikke må ha en BC eller annen gjeter for å få arbeidslyst og motor.

Men Aussien har jeg møtt to av. Nå nylig en valp med Boxertrollet. Også en eldre hannhund, fått et litt splittet inntrykk av rasen. Hørt det ligger mye fryktaggresjon i dem og at det kombinert med vokt og mot ikke akkurat er en veldig gunstig kombinasjon. De er jo smellvakre da. Kunne jeg valgt hund bare av utseende.. Vet forresten ikke om det ligger noe sannhet i det jeg har blitt fortalt om rasen, men det gjør meg litt betenkt i allefall.

Vil gjerne møte flere da for det er flotte hunder! Skal forresten være utstilling her i mai så da kan det jo hende det dukker mye fint opp. Tror jeg må dra å se :)

Jeg har hatt aussier før og har nå en labrador fra jaktlinjer. Kan jo først si at jeg ikke kjenner meg igjen i beskrivelsen av labrador som kommer opp i tråden her. Min er minst like førerorientert og lett å trene som aussiene var og det har jeg inntrykk av at de fleste andre jaktlabradorer også er. Man kan hevde seg i flere hundesporter med dem.

Når det gjelder aussien stemmer det nok desverre det du har fått høre. Det er mye dårlig avel der ute og mye dårlig mentalitet på aussien, så man må lete godt. Har selv hatt en med fryktagressjon og det var ikke noe morsomt. Så du gjør nok rett i å være betenkt. Desverre, for en god aussie er veldig bra!

Har inntrykk av at du har lyst på en rase som er forholdsvis enkel å ha med å gjøre og det støtter jeg deg i. En hund skal være et tilskudd til livet og flyte godt inn i det livet man har, ikke være en ekstra utfordring. I mine øyner skal hundeholdet være enkelt. Hunden skal være der og være med i livet, om du skjønner. Ikke motsatt hvor man må legge opp livet etter hunden og tilpasse alt ut fra den. Det er klart, en hund er en hund og noe tilpasninger må jo til, men den skal liksom bare skli inn i hverdagen og samfunnet. Så må man selv se hva man ønsker og vil ha i en hund. En ting er hva man har lyst å bruke hunden til, en annen ting er hvilke egenskaper en ønsker i hunden. Om en vil den skal være sosial eller mer tilbaketrukket, om en vil ha vokt og skarphet, om den skal være myk eller mer hard... slike ting :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med labrador og har min andre egne labbe nå. Kjenner meg ikke igjen i at de er vanskelige å trene eller lite opptatt av fører.jeg har labrador fra utstillingslinjer, har investert mye tid i trening for å få en hund som fungerer i min hverdag, og for å stille i LP konkurranser. Unghund tiden kan være krevende, men det vil jeg tro er riktig for mange raser.

Til trådstarter tenkte jeg umiddelbart på aussie, om du finner sunne linjer og en god oppdretter høres det ut som en god match. BC kan og være et godt valg. I klubben der jeg trener er det en i begynnelsen av tyveårene som har sin første hund, og ved å gå på kurs og trene rallylydighet har han fått en flott hund.

Lykke til med valget, det kan være overveldende, men verdt å bruke tid på å finne "din" rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Så dere flotte folk på sonen vil dere høre hva jeg har bedrevet tiden med? Ikke? Neivel dere får nå høre likevel!

Jeg har gått noen runder med meg selv og mine krav til hund og har egentlig vært innom ganske mange av hundegruppene for å se hva jeg egentlig har mest lyst på og hva jeg vil trives best med.

Jeg har landet på en ganske aktiv rase. Jeg vil si en rase som krever ganske mye av sin eier både når det kommer til det mentale og fysiske, men som til gjengjeld kan brukes til absolutt alt. Slik jeg kjenner rasen er de veldig mentalt gode. Har vært bortpå noen individer med mye stress, men synes ikke dette er noe som er vanlig generelt hos disse hundene. Rasen jeg snakker om er storpuddelen, kongepuddelen eller standar puddelen (kjært barn mange navn) klart jeg har tenkt og sagt på tråden at jeg ikke vil ha en hund jeg må nappe, men nåja. For alt det andre gode disse hundene bringer med så kan jeg vel si at dette er en liten ulempe jeg kan leve med. Jeg er ikke helt pelsfrelst, men synes de er virkelig skående vakker når de er nedbarbert og når de er foofie så er de så myke og kose på, hehe.

Har også funnet ut at jeg må ha en whippet. De er så kule og nydelige og artige. Hahahaha.. Og toppen av kransekaka er at jeg sikkert ender opp med familiehunden også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...