Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg planlegger nå kjøpet av min helt egne første hund. Problem nummer en er alltså hvilken hunderase jeg vil ha og hva som også passer meg. Så da tenkte jeg at dere her inne kanskje hadde noen forslag :)

Jeg er liten så jeg vil gjerne ha en hund som jeg er i fysisk stand til å holde igjen. Likevel så er jeg ikke helt der at jeg vil ha noe bittelite. Jeg tenker at helst ingenting lavere enn rett under kneet. Jeg er en myk person. Jeg liker ikke konflikter eller lignende så jeg vil gjerne ha en hund som også er myk, lett å belønne og lett å føre.

Jeg er aktiv og glad i å være ute så tror jeg kan gjøre de fleste hunder fornøyd med tanke på fysisk aktivitet og variasjon i dette. Har hatt noen jakthunder og nå en boxer i familien så er hundevant. Har også eid flere hester en del år. Jeg er kreativ og glad i utfordringer når det kommer til både innlæring og problemløsning. Har ganske god tålmodighet også. Glad i en god latter så skulle det være en hund kjent for mye klovnestreker slik som boxeren er jeg bare glad. Det finnes ikke noe mer sjarmerende enn en hund som vet hvordan få deg til å le midt i en alvorlig situasjon. Det er noe jeg setter stor pris på i familie hunden vår. Jeg er ikke noe fan av bjeffing og piping, men dette er noe jeg er villig til å stryke av listen om hunden holder de fleste andre kriteriene/ønskene.

Jeg har også en god venn som er hundeinstruktør. Noe jeg har tenkt til å bruke flittig for å få best mulig verktøy for å oppdra, stimulere hunden psykisk og finne akkurat den hundesporten jeg liker best, men også hunden trives med. Forløbig liker jeg veldig godt lydighet og spor. Dette vet jeg ettersom jeg har vært hjelpeinstruktør på mange av min venns varierende kurs. Jeg har også meldt meg inn i den lokale hundeklubben og har tenkt å bruke familiehunden noe fremmover for å komme litt inn i miljøet slik at jeg har ekstra motivasjon til å være aktiv med min egen hund også når min venn ikke er tilstede.

Er det noe mer dere lurer på så bare spør.

Jeg har noen raser jeg har sett på, men vil gjerne se hva dere skriver før jeg avslører noen av de hundene jeg tenker på. Det er nemlig langt fra alle som fyller kriteriene.

Skrevet

Jeg tenker som så at har du drevet med hest, er du ganske sterk :) Som du får en hest til å følge deg i leietauet, kan du faktisk lære en hund å gå pent i bånd. Ja, ikke helt på samme måte, da :P De hundene jeg har hatt fra de var valper, har aldri fått trekke i båndet. Når de lærer fra de er små at båndet aldri skal være stramt, er det egentlig ikke så viktig hvor stor hunden er. Vel, så har du selvfølgelig aldri noen garanti for at du ikke innimellom må kunne mestre hunden fysisk, men jeg ser ikke at det er noe i veien for at du skulle kunne ha en golden, BC, eller annen hund av "normal" størrelse. Bjeffing og piping er da også for en stor del et oppdragelsesspørsmål. Hvorfor ikke en boxer?

  • Like 1
Skrevet

Cocker spaniel, kanskje? Glade, ganske myke og sportye hunder. Om du vil satse litt i hundesporter er kanskje jaktvarianten noe. Lite lyd skal det være på dem også.

Skrevet

Hehe, nå er jeg jo vant til at vi har familiehund og at det er litt lite kontroll på hvordan man trener hunden, belønner hunden og oppdrar hunden. For det meste er det null fysisk straff. Aldri hørt dem ta i hunden så hun hyler. Vet de en periode når hun var umulig unghund og spinnvil brukte å legge henne på siden for å roe henne. Ellers er det mest kjefting fordi de er veldig dårlige til å være konsekvent, så det er vel fasiten min jeg glemmer at dette blir min hund og etter mine regler.

Er bare så lei av å bli dratt rundt i hytt og pine av denne kjøteren som jeg er så glad i. Det gjør det mindre givende å ta henne med på tur. Ellers har jeg jo hatt mine tre hester med på tur samtidig i bånd, men også løs. God innkalling på to av dem ettersom jeg hadde dem fra de var ung. Jeg vet at jeg kan både trene og håndtere dyr, men vil gjerne legge best mulig til rette for ikke å miste gleden av det. Jeger også i den formening at en hest er stor i kropp, men myk i sinn. Det er lite press som skal til for å få en hest til å dempe eller trekke seg unna. Jeg har selv trent hestene mine uten fysisk avstraffelse og nesten bare positivt (hadde en pøbelponni jeg måtte tå i manken noenganger å snakke til for hun skulle spise opp folk)

En bc er jo stor, men den er jo ikke en muskelbunt som det feks en boxer er. Den er jo også noe lettere å lære fin båndskikk og har jo større sammarbeidsvilje enn en boxer. jeg har tenkt litt på bc'n faktisk, men er noe usikker. De har et høyt stressni har de ikke?

Det er kanskje ikke så kult med en liten ADHD jente som meg som ikke klarer å finne helt ro selv. Kan liksom ikke overføre min "calm" til hunden. Jeg har jo ikke noe. Hehe

Guest lijenta
Skrevet

Bc kan jo variere i størrelse fra ca 15 kg til ca 30 kg men den er mye mer førerorientert enn en boxer da. Har du lyst har du lov. Du lærer deg teknikker for å holde kontroll. Er heller ikke så høy men har da hatt to hunder på hver 30 kg oversosiale med mennesker og hunder.

Skrevet

jeg vet whippeten kan så jeg skal si det bare er hva jeg føler, men den er så sped og spinkel, må kles på i sprengkulda her oppe. Jeg vet at det er noen som har whippet her oppe, men jeg er bare en hønemor. Hadde sikkert bare gått rundt og bekymret meg :P

Skrevet

Myk, lett å belønne, lett å føre, førerorientert, lite lyd (min er det ekstremt lite lyd i), aktiv, kan brukes til ulike hundesporter, anvendelig - det som slo meg var engelsk springer spaniel.

Skrevet

Jeg tenker også springer. Passer godt til beskrivelsen din og du har litt å gå på innen de fleste hundesporter om du ønsker og prøve litt forskjellig der og evt finner ut at det er noe du vil drive med.

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg uttrykte meg uklart, eller om du bare sa det sånn uten videre, men jeg har aldri noen sinne brukt fysisk avstraffelse på mine hunder, eller lært dem noe som helst ved brukt av makt eller tvang. All innlæring har vært positiv :)

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg uttrykte meg uklart, eller om du bare sa det sånn uten videre, men jeg har aldri noen sinne brukt fysisk avstraffelse på mine hunder, eller lært dem noe som helst ved brukt av makt eller tvang. All innlæring har vært positiv :)

Nei nei nei nei nei! Vet at det er ganske utdatert i hundeverdenen, men det er noe som er ganske vanlig i hesteverdenen derfor ville jeg presisere det ettersom jeg automatisk tror at alle er klar over hvor mye negativ forsterkning og positiv straff det brukes i hestemiljøet. Det var ikke overhode ment mot deg.

Skrevet

Hva tenker du om pelsstell?

Jeg har vært i ganske lik situasjon som deg. Familieboxeren var min beste venn, men han hadde sine unoter. Det største problemet var at han trakk i båndet, og det var umulig å få slutt på. Det var kun etter han ble gammel og grå at det var koselig å gå med han i kort bånd. Derfor var jeg også bekymret for dette med størrelse og styrken til hunden da jeg skulle få meg egen.

Det eneste jeg kan si er at det er noe helt annet når man oppdrar en hund alene, og med et klart bilde av hva man ønsker. Min hund fikk ikke gå i flexi før den lærte hva kortbånd betydde, jeg var nøye med å trene på å gå pent fra starten, vi gikk på valpekurs, og jeg hevet ikke stemmen en eneste gang det første året. Det der får du til, enten du velger boxer, BC eller noe helt annet. :)

Skrevet (endret)

Nei nei nei nei nei! Vet at det er ganske utdatert i hundeverdenen, men det er noe som er ganske vanlig i hesteverdenen derfor ville jeg presisere det ettersom jeg automatisk tror at alle er klar over hvor mye negativ forsterkning og positiv straff det brukes i hestemiljøet. Det var ikke overhode ment mot deg.

Å ja. Da jeg var ung for 100 år siden, var vi ganske tøffe og brukte mye pisk og sjenkler. Det var jo slik vi lærte å behandle hesten :( De siste årene har jeg bare vært borti curlyhester som vi red skoløse og bittløse og som fulgte oss som hunder. Men det var jammen meg mye tungt arbeid, likevel :P

Endret av ida
Skrevet

Hva tenker du om pelsstell?

Jeg har vært i ganske lik situasjon som deg. Familieboxeren var min beste venn, men han hadde sine unoter. Det største problemet var at han trakk i båndet, og det var umulig å få slutt på. Det var kun etter han ble gammel og grå at det var koselig å gå med han i kort bånd. Derfor var jeg også bekymret for dette med størrelse og styrken til hunden da jeg skulle få meg egen.

Det eneste jeg kan si er at det er noe helt annet når man oppdrar en hund alene, og med et klart bilde av hva man ønsker. Min hund fikk ikke gå i flexi før den lærte hva kortbånd betydde, jeg var nøye med å trene på å gå pent fra starten, vi gikk på valpekurs, og jeg hevet ikke stemmen en eneste gang det første året. Det der får du til, enten du velger boxer, BC eller noe helt annet. :)

Når du som har vært i samme situasjon som meg så blir jeg litt mer positivt innstilt. Kanskje man skal fjerne størrelsen fra kriteriene. Jeg liker jo større hunder. J

Skrevet

Å ja. Da jeg var ung for 100 år siden, var vi ganske tøffe og brukte mye pisk og sjenkler. Det var jo slik vi lærte å behandle hesten :( De siste årene har jeg bare vært borti curlyhester som vi red skoløse og bittløse og som fulgte oss som hunder. Men det var jammen meg mye tungt arbeid, likevel :P

Ja de blir enda lært opp sånn, men miljøet er blitt mer splittet. Det er litt ekstremt da begge veier. Så mye krangling mellom de som ikke engang rir hestene fordi de mener det er galt og skadelig og de som da er ganske heftige på å konkurrere og bytte ut hester som sokker. De midt i mellom er mye bedre synes jeg :) men jeg var på den ene ekstremsiden en stund ;)

P.S pelsstell er greit bare jeg slipper å nappe noe som helst!

Skrevet

Når du som har vært i samme situasjon som meg så blir jeg litt mer positivt innstilt. Kanskje man skal fjerne størrelsen fra kriteriene. Jeg liker jo større hunder. J

Jeg er 160 høy og hadde to malamuter som til sammen veide nesten 90 kg, ganske mye mer enn det jeg veier, men man greier å holde dem når man må. Og sånn med unntak av spesielle situasjoner hvor noen hunder kanskje girer seg opp litt ekstra så takler man det meste med god hverdagslydighet. Kommer man dit hen at man får et problem med str eller styrke så finnes det jo også kjekke hjelpemidler som grime eller gå pent seler slik at man uten problem kan håndtere det og trene på å bli bedre :) Vil du ha større hund så gå for det du har lyst på :)

  • Like 1
Skrevet

Dette er mine tre damer. Den hvite kan man vel si var en supersmart, mild og godlynt dame, men ikke noe glad i fremmede og veldig vanskelig å motivere, likevel trofast og svært glad i sine aller nærmeste. Hun likte å leke innkallingsleker og drive med litt avansert trening for hodet, slik som farger og former og ord. Hun var en racer på ord.

Flekken var hyper, smart og lettlært. Fantastisk artig hest å jobbe med. Leter etter noe av det samme i en hund egentlig. Masse motor, masse vilje, men lett å motivere og lede. Den hesten der trente meg like mye som jeg trente henne.

Når jeg lærte innkalling på henne så lærte hun seg fort å kjede sammen adferd. Så hun løp bort, ventet til jeg kalte henne inn, kom i full fart for godbit. Gikk litt sammen med meg og pån igjen. Tenkte jeg skulle prøve å se hva som skjedde om jeg ikke kalte henne inn. Da prøvde hun å øke avstanden tee ganger før hun tilslutt sto sånn 100 m borte og vrinsket for at jeg skulle rope henne inn så hun kunne belønnes. Teite ponnien.

Den røde, oi oi sier jeg bare. Skulle hun vært en hunderase ville jeg nok sakt Rottweiler. Hun var tøff. Hun hørte ikke på noen andre og jeg var direkte bekymret for å la andre passe hestene mine, ikke fordi hun skadet noen, men hun tvang dem til å kose med seg eller om hun ikke likte dem jaget de ut av gjerdet. Hun var skikkelig bøllete med mennesker hun ikke hadde respekt for og var kun lydig med meg, men med meg var hun eksemplarisk og et arbeidsjern uten like. Hun ville bare mer heletiden. Hun var helt ekstrem på oppmerksomhet, jaget de andre hestene fra meg og var skikkelig intens på å følge med på hva jeg enn gjorde og ba om. Hun var ikke den raskeste å lære, men hun tok det igjen med viljen til og at hun virkelig ville. Henne trengte og kunne jeg ikke bruke godbiter på. Hun hadde ikke tid til å spise når vi trente. Hun hadde også vokter tendenser x) eller kanskje det var ressursforsvar, men ingen fikk komme inn til dem om ikke jeg hadde tatt de med inn engang først. Hun jaget hunder, katter og rein ut av gjerdet sitt (måser også de syntes dette var kult så de terget henne ofte med å fly opp og lande igjen) hun prøvde seg på en elg engang når den gikk utenfor gjerdet hennes....... Gikk vi på tur kunne hun vise aggressiv adferd mot mennesker og dyr som kom mot oss. Så hun var en heftig sak å holde kontroll på, men sånn sett så var det ingen jeg hadde et så godt vennskap til som min lille røde drage.

Jeg skriver dette også for å gi et bilde av hvilken type dyr jeg har håndtert. Hvordan de var og hva jeg egentlig er i stand til å takle. Jeg bruker å undervurdere meg selv å prøve å velge den lette utveien fordi jeg er redd for å feile, men når jeg først står oppi det så er det liksom ingen ende på motet og tålmodigheten.

Skrevet

Jeg er også ca 160 høy, veier 45 kg, og jeg har to hunder som til sammen veier rundt 45-50 kg til sammen. Den yngste er bare valpen, mens eldstemann er en 30kilos labrador. Hun har mye krefter hvis hun først VIL noe. Men det er virkelig bare å lære dem fra de er små (og ikke så sterke :P ) at de ikke får lov til å dra i båndet. Man trenger ikke gjøre det ved å straffe dem, men stopper man opp eller bare klikker inn at de ikke skal trekke så er mye gjort :) Går som regel fint så lenge man bare er konsekvent fra de er små. :)

EDIT: Så vil du ha en stor hund: Kjør på ;)

  • Like 2
Skrevet

Jeg har jo hatt noen raser jeg har vært forelsket i av utseende, men også gemytt, men dette har jo hovedsakelig vært individer. Jeg kjøper jo ikke akkurat den hunder tenker jeg.

Labradoren (fordi det er en safe rase tenker jeg)

Rottweileren (det er litt spesielle omstendigheter for at jeg tar denne)

Pyrineisk gjeterhund FR typen

Border collie (noe engstelig for stressnivået og at jeg er litt avskrekket over alle som mener denne kun er for hardbarka folk som vil helt opp til tops i lydighet eller agility)

Australian cattledog (er råkule å se på, men vet ikke noe særlig om de da og jeg skal ikke velge hund av utseende)

Tolleren (har jeg hørt er dem "lette" border collien, men har fått med meg at de sliter litt med en del helseplager?)

Ellers så er jeg ganske glad i spisshunder, men de er jo så sære og selvstendige. Artige er de jo. Hadde en samojed her oppe som tok med seg et traktordekk og kom hjem med dekket og en rev i kjeften. Så ja. Nå har heldigvis vi bare rein og rev her oppe så mye vilt og husdyr som en hund med mye jakt i kan spise opp eller skremme har vi ikke.

Har sikkert flere på listen, men er klar over at de fleste hundene jeg tenker på ikke akkurat går innenfor mange av kriteriene mine. Det er jo en grunn til at jeg måtte spørre her inne.

Skrevet

Tenkte en del på puddel før, men jeg har helt fjernet den fra listen, jeg nekter å nappe hunden. Springeren høres interessant ut, har møtt en her i nabolaget og han er ganske fin. Gøyal og liker faktisk min hund. Hun skremmer han ikke med sin noe voldsomme væremåte. Men så ga det meg liksom ikke den følelsen. At dette måtte være hunden for meg. Cocker spaniel hadde tanten min, Kaisa het hunden. Snill som dagen var lang. Fin liten dame, men da er kanskje springeren mer aktiv?

Skrevet

Tenkte en del på puddel før, men jeg har helt fjernet den fra listen, jeg nekter å nappe hunden. Springeren høres interessant ut, har møtt en her i nabolaget og han er ganske fin. Gøyal og liker faktisk min hund. Hun skremmer han ikke med sin noe voldsomme væremåte. Men så ga det meg liksom ikke den følelsen. At dette måtte være hunden for meg. Cocker spaniel hadde tanten min, Kaisa het hunden. Snill som dagen var lang. Fin liten dame, men da er kanskje springeren mer aktiv?

Stakkars puddærn, da. Måkke nappen :no:

Guest lijenta
Skrevet

Stakkars puddærn, da. Måkke nappen :no:

Ved maks uflaks så er det noen som må nappe hår inni ørene

Skrevet

Nei vet dere jeg har faktisk ikke aning. Jeg kan starte å gråte av hvilken som helst hund/rase som er i sitt ess.

Om det er en greyhound i ekstrem fart, en elghund som loser, en setter som gjør stand, en BC som gjeter eller en polarhund forran slede. Jeg blir aldri helt klar over hva jeg vil ha når jeg ser alt dette flotte man kan gjøre med sine hunder.

En liten potethund er jo flott. De er jo litt enklere å gjøre fornøyd, men hvor deilig må deg ikke være å ha en hund du vet er bygd for noe og bruke den til nettopp det. Nåja det har nok sine ulemper. Og man ser nok like mye vakkert i disse hundene som riktignok ikke er avlet for et bestemt formål. Man blir bare litt rørt og poetisk når man ser langbente mynder bevege seg i slow motion. Må slutte med slikt.

Jeg kommer aldri til å finne hund :P

Skrevet

Har hadd boxer, og har nå BC. Og noe enklere å ha i hus en BCen, har ikke jeg hadd.

Har også hadd stresset i tankene når jeg fikk BC, og var veldig bevisst på å stoppe alle små tegn til ting som over tid kunne utvikle seg til stressatferd.

Sånn som jakt på skygger og hale. Låsing på ting/leker (eye). Jeg bruker hunden til konk.lydighet, tur og litt gjeting. Jeg er ikke hardcore bruker, selv om jeg har hadd hunder fra hardcore gjeterlinjer.

Så om du klarer med en boxer i trening og hverdag, så klarer du også med en BC tenker jeg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...