Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skal jeg være kynisk, fordi det er lettere enn å ta inn over seg hva som har skjedd, så synes jeg det vil være en lettelse om det kan skje noe så tragisk som dette uten at det må være linket til inter

Lyst til å legge inn denne jeg http://www.psykologforeningen.no/Foreningen/Nyheter-og-aktuelt/Aktuelt/Ikke-farligere-enn-andre

Jeg har en del personlig erfaring innen temaet, men det blir litt for utleverende å fortelle detaljert - så, det jeg ville frem til er at noe kan være en impulshandling til tross for at man har tenkt

Skrevet

De siste oppdateringenene (jeg leser på nrk.no) om flystyrten er jo helt forferdelig! Håper virkelig ikke det er sant.

Helt horribelt :(

Skrevet

Statsadvokat Brice Robin sa også på pressekonferansen torsdag at det ikke er noe som tyder på at styrtet som følge av en terrorhandling.

- Alt dette tyder på at noen med vilje har styrt flyet i bakken, mener Sørensen

Men er ikke dette en typisk terrorhandling, da? Uansett, forferdelig tragisk... :( Blir fysisk urolig i kroppen av å tenke på det...

Skrevet

Men er ikke dette en typisk terrorhandling, da? Uansett, forferdelig tragisk... :( Blir fysisk urolig i kroppen av å tenke på det...

Jeg tenkte også terror når jeg leste at det mest sannsynlig er styrtet med vilje.

Skrevet

Det trenger ikke være terror. Et selvmord er ikke nødvendigvis terror, bare et menneske som det klikker for.

Anbefaler å lese denne meget velskrevne artikkelen om Egypt-air krasjet i 1999. Her krasjet en erfaren kaptein flyet med vilje, på akkurat samme måte. De var to kapteiner i cockpit. Kapteinen "flying" måtte på toalettet, mens flyet cruiset over atlanteren fra New York mot egypt. Mens kapteinen var på toalettet kjørte piloten som var igjen i cockpiten flyet med nesa ned inn i en ekstrem nose-dive. Kapteinen på toalettet var ikke utestengt fra cockpit i dette tilfellet, og kom løpende inn i cockpit. Men det var for sent, han kunne ikke dra flyet ut av den ekstreme nose-diven og alle døde.

http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2001/11/the-crash-of-egyptair-990/302332/

Habashi said, "Excuse me, Jimmy, while I take a quick trip to the toilet." He ran his electric seat back with a whir. There was the sound of the cockpit door moving.

Batouti said, "Go ahead, please."

Habashi said, "Before it gets crowded. While they are eating. And I'll be back to you."

Again the cockpit door moved. There was a clunk. There was a clink. It seems that Batouti was now alone in the cockpit. The 767 was at 33,000 feet, cruising peacefully eastward at .79 Mach.

At 1:48:30 a strange, wordlike sound was uttered, three syllables with emphasis on the second, perhaps more English than Arabic, and variously heard on the tape as "control it," "hydraulic," or something unintelligible. The NTSB ran extensive speech and sound-spectrum studies on it, and was never able to assign it conclusively to Batouti or to anyone else. But what is clear is that Batouti then softly said, "Tawakkalt ala Allah," which proved difficult to translate, and was at first rendered incorrectly, but essentially means "I rely on God." An electric seat whirred. The autopilot disengaged, and the airplane sailed on as before for another four seconds. Again Batouti said, "I rely on God." Then two things happened almost simultaneously, according to the flight-data recorder: the throttles in the cockpit moved back fast to minimum idle, and a second later, back at the tail, the airplane's massive elevators (the pitch-control surfaces) dropped to a three-degrees-down position. When the elevators drop, the tail goes up; and when the tail goes up, the nose points down. Apparently Batouti had chopped the power and pushed the control yoke forward.

The effect was dramatic. The airplane began to dive steeply, dropping its nose so quickly that the environment inside plunged to nearly zero gs, the weightless condition of space. Six times in quick succession Batouti repeated, "I rely on God." His tone was calm. There was a loud thump. As the nose continued to pitch downward, the airplane went into the negative-g range, nudging loose objects against the ceiling. The elevators moved even farther down. Batouti said, "I rely on God."

Somehow, in the midst of this, now sixteen seconds into the dive, Captain Habashi made his way back from the toilet. He yelled, "What's happening? What's happening?"

Batouti said, "I rely on God."

The wind outside was roaring. The airplane was dropping through 30,800 feet, and accelerating beyond its maximum operating speed of .86 Mach. In the cockpit the altimeters were spinning like cartoon clocks. Warning horns were sounding, warning lights were flashing—low oil pressure on the left engine, and then on the right. The master alarm went off, a loud high-to-low warble.

For the last time Batouti said, "I rely on God."

Again Habashi shouted, "What's happening?" By then he must have reached the left control yoke. The negative gs ended as he countered the pitch-over, slowing the rate at which the nose was dropping. But the 767 was still angled down steeply, 40 degrees below the horizon, and it was accelerating. The rate of descent hit 39,000 feet a minute.

"What's happening, Gameel? What's happening?"

Habashi was clearly pulling very hard on his control yoke, trying desperately to raise the nose. Even so, thirty seconds into the dive, at 22,200 feet, the airplane hit the speed of sound, at which it was certainly not meant to fly. Many things happened in quick succession in the cockpit. Batouti reached over and shut off the fuel, killing both engines. Habashi screamed, "What is this? What is this? Did you shut the engines?" The throttles were pushed full forward—for no obvious reason, since the engines were dead. The speed-brake handle was then pulled, deploying drag devices on the wings.

At the same time, there was an unusual occurrence back at the tail: the right-side and left-side elevators, which normally move together to control the airplane's pitch, began to "split," or move in opposite directions. Specifically: the elevator on the right remained down, while the left-side elevator moved up to a healthy recovery position. That this could happen at all was the result of a design feature meant to allow either pilot to overpower a mechanical jam and control the airplane with only one elevator. The details are complex, but the essence in this case seemed to be that the right elevator was being pushed down by Batouti while the left elevator was being pulled up by the captain. The NTSB concluded that a "force fight" had broken out in the cockpit.

Words were failing Habashi. He yelled, "Get away in the engines!" And then, incredulously, "... shut the engines!"

Batouti said calmly, "It's shut."

Habashi did not have time to make sense of the happenings. He probably did not have time to get into his seat and slide it forward. He must have been standing in the cockpit, leaning over the seatback and hauling on the controls. The commotion was horrendous. He was reacting instinctively as a pilot, yelling, "Pull!" and then, "Pull with me! Pull with me! Pull with me!"

Skrevet

Men er ikke dette en typisk terrorhandling, da? Uansett, forferdelig tragisk... :( Blir fysisk urolig i kroppen av å tenke på det...

Uten å minimere betydningen av hva som har skjedd, men det hele hviler vel på vedkommendes intensjon for hvorvidt det er en terrorhandling eller ei.

Om dette er en politisk/religiøs aktivist som har lagt igjen et brev eller en film eller en twitter-kommentar som det er ønskelig at hele verden skal lese - da er det terror. Men om dette er en depressiv person som har nådd bunnen og ikke ser noen annen utvei, da kan det ikke sees på som terror. Ved terror ønsker en jo å prege - skremme - et samfunn med sin handling. Mens en som er suicidal er ikke nødvendigvis i stand til å forstå konsekvensene av sine egne handlinger, og vil bare ha en vei vekk fra alt.

Ved terrorhandlinger pleier det jo rimelig kjapt å dukke opp en kommunikasjon som forklarer avsender og budskap, enten på det ene eller det andre viset - tidsinnstilte youtubevideoer eller utrop i blackbox, eller noe der i mellom.

  • Like 5
Skrevet

Gode poenger, @SFX @Kangerlussuaq - jeg tenkte ikke på selvmord som en mulig årsak. Jeg vet jo hva definisjonen på terror er, så jeg er helt enig i at det ikke nødvendigvis er det, men jeg synes det er rart om noen avskriver det fullstendig utelukkende fordi det var piloten som gjorde det og ikke noen utenforstående.

Skrevet

Gode poenger, @SFX @Kangerlussuaq - jeg tenkte ikke på selvmord som en mulig årsak. Jeg vet jo hva definisjonen på terror er, så jeg er helt enig i at det ikke nødvendigvis er det, men jeg synes det er rart om noen avskriver det fullstendig utelukkende fordi det var piloten som gjorde det og ikke noen utenforstående.

Skal jeg være kynisk, fordi det er lettere enn å ta inn over seg hva som har skjedd, så synes jeg det vil være en lettelse om det kan skje noe så tragisk som dette uten at det må være linket til internasjonal politikk. Og om vedkommende ikke har noen koblinger til terrorceller, det ikke finnes noen avslørende bakgrunnssjekk, og en ikke har funnet noen beskjed fra vedkommende til "oss", synes jeg det er lettende om en ikke må øke terrorfrykten helt enda, før en har fått klarere og flere svar.

Det blir litt som den anstrengte lettetheten etter Utøya, over at det ikke var radikale islamister "denne gangen også" - selv om det verken kan eller skal minimeres og udramatiseres på noen som helst måte. Det er bare fryktelig trist, og hvis vedkommende pilot var i en så svak posisjon helsemessig er det en tragedie i seg selv at det ikke er fanget opp.

Jeg håper jeg misforstås rett her, jeg ønsker ikke å redusere det som har skjedd til ingenting, og jeg unnskylder ingen - men det er i mine øyne stor forskjell på en bevisst handling for å sette fokus på ønsket politisk tema, og å være så nedkjørt psykisk at du ikke er i stand til å ta inn over deg noe som helst annet enn din egen smerte.

Så er det ikke et klart skille mellom psykisk syke og terrorister heller, det er for kompleks og mangefasettert til å kunne si at enhver terrorist vet nøyaktig hva denne gjør og handler rasjonelt og reflektert.

Og en kan si at dette er ikke selvmord, det er massedrap - men det er i så fall snakk om forsettlig drap, mener jeg, fordi vedkommende eventuelt er syk og ikke tilregnelig. Det er de som velger å ende livet sitt ved å kjøre sin passasjerbil i fronten på en møtende skolebuss også, og det er heller ikke fordi en ønsker å likvidere ungdommer.

Men dette er kanskje en egen tråd-materiale, og en vil kanskje aldri få noe fullstendig svar på hva vedkommende pilot tenkte og ikke tenkte.

  • Like 8
Skrevet

Synes det er så forferdelig trist, tenker på alle de stakkars menneskene som var ombord, og den stakkars kapteinen som sto hjelpesløs utenfor. Men jeg skal nok fortsette å fly, vil ikke la redsel hindre meg i å gjøre noe som jeg elsker (å reise).

Skrevet

Jeg klarer ikke å begripe at et menneske har gjort det med vilje.... Er det avklart at han gjorde det med vilje, eller blir det bare anntatt? Finnes det noen god grunn til at han skulle ha trykki på den knappen?

Skrevet

Jeg klarer ikke å begripe at et menneske har gjort det med vilje.... Er det avklart at han gjorde det med vilje, eller blir det bare anntatt? Finnes det noen god grunn til at han skulle ha trykki på den knappen?

Nei. Enkelt og greit.

For å få fly til å endre høyde, er det ikke nok å bare skru på knotten som stiller høyden. Du må også intitiere høydeendringen. På B737 (SAS & Norwegian-fly) er det flere måter å gjøre dette på, f.eks trykke på knappen "level change" eller "vnav", som har litt varierende måter å endre høyde på. En av de gjør at du følger en gitt hastighet selv om du endrer høyden, for eksempel. En annen gjør at du følger en gitt rate of descent, f.eks 2000 fot per minut. Man må med andre ord ha gjort dette helt med vilje, det er ikke et "uhell" eller at man "var borti en knapp tilfeldig". Her er det en konkret handling. Man kan også si at pilotene kan trykke ned styrespaken for å få flyet til å senke nesen, men i dette tilfellet er det vel sagt og bekreftet at autopiloten fikk en ny verdi. Så dette har styrmann gjort 101% intentionally. Han har heller ikke "bare satt den litt ned", han satt den til den laveste verdien den kan ta. Det er helt unormalt å gjøre.

I tillegg er det ekstremt unormalt å ikke kommunisere med ATC, som forsøkte 2-3 ganger å kontakte flyet. Ved en emergency vil du gjerne kalle opp ATC med behov for vektorer til nærmeste flyplass eller tillatelse til å endre kurs pga nød. Her har det vært tyst som svarte natten. Det er så unormalt som du får det.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Er det avklart at han gjorde det med vilje, eller blir det bare anntatt? Finnes det noen god grunn til at han skulle ha trykki på den knappen?

Nei. Enkelt og greit.

Da er det fortsatt antatt.

Link til pressemelding som sier noe annet?

Skrevet

:no: Takk for svar Kanger! Jeg har skikkelig vondt av familien til denne piloten (og selvfølgelig til familien til alle de omkomne)

  • Like 1
Guest Kåre Lise
Skrevet

Joachim da..

Ja kjære?

Det er fortsatt en antagelse, eller en sannsynlighet som etterforskningslederen selv sa i går på pressemelding. Alt er foreløpig basert på talereg. Ingen ferdskriver, med andre ord er alle de tekniske historiene over her nettopp antagelser. Det eneste man vet fra cockpit er at fyren hadde puls, de kunne høre han puste.

Skrevet

Ja kjære?

Det er fortsatt en antagelse, eller en sannsynlighet som etterforskningslederen selv sa i går på pressemelding. Alt er foreløpig basert på talereg. Ingen ferdskriver, med andre ord er alle de tekniske historiene over her nettopp antagelser. Det eneste man vet fra cockpit er at fyren hadde puls, de kunne høre han puste.

Det er ikke det eneste vi vet. Vi vet følgende:

Kapteinen forlater cockpit. Kapteinen kommer ikke inn i cockpit igjen.

Styrmann lever.

ATC forsøker å kontakte flyet, styrmann svarer ikke.

Andre fly forsøker å kontakte flyet, styrmann svarer ikke.

Styrmann manipulerer flyets autopilot (og stiller computeren fra marsjhøyde 38,000 fot til 96 fot).

Styrmann gir ingen nødsignaler, squawker ikke nød, endrer ikke kurs.

Det er ingen andre løsninger på likningen enn at styrmann gjør dette med vilje. Det finnes ingen "uheldige knappetrykk". Det har aldri før skjedd at et fly har fått systemfeil som vises som at autopiloen endrer høyde, og hvis det i så fall magisk skulle skje denne gangen er det bare helt sykt at oddsen skulle være slik at dørmekanismen "tilfeldigvis" hang seg opp verre enn den noen sinne har gjort før sekunder før tidenes første og mest absurde autopilot-feil SAMTIDIG som styrmannen tilfeldigvis ble grønnsak.

Skrevet

Tragisk, uansett. Men det er jo absolutt ikke første gang det skjer, kanskje det blir siste, men det er vel heller tvilsomt. Er vanskelig å gardere seg mot alt. Selv om jeg aldri egentlig har likt å fly - så skremmer det meg ikke fra å fly i fremtiden, det skal litt mere til..

Skrevet

Frysninger og akutt flyskrekk (men skal fortsatt ut å fly da) :cry: Herregud noe så grusomt. Stakkars absolutt alle involverte, det er helt forferdelig.

Skrevet

Herregud. Sitte i flyet som er på vei ned og bare vente på at det smeller, uten å kunne gjøre en dritt med det.

De fleste som har opplevd flyulykker sier at du på en måte finner "ro" når du innser og svelger unna at det kommer til å gå gale.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...