Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi skal ta ferge over til Danmark, og vi har bestilt stort bur til hunden på "hundedekket". Hun er ikke så vant til å ligge lenge i bilen, og iallfall ikke på ferge, men hun er iallfall ikke vant til fremmede bur. Fordelen med bur på hundedekket er at vi kan oppholde oss der selv, mens hun blir alene i bilen i ca 5 timer uten å få sett til henne underveis hvis vi lar henne være der.

What to do? :icon_confused:

Er det forresten noen som har vært på dette hundedekket til Fjordline?

Guest lijenta
Skrevet

Superspeeden ville jeg hatt hunden i bilen av den grunn at det bråker utrolig mye i hunderommet og gulvene vibrerer. Hundebilene blir kjørt opp på øvre dekk som har lufting i begge ender og da jeg tok ferga i fjor så fikk jeg lov til å komme ned og se til hunden en gang eller to sammen med en vakt.

Glemte jo å si at det står bur i to høyder på den ene siden og bur i en høyde på den andre siden så dem kan ha stirrekonkuransse

Skrevet

Vi bestilte plass i bur til hundene på hundedekket første gangen vi tok båten fra Helsinki til Tallin.

For å si det sånn, på retur lå de i bilen.

Men så er våre hunder veldig fortrolige med å sove i bilen i og med at vi ofte kjører langt.

I den delen det var satt av plass til hund, var det bygd opp flere bur, 2 i høyden.

Det var i tillegg en kasse med sand så de kunne tisse der.

Men støynivået var høyt.

Motorstøy fra båten og skrangelyder fra burene ga mye støy synes jeg.

Når det da i tillegg satt en piss redd hund der, som eier forlot, da ble oppholdet der lite hyggelig.

Hundene trivdes over hodet ikke.

Så de 3 turene vi har tatt på samme strekning, har vi latt hundene sove i bilen med god samvittighet

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville vært ute i god tid så man får gått en god tur med hunden rett før fergeavgang også la den ligge i bilen. Mindre stress for hunden vil jeg tro i rolige, stille og kjente omgivelser.

  • Like 4
Skrevet

Superspeeden ville jeg hatt hunden i bilen av den grunn at det bråker utrolig mye i hunderommet og gulvene vibrerer. Hundebilene blir kjørt opp på øvre dekk som har lufting i begge ender og da jeg tok ferga i fjor så fikk jeg lov til å komme ned og se til hunden en gang eller to sammen med en vakt.

Glemte jo å si at det står bur i to høyder på den ene siden og bur i en høyde på den andre siden så dem kan ha stirrekonkuransse

Vi skal reise med Fjordline, så jeg er ikke sikker på om det er mulig å få komme ned til hunden der, men da vet jeg at det blir Superspeed (Colorline) hjem igjen, hvis vi får plass :)

Takk alle, for svarene! Hunden får bli i bilen under fergeturen :)

Skrevet

Enig med de andre. Hunderommet er superstress, hunder som piper og peser, og de stirrer på hverander. Når jeg pendlet til London hadde jeg Aïda i hunderommet de 2 første gangene, så gikk jeg over til bilen. Mye roligere for der er hun vant til å være. Lang tur før og etter overfart.

Skrevet

Jeg har hatt Mocca i hunderommet (2 ganger vel?), og det gikk fint.

Dette var på Superspeed, og det var ingen andre hunder i rommet.

Men hadde nok valgt bilen, om jeg hadde hatt valget.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...