Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som overskriften sier så har jeg mistanke om at Border Collien min har, eller holder på å utvikle, CEA eller noen annen øyesykdom av noe slag. Så trenger råd! I helseboka jeg fikk med fra oppdretter står det at øynene hans er normale, og ser på nettet at det skal vises når de er 7-8 uker gamle? Slik som jeg forsto det i alle fall. Men: Fra han var ca 5 måneder gammel har han dunket hodet inn i ting når han har snudd på det, spesielt den ene siden. Nevnte dette for veterinær, men hun sa det var normalt for klossete valper. Så, da han var rundt 14 måneder, begynte han å bjeffe på ukjente mennesker som kom mot ham når det var mørkt. Men igjen - sikkert bare pøbelfakter og spøkelsesalderen som slår inn...sant? Så en dag her var vi på besøk hos noen, og Yang(BCen) lå og slumret i en ende av stua, da det kom en person til. Ingen reaksjon fra Yang bortsett fra at han løftet pi hodet i to sekund. Men så kom personen inn døra på motsatt side av rommet i forhold til Yang, og han satte i panikkbjeff. Helt til vedkommende kom på to meters avstand, da skakket Yang på hodet og la seg ned igjen som om ingenting hadde hendt. Og i går kveld, så luftet jeg ham uten bånd (på gård, rett utenfor døra) og han gikk rundt hushjørnet. Jeg fulgte etter, så ham ikke siden det var bekmørkt, så sa navnet hans. Da var han ca 6-7 meter unna meg, og satte i å bjeffe slik som til de fremmedfolkene. Samtidig kom han sakte mot meg, forsiktig på en måte... Helt til han var på ca to meters hold, da kom han byksende med propellhale og skulle susse og ha kos.

(Bare så det er klart: Jeg har alltid brukt positive treningsmetoder, han får treningen han trenger mentalt og fysisk, og er ellers frisk og rask)

Jeg skjønner ikke bæret, samtidig som jeg er bekymret... Han ser på en måte forskrekket ut når noen kommer i mørket, og får et "åja var det deg! koooos med meg!"-språk så fort han er nærme nok. Han trenger ikke å bort å snuse på vedkommende for at det skal være ok..

Så om noen har noen forslag til hva det kan være (pliiis si at det er en filleting jeg kan trene bort) så mottas tips og råd med stor takk, for nå er det like før jeg flyr til vet for øyelysning...

Guest Jonna
Skrevet

Det fins endel andre øyensykdommer enn du nevner. Ble han øyenlyst som valp eller bare "helsebok" sjekk (ikke rennene, ikke røde osv).

Eneste måten du kan får svar på dette er ved å øyenlyse.

Guest Jonna
Skrevet (endret)

da har du også fått med ett slikt skjema

augenuntersuchungrudi.jpg

Eller det står på dogweb under helsefanen.

Endret av Jonna
Skrevet

CEA eller CRD er ikke farlig, men det som kan forårsake blindhet er blant annet Colombo og katarakt. Ta med stamtavlen til hunden din om den har det, finn en godkjent øyelyser og bestill time.

Hvordan finner jeg en godkjent øyelyser? Vet de på vetklinikken om de?
Skrevet

Eneste måten du får svar på er ved øyelysing ja, så det bør du få gjort snarest.

Vær obs på at det kan være ventetid, siden det enkelte plasser er få øyelysere, og det er noe mange raser gjør. Bor du nord for Trøndelag (Stjørdal) finnes det pdd ikke faste øyelysere, men mange veterinærklinikker ha dager ila året hvor de flyr inn øyelysere sørfra, i tillegg er det øyelysere på NKK-utstillinger og enkelte andre store utstillinger. Haster det kan det være enklere å fly/kjøre ned selv.

  • Like 1
Skrevet

Er foreldrene øyelyst og DNA-testet?

Nei, oppdretters grunn for å ha kullet var at foreldrene var jo så snille og flinke til å gjete..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...