Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med pinscher/som trener med pinsher(e)


Recommended Posts

Skrevet

Noen husker kanskje at jeg postet et innlegg for en goood stund siden dere jeg ønsket en sammenligning mellom rasene manchester terrier, dvergpinscher og pinscher. Vi hadde egentlig landet på manchester terrier som neste hund, men etter en ny diskusjon kom vi frem til at vi synes den blir for liten. Vi ønsker jevnstor hund med vår portugisiske vannhund, og valget falt derfor heller på pinscher :)

Jeg er allerede i kontakt med flere oppdrettere og håper det blir valp i løpet av sommer/høsten. Det jeg derimot lurer litt på, som jeg håper noen kan svare meg på her, er;

hvor har folk kjøpt hund fra, og hvordan står det EGENTLIG til med rasepopulasjonen når det gjelder både fysisk helse og gemytt? Er det mye usikkerhet i hundene, i form av aggressjon/utaggering?
Jeg synes det er vanskelig å få noen god oversikt og ordentlige svar så langt, det virker ikke som oppdretterne har så mye innsikt i hverandres avl, og sier derfor heller lite om dette. Om noen vil komme med anbefalinger/advarsler til spesifikke oppdrettere fra både Sverige og Norge, mottar jeg gjerne disse på privat melding :)

Jeg kommer til å besøke evt. oppdretter jeg vurderer valp fra, før valpene er født, men veldig greit å høre andres erfaringer. Det hadde hjulpet meg veldig.

En annen ting jeg også lurer på er hvordan de er treningsmessig. Jeg har selvsagt lest rasestandard og også lest mye inne på pinscher-forumet, men føler ikke jeg har fått ordentlig svar på det jeg lurer på. Hvor enkle er de å motivere med lek og godbiter?

Jeg trener agility og vil gjerne konkurrere med pinscheren slik jeg gjør med portisen og puffen, men jeg er noe bekymret for at pinscheren heller mer mot selskapshund enn brukshund på dette området? Eller tar jeg helt feil her nå? :) Jeg tenker nok å velge den valpen i kullet som viser mest energi og lekelyst, og ikke en valp som er mer bedagelig og rolig av seg.

Fart er avgjørende i ag, så om noen trener ag med sin pinscher eller trener sammen med og har observert noen som trener ag; så vil jeg veldig gjerne høre detaljert hvor enkelt det lar seg gjøre :) Så en video av en pinscherhannhund på youtube som trente lp med stor iver, men jeg må vel egentlig vite om dette er mer unntaket enn regelen.

Skrevet

Det er to pinschere i ag-gruppa til OODK (http://mostawesomeristretto.com/), jeg har ikke noe særlig kontakt med eier så vet ikke hvordan de fungerer, dessverre. Pinscher er fin til mange hundesporter, men de krever at du som eier engasjerer deg en del for å motivere hunden. Det går nok litt på individ også. Men gutta er ihvertfall fine hunder, og kommer fra Magleddis i Sverige.

Jeg har ikke noe kontakt med pinschermiljøet lengre, men kennel Rattenjäger kan jeg anbefale, om hun enda holder på. Det samme med Xitamiz. Maiken Borgersen har gått en del lp med Xitamiz Trayan, innbiller meg at hun var på forumet her men finner ikke noe om dem.

Nina som har Dijontoma har hunder fra Rattenjäger bla., og skal ha kull med en Xitamiz-hannhund nå, ser jeg.

Kennel Zhivari vet jeg ingenting om, men Mahero som de bruker på kullet de skal ha nå er råfin. Eieren tror jeg har vært her inne såvidt. Tispa er fra Xitamiz-linjer.

Jeg tror ikke pinscheren er vanskeligere å trene enn cc, men det er som sagt avhengig av individ. Det er et par pinschereiere på forumet, så de kan sikkert fortelle litt om sine. @Krelise @Moria

  • Like 1
Skrevet

Vi trener ag sammen med en pinscher - sitter og smugkikker mye på han siden han ser så fin ut :teehe:

Synes han generelt virker ganske førerorientert og lærevillig. Tar eiers kommandoer lett og gjør stort sett det han skal utpå der. Han blir derimot ofte litt ufokusert - må bare løpe bort til gjerdet for å sjekke hva hunden på andre siden gjør, må bare snuse litt her, men kommer tilbake til eier når hun roper på han. Han har ikke noen voldsom fart på banen, men så er dette en nybegynnergruppe da, tror ikke de konkurrerer :)

Gikk på triksekurs med samme hunden og der virka han som en ren drøm å jobbe med. Gjorde ALT for godbitene han fikk servert og repeterte til den store gullmedaljen. Ikke noe aggressiv mot hunder, litt uinteressert i mennesker rett og slett.

Må presisere at jeg ikke KJENNER denne hunden altså, bare observert og hilst litt på den på treninger og kurs ;)

Skrevet

Det er to pinschere i ag-gruppa til OODK (http://mostawesomeristretto.com/), jeg har ikke noe særlig kontakt med eier så vet ikke hvordan de fungerer, dessverre. Pinscher er fin til mange hundesporter, men de krever at du som eier engasjerer deg en del for å motivere hunden. Det går nok litt på individ også. Men gutta er ihvertfall fine hunder, og kommer fra Magleddis i Sverige.

Jeg har ikke noe kontakt med pinschermiljøet lengre, men kennel Rattenjäger kan jeg anbefale, om hun enda holder på. Det samme med Xitamiz. Maiken Borgersen har gått en del lp med Xitamiz Trayan, innbiller meg at hun var på forumet her men finner ikke noe om dem.

Nina som har Dijontoma har hunder fra Rattenjäger bla., og skal ha kull med en Xitamiz-hannhund nå, ser jeg.

Kennel Zhivari vet jeg ingenting om, men Mahero som de bruker på kullet de skal ha nå er råfin. Eieren tror jeg har vært her inne såvidt. Tispa er fra Xitamiz-linjer.

Jeg tror ikke pinscheren er vanskeligere å trene enn cc, men det er som sagt avhengig av individ. Det er et par pinschereiere på forumet, så de kan sikkert fortelle litt om sine. @Krelise @Moria

Hadde håpet du skulle svare, hehe :D Kennel Dijontoma var den første jeg kontaktet, inntrykket mitt av henne er at hun er veldig seriøs og flink! Og jeg skulle gjerne hatt fra det kullet hun skal ha nå, men det passer elendig med tidspunkt, og tispene hun skal bruke senere er i minste laget utifra hva jeg leter etter størrelsesmessig...

Kennel Rattenjäger har jeg ikke kontaktet, ser de skal ha et kull i 2015, kjenner du noen av de hundene? Skal i hvert fall sende henne en mail og høre litt :)

Jeg håper ikke pinscheren er vanskeligere enn cc treningsmessig nei!! Hahah. Var vel portisen jeg sammenlignet med her da, som er noe ganske annet enn cc :P Og det jeg håper pinscheren er mer lik sånn ift. førervennlighet.

Skrevet

Vi trener ag sammen med en pinscher - sitter og smugkikker mye på han siden han ser så fin ut :teehe:

Synes han generelt virker ganske førerorientert og lærevillig. Tar eiers kommandoer lett og gjør stort sett det han skal utpå der. Han blir derimot ofte litt ufokusert - må bare løpe bort til gjerdet for å sjekke hva hunden på andre siden gjør, må bare snuse litt her, men kommer tilbake til eier når hun roper på han. Han har ikke noen voldsom fart på banen, men så er dette en nybegynnergruppe da, tror ikke de konkurrerer :)

Gikk på triksekurs med samme hunden og der virka han som en ren drøm å jobbe med. Gjorde ALT for godbitene han fikk servert og repeterte til den store gullmedaljen. Ikke noe aggressiv mot hunder, litt uinteressert i mennesker rett og slett.

Må presisere at jeg ikke KJENNER denne hunden altså, bare observert og hilst litt på den på treninger og kurs ;)

Dette hørtes jo ikke dumt ut nei. Jeg vet jo at det har mye med eiers treningsinnsats, treningsmetoder og også individ å gjøre også :) Så jeg satser jo på at det vil klaffe bra om jeg velger valp med omhu, pluss legger ned nok innsats i treningen som jeg har gjort med portisen. At de ikke er kjent for å være matkresne hunder gir også et veldig stort pluss :) Vet du hvor hunden er fra btw?

Skrevet

Jeg kjenner ikke de nåværende hundene til Rattenjäger, men hun er en av de mest erfarne oppdretterene innen rasen i Norge. Lilla Enebys i Sverige er forresten også en ok oppdretter.

Pinschermiljøet i Norge er ganske lite og tett, så du finner mye av de samme linjene. Jeg ville ikke kvidd meg for å kjøpe valp hos noen av oppdretterene som står på pinscherklubbens side, tror jeg.

Sjekk om det er rasetreff i ditt distrikt?

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en venninne som har to tisper hjemme (kennel Lisienta), og hun trente agility med begge. De var flinke, ikke lynraske men godt tempo allikevel, hun brukte både lek og godis til belønning. Veldig vennlige hunder, både mot mennesker og hunder, kanskje hakket mer sosiale enn gjennomsnittet for rasen.

  • Like 1
Skrevet

Dette hørtes jo ikke dumt ut nei. Jeg vet jo at det har mye med eiers treningsinnsats, treningsmetoder og også individ å gjøre også :) Så jeg satser jo på at det vil klaffe bra om jeg velger valp med omhu, pluss legger ned nok innsats i treningen som jeg har gjort med portisen. At de ikke er kjent for å være matkresne hunder gir også et veldig stort pluss :) Vet du hvor hunden er fra btw?

Det vet jeg ikke, men kan spørre eier neste gang jeg ser henne :)

Skrevet

Jeg kjenner ikke de nåværende hundene til Rattenjäger, men hun er en av de mest erfarne oppdretterene innen rasen i Norge. Lilla Enebys i Sverige er forresten også en ok oppdretter.

Pinschermiljøet i Norge er ganske lite og tett, så du finner mye av de samme linjene. Jeg ville ikke kvidd meg for å kjøpe valp hos noen av oppdretterene som står på pinscherklubbens side, tror jeg.

Sjekk om det er rasetreff i ditt distrikt?

Jeg er i kontakt med henne nå, og skal kanskje nedover på besøk til våren :)

Har du hørt om kennel Lilla Piröns fra Sverige? Jeg har fått god kontakt med henne, og hun skal ha kull på et tidspunkt som for oss passer veldig bra med tilsynelatende flotte hunder. Hun virker seriøs så langt.

Har du noen tanker om hvorfor det virker som veldig mange oppdrettere er inaktive? Har vært innom flere kennelsider der det ikke er blitt oppdatert på noen år, og flere som sier de ikke skal ha kull i nærmeste fremtid. Rattenjäger fortalte meg litt om at det er mange som ikke gidder å holde på så lenge, da man ofte får minst en valp fra hvert kull i retur, når hunden er mellom 1- 1,5 år gammel?

Skrevet

Kjenner ikke til Lilla Piröns. Det er som sagt noen år siden jeg var aktiv i miljøet.

Inntrykket mitt av pinscheroppdrettere er at de ikke har vært så opptatte av avl, og det å ha oppdrett "bare derfor", de fleste oppdretterene jeg kjenner til er folk som har en familiehund eller to som de har kull på fordi det har vært en bra hund og alt har ligget til rette for det. Jeg visste ikke at det var såppas mange som gav opp i unghundtiden, men det overrasker meg ikke, rasen er over normalt krevende som unghund synes jeg.

Skrevet

Nå trente jeg aldri min pinscher noe spesielt målretta på noe - fordi jeg sjøl er en dårlig trener og knota mye med metoder og sleit med å holde på min egen treningsmotivasjon. Uva vokste opp med en mops i huset, mulig hun ble smitta av henne, men hun var ekstremt matglad. Veldig enkel å motivere med snop, og leker fungerte veldig bra det lille vi trente med det (blant anna på grunnkurs i agility). Men (for) lange økter med samme øvelsen kunne kjede henne, og da datt hun fort ut.

Forresten har samboeren målt toppfarta hennes på sykkeltur, hun holdt over 41 km/t noen minutter en gang på sykkeltur :) Ei mil-halvannen med snittfart på 20-25 km/t var ikke noe problem, da kom hun hjem og var ikke spesielt sliten. Hun måtte ha sokker da, for hun ble lett sårbent av å springe.

Helt nydelig rase som vi skal ha igjen, snart håper jeg. Allsidige, perfekt størrelse, hengivne og enkle å ha med å gjøre :)

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg har en hannhund fra Karin på Noticeable kennel i Sverige. Kan absolutt anbefale henne i hvert fall :) En stor fordel er at hun har aktivt gått inn for å bruke MH i avlen og tilnærmet 100% av valpene fra henne har gått MH. Mange har også gått MT og noen er har oppnådd tittelen KORAD. Så som valpekjøper kan en sjekke selv hvordan det ligger an med egenskaper.

Xitamiz har desverre sluttet med pinscher.

Dijontoma har jeg et godt inntrykk av. Åpne, sosiale og treningsvillige pinschere virker det som.

Pinscheren er lite homogen. Du har de som er i den "særere" enden av skalaen, mer mot basenji for å dra en sammenligning, og så har du de som er mer samarbeidsvillige og treningsmotiverte. Det er ulikt hva de ulike oppdretterne synes er den ideelle pinscheren, så du bør snakke mye med de som er aktuelle og få et bilde av hva som er avlsmål og om det passer overens med det du er ute etter.

Jeg har gått endel kurs i litt forskjellig med min pinscher og startet i rally klasse 1 med godt resultat (direkte opprykk, dog før sporten ble offisiell). Pax er utrolig morsom å jobbe med når han er på nett. Smart, kjapp i både reaksjoner og bevegelser, entusiastisk og glad. Han har naturlig god kroppskontroll og vet alltid hvor han har alle beina sine så dårlig bakpartskontroll har aldri vært en issue. Kjappe og eksplosive momenter og øvelser er heller ikke et problem så sant han er motivert. Desverre er konsentrasjonen hans ikke den beste og han lar seg lett forstyrre av omgivelser, lukter osv. Men dette var mye bedre i perioden vi trente jevnlig og gikk mye kurs, så dette kunne nok vært bedre vedlikeholdt av meg om jeg hadde gått inn for det. Mye detaljpirk er heller ikke så populært, da blir han lett frustrert og det gir stress, så kan være vanskelig å få øvelsene nøyaktige og presise. Har en følelse av at dette er svært varierende i rasen og det finnes nok mange pinschere som er mer lettmotiverte enn min. Har også et inntryk av at for de som trener og konkurrerer aktivt er den største frustrasjonen hunder som finner på egne ting, f.eks løper av banen i agility, "skal bare" før de utfører en lydighetsøvelse osv. De mener ikke å stikke av, de skal bare sjekke ut noe først :P

Jeg vet om pinschere som trener og konkurrerer i agility, rally, LP, spor, barmarksdrag (heter det det?) i Sverige og sikkert mer som jeg ikke kommer på i farta. Har du ambisjoner om høye klasser og vil ha en hund til det, kan nok pinscheren komme til kort. Skal nevnes at noen har da nådd riktig langt i f.eks agility, selv om de nok er unntak i rasen. Men om du liker rasen og hundetypen ellers, og vil trives med en pinscher i hverdagen, så er det en morsom rase som kan være en flott treningskompis i lavere/middels klasser og i mange forskjellige hundesporter. Det er ikke en typisk brukshund, men den kan absolutt brukes :) Jeg har tenkt lenge at det hadde vært interessant å se hvor langt den "riktige" pinscheren kan nå hos en dyktig fører.

Edit: la til en setning

Endret av Krelise
  • Like 1
Skrevet

Synd at Xitamiz har sluttet med pinscher. Men du finner linjene bla. hos Whiquila og Dijontoma ihvertfall.

Ja det er synd, syns hun virket dyktig. Linjene finnes også hos Noticeable, i tillegg til de du nevnte :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...