Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som bor i annen etg eller høyere opp - hva gjør dere med hunden hvis det brenner?


Recommended Posts

Skrevet

Aiko er forsåvidt vant med å bli rappellert ned fjellsider, mens hun veslekråka hadde nok heller hoppa. :P

Hm. Jeg merker at dette ikke er noe jeg kommer til å bruke så mye tid på å tenke på, altså.

Skrevet

Vi har soverom i 2 etasje. Der har jeg brannsele til kidden og meg.

Bikkja blir ikke prioritert.

Er kidden hos faren tar jeg henne med meg selvfølgelig, men valget i mellom Nico og A er så enkelt at det ikke er noe jeg kommer til å bruke et nanosekund på en gang.

Ellers hender det jo bikkja sover nede ( hun velger selv, alle dører står oppe ), da regner jeg med at sambo drar henne med seg ut..

Jeg tror faktisk ingen av oss vil vurdere å risikere livet for å redde henne ut.

Vi har begge et forsørgeransvar :)

Skrevet

Har diskutert dette med en brannmann :P Han sa at i verste fall må man jo bare slippe hund/barn ut av vinduet, så får de heller bli skadet :| Det er tross alt bedre enn at de dør. Lurt med sele da :P Men er jo ikke sikkert man rekker å styre med slikt.

(Vi diskuterte jo da om man bor i andre etasje. Ikke like lurt å hive unger og dyr fra høyere opp).

Skrevet

Vi har soverom i 3. etasje når vi flytter opp, høy 3.etasje. Så da blir det brannstige på hver ende av huset og sele til barnet.

Skrevet

Vi har soverom i 2 etasje, og jeg tror vi fint skal klare å klatre ned fra verandaen der og til verandaen i 1 etasje. Greit med veranda utenfor soverommet, da innbiller jeg meg at det kjøper oss litt tid så vi alle 5 klarer å komme oss ut. Glad for inngjerdet hage og så de ikke kan stikke av i vill panikk. Tenker hele tiden på å kjøpe klistremerke hvor det står hvor mange hunder det er i huset, men jeg glemmer det alltid. Dyrebeskyttelsen selger vel de enda vil jeg tro. Ellers har vi montert varme/brannammlegg som går direkte til vaktselskapet + at vi gikk over hele det elektriske annlegget for 2-3 år siden og fikk nytt sikringskap.

Skrevet

Vi har ikke barn, så sånn sett er det jo lettere. Her i huset er det meg, samboer, Koda, katten og ei rotte. Evt gårdskattene i gangen, men de kan vi ikke ta hensyn til, for vi vet aldri hvor de er uansett (de løper ut og inn som de vil).

Er helt klart meg og samboer, og Koda som er prioriteringen her. Han sover jo sammen med oss på soverommet med lukket dør, så det tar jo ikke lang tid å få firet ham ut vinduet. Katten vår er ett eller annet sted i resten av leiligheten, så jeg ser for meg at vi ikke kunne brukt tid på å lete etter ham... Men hadde vi fått tak i ham før vi rakk å komme oss ut selv, ser jeg for meg at vi bare måtte kastet ham ut vinduet og håpe det går bra. Evt sikte på treet vi har utenfor.

Skrevet

Det spørs jo litt hvor det brenner.. Vi bor i 4 etg. Heldigvis har vi luke i verandagulvet med brannstige hele veien ned. Om verandaen var utelukket måtte det ha blitt som noen har nevnt over, å fire bikkja (som heldigvis er liten) ned i buret. Er vinduer i alle rom bortsett fra badet her i leiligheten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...