Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har prøvd meg på hesteryggen!


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Ja, altså...jeg har sittet på hest før altså for noen år siden. Men kan vel bare telle på en hånd de gangene jeg har ridd sånn egentlig. Sist gang tok araberen jeg red ut med meg. Jeg skulle sikkert blitt litt redd, men når jeg endelig fikk stoppa dyret og hadde kvelertak rundt nakke og hals på den sånn ca, så var det ikke verre enn at vi prøvde oss på et trav igjen. Denne gangen med litt forhåndsregler *ler*

I dag ble jeg med noen venninner opp i stallen hvor de har hester på fôr. Jeg skulle låne en islandshestgutt. Veldig snill og rolig fyr. Tålmodig med klønefingrene mine når jeg skulle børste, skrape hover, sale på og alt sånt. Jeg prata og dulla med han slik jeg alltid gjør med dyr. "Nei, dusten, ikke gå der!" "Hallo? kan du være så snill å stå stille??" "Åja, skulle du bæsje du? Du kunne ikke gjort det før du kom inn?" Se for deg sta hest som ikke vil rikke seg fordi FLOKKEEEEEN og jeg bare "Komme da! *smatte smatte*, jah, kooooom daaa....*slå seg på knærne og lager gøye lyder*. Så gikk det opp for meg at hesten gjerne ikke syntes sånn var like spennende som hundene gjør...

Vi kom oss endelig ut på tur, jeg litt lang i den ene enden kan du si...beina havna nedenfor magen på hesten :innocent: Det gikk sååå fint mens vi red langs veien. Dyret oppførte seg eksemplarisk der han trippa av sted med de korte beina sine bakerst i rekka på tre og holdt følge med de store så godt han kunne. Jeg kunne igrunnen gi han frie tøyler og trengte ikke tenke så mye. Han fulgte bare etter flokken sin han.

Men så...kom rampen fram. Vi var kommet til skogs og blant mange ridestier. Gira på trav? Joda, sikkert bra det. Mens jeg tenkte på den stakkars rumpa mi og mine antagelig rimelig misslykka forsøk på å prøve å henge med i en trav med den kortbeinte. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Han tok seg ikke bryet med å trave og gikk rett i galaopp. Igrunnen ikke så verst. Hvis det ikke hadde vært for at han begynte å bukke. Jeg var ikke forberedt på at det skulle komme, han hadde jo vært så snill :icon_redface: Første gangen forsvant hestens hode under magen og jeg havna sånn halvveis over nakken på han. Kom med noen salver og forskrekkede utrop. Venninnene mine snur seg med forskrekka uttrykk i ansiktet og jeg smiler litt sånn forlegent og bare "Ehm...så ikke den komme...hadde vært greit å vite om at han finner på sånt.... :icon_confused: " Han ble visst så glad for å få lov til å løpe at han måtte bukke litt i iver. Joda. Sikkert kjekt for han. Ikke like kjekt for meg. Fikk tilbud om å bytte hest om jeg syntes det var skummelt...men asså...jeg regna ikke med at han egentlig prøvde å hive meg av, ta livet av meg eller noe sånt...så jeg tenkte at dette ville vel også bli en grei erfaring?

Jeg er ikke så flink med dette med hest og vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til ulydige dyr på flere hundre kilo :blink: . Det er jo ikke hunder liksom. Så jeg fant ut at gutten kunne bestemme, jeg skulle nå få henge med likevel. Mens de andre trava med sine lange, grasiøse bein, kom vi to humpende etter i varierende tempo av galopp. Han slutta å bukke etterhvert, og gikk over til å gå slik til at jeg kom borti trær og stein med beina mine eller fikk piskende kvister midt i fleisen. Han hadde apsolutt ingen forståelse for at han var ca en meter høyere enn vanlig og en halvmeter breiere...Siste galoppen løp de lange grasiøse også, og stakkars kortbeinte ble nok fortvila over at flokken hans fikk slik fart på seg, så han gav alt det han hadde. Revende likegyldig om jeg hang på eller hva som skjedde med stakkarsen på ryggen. Jeg klamra meg til sal og man og tenkte at "det vil helst gå bra". Og det gjorde det jo også. Satt igjen med litt skrekkblanda fryd. En følelse av at det var veldig gøy med farten, men samtidig følelsen av å ikke ha særlig kontroll :whistle:

Sånn alt i alt synes jeg at jeg greide meg ganske grei på den 3 timers lange rideturen på lille kortbeinte. Jeg liker dyr med litt personlighet og syntes egentlig han var en ganske kul fyr selv om han var litt ramp. Litt småsta og egne meninger. Men grei å styre hvis jeg var veldig uenig.

Dette innlegget er egentlig litt sånn uten mål og mening. Jeg ville bare fortelle om rideturen min i dag :P Og mine sinnsykt ømme rumpeballer.... :blink:

  • Like 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det minner meg litt om de første gangene gubben skulle være me meg å ri.. Det ble et sprell eller to, og jeg prøvde så godt jeg kunne å hjelpe han slik at det skulle foregå trygt. Tilslutt spurte jeg han om han ville ha hesten min..

"Nei, han hadde da håndtert kviger.. Så detta kunne han.." :lol:

Etter det fikk han evt bare falle av for min del.. :P

Det skal sies at det ble tilslutt at han brukte min hest allikevel.. For å ri islandhest var vist som å kjøre en alt for liten moped :lol:

Trenger jeg å nevne at han selv tror han er cowboy fordi han har sett Bonanaza? :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hestene står på Harfsfjord, så vi red til Sørmarka og koste oss der :) Morsomt å ri der da, er jo vant til å være der med hund!

Kult!! Ja Sørmarka er fin ri i :) Spesielt inni skogen borte fra stiene og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...