Valp/unghund og små barn= stressor

[diggthedog]

Har en stor unghund på 10 mnd. Det har fra dag 1 vært en utfordring ift biting, jaging og stress hos hunden spesielt når barna er tilstede. Er veldig usikker på om det kun er miljømessige årsaker eller om han er en stresset type i utgangspunktet?! Det kjennes problematisk for oss... Hunden er stressa, barna er påvirka ift stadig jaging, biting osv., nå er det også oppstått episoder med forsøk med parring på barna. Når vi leker med barna mister han kontroll, hopper etter dem og biter etter de... Det er vanskelig å få han inkludert i familien pga dette, må ofte skjermes pga oppspilthet osv. Gir så mye dårlig samvittighet for føler vi ikke er de rette for han :/ Tenker hele veien at han blir jo roligere osv, men er så redd han kommer til å fortsatt være påvirket av dette i videre familieliv selv når han blir voksen. Noen som har samme erfaringer/opplevelse?

[Malamuten]

Hunden er 10 mnd, den er et "barn" selv, og barn hører ikke alltid etter, de gjør ikke alltid rett, de er ikke alltid forsiktige, noen ganger blir de overtrøtte osv, sånn er det bare. At hunden nå er som den er betyr ikke noe for at den kommer til å være sånn som voksen, men det er jo noe dere må trene på, det kommer sjeldent av seg selv. Ha på bånd under lek for lettere å kunne kontrollere, lær inn at hunden skal ligge på plassen sin e.l., ikke la han være med på leken eller i det minste ta timeout hver gang han blir for mye slik at han på noe vis kan lære seg hva som gjelder. Og ikke minst sørg for at hunden får nok tur og trim ute uten barna. Grenser og trening er helt nødvendig, for barna sin del og for at hunden skal bli bedre.

[diggthedog]

Helt med på det du sier. Det som gjør en bekymret er jo at vi har vært konsekvente fra starten av, og skjermet han for overstimulering, sørga for ro og nok søvn, passe turer og time-outs. Ift tur må de fortrinnsvis tas med bare han. Blir så gira når alle er på tur sammen at vi ofte tar det i en togang . Han trenger fullt fokus, er vanskelig på tur også, veldig gira, går greit så lenge vi ikke møter noen på vår vei da... Gått på kurser, det var ikke så mye hjelp å få der opplevde vi, men skal nå videre på kurser for å gjøre det vi kan for at det skal fungere. Har hatt flere hunder før, aldri møtt denne "typen valp/unghund,det gjør oss bekymra...

[Malamuten]

Det hjelper ikke. De fleste unghunder er slik du beskriver selv med god oppdragelse. De er jo fortsatt ikke så veldig gode på selvbeherskelse osv, som barn. Men til slutt så har man igjen for den treningen man legger ned i mellomtiden må man bare være litt forsiktig, skjerme/stenge av der man ikke får til eller orker og følge med, bruke hjelpemidler og være litt kreativ for å gjøre hverdagen enklest mulig. Og finne frem tålmodigheten. og generell trening som går på selvbeherskelse, ro og lydighet, også i andre situasjoner enn de som er problematiske er ofte veldig kjekt og hjelpsomt.

Edit: Hvilken rase/blanding er det og hvor mye er dere ute?

[diggthedog]

Sikkert mange som er sånn, men flere i kullet og andre med valp samme alder sliter ikke på langt nær så mye som oss. Gir jo en del tvil ift at ting blir gjort rett fra vår side :/ Er en Ridgeback. Tur blir oftest på ca 1 time, kombinasjon av fysisk og mental trening:) Ellers har han stor lykke over søk så det gjør vi en del

Takker for svar

[Malamuten]

De er individer de også, i tillegg så kan det jo være stor forskjell på livssituasjon og omgivelser. Viss det er ca en time aktivitet utendørs om dagen så ville jeg skrudd opp litt mer, det er ikke så veldig mye, så kan dere heller kreve litt mer ro inne etterpå.

[diggthedog]

En time+ er turen bare med han. Er jo ellers på kortere turer/aktiviteter der barna e med, leik og søk i inngjerdet hage osv. Men såklart kan det å øke gjerne hjelpe:) Han er så stor og har vokst så fort så lengre tur i avstand, spes asfalt er nok ikke bra enda. Men tar det litt etter litt. Vi prøver på og venter spent på resultater

[rosinbolle]

Dette handler vel om en hund som er redd barn, men har noen fine refleksjoner rundt hund/barn likevel:

http://blogg.agria.se/fredriksteen/2015/03/04/en-hund-behover-faktiskt-inte-gilla-barn/

Jeg tenker litt sånn at hunden ikke trenger å få leke masse med barna, og spesielt ikke hvis den begynner å jage og stresse seg opp av det. Har lest et eller annet sted at hunder anser barn som valper fram til de er 10-12 år gamle, om det stemmer vet jeg ikke, men folk i slekta har endt med å omplassere en hund som fikk herje mye med barna. Der fikk barna ligge på gulvet og bryte og herje med valpen, som da selvsagt ble gira og hadde store forventninger til å få leke med barna. Det ble mindre greit da hunden ble større, for da både ble og opplevdes den som mer voldsom.

Jeg tenker kontrollert leking med ball/draleke hvis de skal leke, og ellers må både hund og barn lære seg å holde seg litt unna hverandre. Kos osv er selvsagt greit, mens herjing er ikke.

[diggthedog]

Takk, skal lese linken:) Kanskje vært motsatt her da, at det stresser han at han ikke har kunnet/fått leke med dem. Har vært for stor og vilter, biten. Når de leker har vi trent ro osv...

[simira]

Selv om problemet ikke er det samme så kan de samme metodene hjelpe for å trene hunden til å slappe av rundt dem. Jeg synes også godt dere kan gi hunden litt mer tur. Han tåler fint mer tur enn det i denne alderen. Dere må ikke øke masse sånn plutselig, men jeg ville gradvis økt litt de neste ukene, og gitt ham en god tur på minimum et par timer to ganger i uka.

Hvor mye lek og søk får han? Får han nok aktivisering mentalt, lurer jeg egentlig på?

Vega til @Krimman er vel jevngammel, hvor mye aktivitet får hun nå?

(min ridgeback er ikke sammenlignbar da han er litt spesiell...)

[diggthedog]

Han har jo andre aktiviteter/lengre på fridager etc. Skiturer, lengre fjellturer osv:) Takker for råd, skal prøve øke litt

[Krimman]

Min RR er straks 9 mnd, og hun og de jeg går tur med av jevnaldrende RR begrenser ikke aktivitet så mye lenger på turer. Begrenser trekk og jogging på asfalt etc og ikke 6 timers fjelltur,men min blir sliten etter 1-1,5 t tur med andre hunder eller 1-2 t tur alene. Men trenger ikke det hver dag, nei! hun trenger å få springe fra seg ila uka bare ;-) Biting har hengt i lenge her, hun bruker fortsatt munn hvis hun blir overgira. Så vi trener på å hilse _roooolig_ med 4 bein i bakken og uten åpen munn...det går sakte fremover. ;-) ellers er hun rolig inne, inviterer en del til lek, men vi kombinerer lek og litt trening da. Vi har ikke unger,så det er jo en helt annen situasjon.

[Krimman]

Edit: vi prøver også gå en del nye ruter eller variere, det kan "byttes" ut med en lang tur langs velkjente stier er min erfaring.

[Toril]

Mine hunder blir betydelig mer "slitne" av en tur rundt på et boligfelt,der de får tid til å lukte på mye nytt enn de blir av tilsvarende tid frislipp.

Nå bor vi et sted med få hunder som går langs veien her så de er ikke vant til mange nye lukter heller da...

[Djervekvinnen]

Her må også barna "oppdras" med tanke på hvordan de er rundt hunden. Jeg vet ikke alder på barna, men antar de er ikke er så små siden de leker med hunden. Jeg ville ikke latt barna leke med hunden i det hele tatt, kun kose når hunden er rolig og heller bruke godbiter og trene Sitt, dekk,kontakt osv. Da får hunden roet seg litt og konsentrert seg, og det er en fornuftig aktivitet for barn og hund. Forholdet blir bedre med trening. Blir hunden oppspilt, avbryt og fjern hunden. Husk å trene etter turen, når hunden har roet seg ned. Har ungene besøk og herjer inne, så legg hunden et annet sted i mellomtiden.

Blir hunden for oppgira og begynnter å bite/jokke, ta hunden vekk, sett den bak ei grind, bind den fast til sofaen. Vær kosekvent med hunden om at ingen oppspilt lek er lov med barna /inne.

Hunden er ung og har mye energi. La hunden få nok stimuli i hverdagen, og turer, unngå all slags herjing med barna og la barna kun gjøre rolige aktiviteter med hunden.

Det blir nok bedre etter hvert Lykke til.

[diggthedog]

Er nettopp det, barna er så små at de aldri har fått lekt med hunden, men med hunden tilstede. Vi har også fokusert på at hunden får være i fred, og får time out når han blir oppgira. Likevel sees det ikke progresjon. Og vår dårlige samvittighet ligger jo mye i det også, at han så ofte må tas bort fra situasjoner.

[Illiya]

Valp/unghund og små barn er gjerne ikke en god miks, men det bedrer seg gjerne når hunden blir eldre. Synes Malamuten har flere gode innlegg her.

[Illiya]

Dette handler vel om en hund som er redd barn, men har noen fine refleksjoner rundt hund/barn likevel:

http://blogg.agria.se/fredriksteen/2015/03/04/en-hund-behover-faktiskt-inte-gilla-barn/

Jeg tenker litt sånn at hunden ikke trenger å få leke masse med barna, og spesielt ikke hvis den begynner å jage og stresse seg opp av det. Har lest et eller annet sted at hunder anser barn som valper fram til de er 10-12 år gamle, om det stemmer vet jeg ikke, men folk i slekta har endt med å omplassere en hund som fikk herje mye med barna. Der fikk barna ligge på gulvet og bryte og herje med valpen, som da selvsagt ble gira og hadde store forventninger til å få leke med barna. Det ble mindre greit da hunden ble større, for da både ble og opplevdes den som mer voldsom.

Jeg tenker kontrollert leking med ball/draleke hvis de skal leke, og ellers må både hund og barn lære seg å holde seg litt unna hverandre. Kos osv er selvsagt greit, mens herjing er ikke.

Det stemmer med en av våre hunder. Vi har en Labrador og en Cane Corso, Labradoren godtar alt, mens Cane Corsoen skiller mye på hvilken alder barna er i. Hun "oppdrar" små barn på samme måte som hun oppdrar valper og unge hunder, dvs at hun kan finne på å jage små barn unna sine ting/ressurser, og sette grenser for hva hun synes er ok oppførsel av dem sånn sett, Hun ville ikke finne på å bite, men hun er litt av en vaktmester, og vil gjerne oppdra både valper og små barn på den måten. Det er skremmende for barn, og vi synes det er best å skille barn og hund der. Hun går fint med barn så lenge det ikke er godbiter inne i bildet, eller mat av noe slag.

[Perfect Image]

Er nettopp det, barna er så små at de aldri har fått lekt med hunden, men med hunden tilstede. Vi har også fokusert på at hunden får være i fred, og får time out når han blir oppgira. Likevel sees det ikke progresjon. Og vår dårlige samvittighet ligger jo mye i det også, at han så ofte må tas bort fra situasjoner.

Slutt å ha dårlig samvittighet og tenk langsiktig. Han er en ung hanhund med masse hormoner og fluer i hodet, og er jo ikke rart men ikke ser fremskritt nå. Vær eksepsjonelt konsekvente nå fremover og TREN ro nå fremover. Gå inn for å lære han å roe seg ned i litt små stressede situasjoner.

[MissHeike]

Enig i at dere må legge vekk dårlig samvittighet, prøv å vær positiv isteden. Kan hilse å si at ung hannhund er ikke alltid en drøm nei, min er 19mnd nå, men for ett år siden føltes det som alt jeg prøvde var uten resultater og totalt nytteløst. Det var fryktelig frustrerende og jeg følte ofte at jeg var en dårlig eier som ikke greide noen ting med han.

Men, her er jeg og han har fortsatt hormoner og ganske mange fluer i hodet sitt men han er blitt så mye bedre, jeg begynner å få igjen for alt slitet og det er rett og slett deilig å ha han. Nå har ikke jeg barn i tillegg, men om dere jobber med han nå, så vil dere få igjen for det senere, det er helt sant Jeg leser mange gode råd, så ønsker bare lykke til.

[Krimman]

Forøvrig er det ikke uvanlig at RR unghunder er litt "mye " til tider. Ikke alle er det, men det er ikke ukjent. Spesielt hannhunder er mitt meget subjektive inntrykk. Verst er det kanskje rundt 20-22 mnd. Ofte hørt man må holde ut til de er bikket to.