Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp/unghund og små barn= stressor


diggthedog
 Share

Recommended Posts

Har en stor unghund på 10 mnd. Det har fra dag 1 vært en utfordring ift biting, jaging og stress hos hunden spesielt når barna er tilstede. Er veldig usikker på om det kun er miljømessige årsaker eller om han er en stresset type i utgangspunktet?! Det kjennes problematisk for oss... Hunden er stressa, barna er påvirka ift stadig jaging, biting osv., nå er det også oppstått episoder med forsøk med parring på barna. Når vi leker med barna mister han kontroll, hopper etter dem og biter etter de... Det er vanskelig å få han inkludert i familien pga dette, må ofte skjermes pga oppspilthet osv. Gir så mye dårlig samvittighet for føler vi ikke er de rette for han :/ Tenker hele veien at han blir jo roligere osv, men er så redd han kommer til å fortsatt være påvirket av dette i videre familieliv selv når han blir voksen. Noen som har samme erfaringer/opplevelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er 10 mnd, den er et "barn" selv, og barn hører ikke alltid etter, de gjør ikke alltid rett, de er ikke alltid forsiktige, noen ganger blir de overtrøtte osv, sånn er det bare. At hunden nå er som den er betyr ikke noe for at den kommer til å være sånn som voksen, men det er jo noe dere må trene på, det kommer sjeldent av seg selv. Ha på bånd under lek for lettere å kunne kontrollere, lær inn at hunden skal ligge på plassen sin e.l., ikke la han være med på leken eller i det minste ta timeout hver gang han blir for mye slik at han på noe vis kan lære seg hva som gjelder. Og ikke minst sørg for at hunden får nok tur og trim ute uten barna. Grenser og trening er helt nødvendig, for barna sin del og for at hunden skal bli bedre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt med på det du sier. Det som gjør en bekymret er jo at vi har vært konsekvente fra starten av, og skjermet han for overstimulering, sørga for ro og nok søvn, passe turer og time-outs. Ift tur må de fortrinnsvis tas med bare han. Blir så gira når alle er på tur sammen at vi ofte tar det i en togang . Han trenger fullt fokus, er vanskelig på tur også, veldig gira, går greit så lenge vi ikke møter noen på vår vei da... Gått på kurser, det var ikke så mye hjelp å få der opplevde vi, men skal nå videre på kurser for å gjøre det vi kan for at det skal fungere. Har hatt flere hunder før, aldri møtt denne "typen valp/unghund,det gjør oss bekymra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper ikke. :P De fleste unghunder er slik du beskriver selv med god oppdragelse. De er jo fortsatt ikke så veldig gode på selvbeherskelse osv, som barn. Men til slutt så har man igjen for den treningen man legger ned :) i mellomtiden må man bare være litt forsiktig, skjerme/stenge av der man ikke får til eller orker og følge med, bruke hjelpemidler og være litt kreativ for å gjøre hverdagen enklest mulig. Og finne frem tålmodigheten. :) og generell trening som går på selvbeherskelse, ro og lydighet, også i andre situasjoner enn de som er problematiske er ofte veldig kjekt og hjelpsomt.

Edit: Hvilken rase/blanding er det og hvor mye er dere ute?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert mange som er sånn, men flere i kullet og andre med valp samme alder sliter ikke på langt nær så mye som oss. Gir jo en del tvil ift at ting blir gjort rett fra vår side :/ Er en Ridgeback. Tur blir oftest på ca 1 time, kombinasjon av fysisk og mental trening:) Ellers har han stor lykke over søk så det gjør vi en del :)

Takker for svar ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er individer de også, i tillegg så kan det jo være stor forskjell på livssituasjon og omgivelser. Viss det er ca en time aktivitet utendørs om dagen så ville jeg skrudd opp litt mer, det er ikke så veldig mye, så kan dere heller kreve litt mer ro inne etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En time+ er turen bare med han. Er jo ellers på kortere turer/aktiviteter der barna e med, leik og søk i inngjerdet hage osv. Men såklart kan det å øke gjerne hjelpe:) Han er så stor og har vokst så fort så lengre tur i avstand, spes asfalt er nok ikke bra enda. Men tar det litt etter litt. Vi prøver på og venter spent på resultater :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette handler vel om en hund som er redd barn, men har noen fine refleksjoner rundt hund/barn likevel:

http://blogg.agria.se/fredriksteen/2015/03/04/en-hund-behover-faktiskt-inte-gilla-barn/

Jeg tenker litt sånn at hunden ikke trenger å få leke masse med barna, og spesielt ikke hvis den begynner å jage og stresse seg opp av det. Har lest et eller annet sted at hunder anser barn som valper fram til de er 10-12 år gamle, om det stemmer vet jeg ikke, men folk i slekta har endt med å omplassere en hund som fikk herje mye med barna. Der fikk barna ligge på gulvet og bryte og herje med valpen, som da selvsagt ble gira og hadde store forventninger til å få leke med barna. Det ble mindre greit da hunden ble større, for da både ble og opplevdes den som mer voldsom.

Jeg tenker kontrollert leking med ball/draleke hvis de skal leke, og ellers må både hund og barn lære seg å holde seg litt unna hverandre. Kos osv er selvsagt greit, mens herjing er ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om problemet ikke er det samme så kan de samme metodene hjelpe for å trene hunden til å slappe av rundt dem. Jeg synes også godt dere kan gi hunden litt mer tur. Han tåler fint mer tur enn det i denne alderen. Dere må ikke øke masse sånn plutselig, men jeg ville gradvis økt litt de neste ukene, og gitt ham en god tur på minimum et par timer to ganger i uka.

Hvor mye lek og søk får han? Får han nok aktivisering mentalt, lurer jeg egentlig på?

Vega til @Krimman er vel jevngammel, hvor mye aktivitet får hun nå?

(min ridgeback er ikke sammenlignbar da han er litt spesiell...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min RR er straks 9 mnd, og hun og de jeg går tur med av jevnaldrende RR begrenser ikke aktivitet så mye lenger på turer. Begrenser trekk og jogging på asfalt etc og ikke 6 timers fjelltur,men min blir sliten etter 1-1,5 t tur med andre hunder eller 1-2 t tur alene. Men trenger ikke det hver dag, nei! hun trenger å få springe fra seg ila uka bare ;-) Biting har hengt i lenge her, hun bruker fortsatt munn hvis hun blir overgira. Så vi trener på å hilse _roooolig_ med 4 bein i bakken og uten åpen munn...det går sakte fremover. ;-) ellers er hun rolig inne, inviterer en del til lek, men vi kombinerer lek og litt trening da. Vi har ikke unger,så det er jo en helt annen situasjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder blir betydelig mer "slitne" av en tur rundt på et boligfelt,der de får tid til å lukte på mye nytt enn de blir av tilsvarende tid frislipp.

Nå bor vi et sted med få hunder som går langs veien her så de er ikke vant til mange nye lukter heller da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må også barna "oppdras" med tanke på hvordan de er rundt hunden. Jeg vet ikke alder på barna, men antar de er ikke er så små siden de leker med hunden. Jeg ville ikke latt barna leke med hunden i det hele tatt, kun kose når hunden er rolig og heller bruke godbiter og trene Sitt, dekk,kontakt osv. Da får hunden roet seg litt og konsentrert seg, og det er en fornuftig aktivitet for barn og hund. Forholdet blir bedre med trening. Blir hunden oppspilt, avbryt og fjern hunden. Husk å trene etter turen, når hunden har roet seg ned. Har ungene besøk og herjer inne, så legg hunden et annet sted i mellomtiden.

Blir hunden for oppgira og begynnter å bite/jokke, ta hunden vekk, sett den bak ei grind, bind den fast til sofaen. Vær kosekvent med hunden om at ingen oppspilt lek er lov med barna /inne.

Hunden er ung og har mye energi. La hunden få nok stimuli i hverdagen, og turer, unngå all slags herjing med barna og la barna kun gjøre rolige aktiviteter med hunden.

Det blir nok bedre etter hvert :) Lykke til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nettopp det, barna er så små at de aldri har fått lekt med hunden, men med hunden tilstede. Vi har også fokusert på at hunden får være i fred, og får time out når han blir oppgira. Likevel sees det ikke progresjon. Og vår dårlige samvittighet ligger jo mye i det også, at han så ofte må tas bort fra situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette handler vel om en hund som er redd barn, men har noen fine refleksjoner rundt hund/barn likevel:

http://blogg.agria.se/fredriksteen/2015/03/04/en-hund-behover-faktiskt-inte-gilla-barn/

Jeg tenker litt sånn at hunden ikke trenger å få leke masse med barna, og spesielt ikke hvis den begynner å jage og stresse seg opp av det. Har lest et eller annet sted at hunder anser barn som valper fram til de er 10-12 år gamle, om det stemmer vet jeg ikke, men folk i slekta har endt med å omplassere en hund som fikk herje mye med barna. Der fikk barna ligge på gulvet og bryte og herje med valpen, som da selvsagt ble gira og hadde store forventninger til å få leke med barna. Det ble mindre greit da hunden ble større, for da både ble og opplevdes den som mer voldsom.

Jeg tenker kontrollert leking med ball/draleke hvis de skal leke, og ellers må både hund og barn lære seg å holde seg litt unna hverandre. Kos osv er selvsagt greit, mens herjing er ikke.

Det stemmer med en av våre hunder. Vi har en Labrador og en Cane Corso, Labradoren godtar alt, mens Cane Corsoen skiller mye på hvilken alder barna er i. Hun "oppdrar" små barn på samme måte som hun oppdrar valper og unge hunder, dvs at hun kan finne på å jage små barn unna sine ting/ressurser, og sette grenser for hva hun synes er ok oppførsel av dem sånn sett, Hun ville ikke finne på å bite, men hun er litt av en vaktmester, og vil gjerne oppdra både valper og små barn på den måten. Det er skremmende for barn, og vi synes det er best å skille barn og hund der. Hun går fint med barn så lenge det ikke er godbiter inne i bildet, eller mat av noe slag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nettopp det, barna er så små at de aldri har fått lekt med hunden, men med hunden tilstede. Vi har også fokusert på at hunden får være i fred, og får time out når han blir oppgira. Likevel sees det ikke progresjon. Og vår dårlige samvittighet ligger jo mye i det også, at han så ofte må tas bort fra situasjoner.

Slutt å ha dårlig samvittighet og tenk langsiktig. Han er en ung hanhund med masse hormoner og fluer i hodet, og er jo ikke rart men ikke ser fremskritt nå. Vær eksepsjonelt konsekvente nå fremover og TREN ro nå fremover. Gå inn for å lære han å roe seg ned i litt små stressede situasjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at dere må legge vekk dårlig samvittighet, prøv å vær positiv isteden. Kan hilse å si at ung hannhund er ikke alltid en drøm nei, min er 19mnd nå, men for ett år siden føltes det som alt jeg prøvde var uten resultater og totalt nytteløst. Det var fryktelig frustrerende og jeg følte ofte at jeg var en dårlig eier som ikke greide noen ting med han.

Men, her er jeg og han har fortsatt hormoner og ganske mange fluer i hodet sitt men han er blitt så mye bedre, jeg begynner å få igjen for alt slitet og det er rett og slett deilig å ha han. Nå har ikke jeg barn i tillegg, men om dere jobber med han nå, så vil dere få igjen for det senere, det er helt sant :) Jeg leser mange gode råd, så ønsker bare lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig er det ikke uvanlig at RR unghunder er litt "mye " til tider. Ikke alle er det, men det er ikke ukjent. Spesielt hannhunder er mitt meget subjektive inntrykk. Verst er det kanskje rundt 20-22 mnd. Ofte hørt man må holde ut til de er bikket to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...