Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør en rase sær?


Huldra
 Share

Recommended Posts

Syns basenjien er mer "sær" enn salukiene her i huset. Han mener mye om mangt, fjoller og fjaser bort alt alvorsprat fra andre, liker pr default ikke andre hunder, blitt selektiv på hvem han liker av folk osv.

Kamaren også. Eller så skjønner han i alle fall ikke hva jeg sier. Jeg må ha møtt aliens eller noe, for språket er ofte litt uforståelig og uforenlig. Han er mer katt enn hund, for å si det sånn. Katten til mamma er mer hund enn katt.

Jeg har møtt en del her jeg bor nå (av alle ting!) som har hatt basenji. De omtaler de som sære, og jeg er enig. Rasen har stor personlighet, i alle fall. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kamaren også. Eller så skjønner han i alle fall ikke hva jeg sier. Jeg må ha møtt aliens eller noe, for språket er ofte litt uforståelig og uforenlig. Han er mer katt enn hund, for å si det sånn. Katten til mamma er mer hund enn katt.

Jeg har møtt en del her jeg bor nå (av alle ting!) som har hatt basenji. De omtaler de som sære, og jeg er enig. Rasen har stor personlighet, i alle fall. :lol:

Haha ja kanskje stor personlighet er mer riktig enn sær? Eller personlighet som tar mye plass? Kattene mine er søte og veloppdragne iforhold til Kasko. Han dro nettopp en gaffel ned fra bordet enda jeg satt 3 meter unna :gaah: Ingen av lukisene hadde gjort det der i drømmeland engang. Ikke en gaffel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salukien min har jeg alltid karakterisert som sær. Om hun står og ser på meg og jeg klapper med handa i sofaen for å få henne opp, så kan hun finne på å bare gå sin vei. 20 sekunder etterpå så kommer hun og legger seg der for da er det hun selv som har bestemt seg for det og ikke jeg som har bedt henne.

Det er sært å ikke ville lære seg dekk. Har hatt henne i over fem år og hun nekter på alle mulige måter å lære seg dekk. Jeg har prøvd ALT. Det er sært.

Hun kan ikke leke med andre hunder. Alt hun kan er å løpe. Det er de færreste som orker å løpe sammen med henne. Og de få gangene hun finner noen som vil løpe så gjør hun ikke annet enn å løpe etter de å bite de i rumpa.

Masse annet også som gjør at hun er mer katt enn hund. Hun gjør det som behager henne og ikke noe mer.

Eller at hun er "så fin på det" at hun ikke kan ligge på plenen om sommeren. Jeg må legge pledd på gresset for at hun skal ville legge seg. De gangene hun legger seg andre steder enn i sofaen eller senga så er det slik at jeg lurer på om hun er syk :P

Sist hun skulle få innsoving hos veterinæren så sto hun og hun sto og hun sto. Jeg ble rett og slett redd for at hun kom til å ramle om og slå seg når bedøvelsen slo inn så jeg måtte legge henne på fanget mitt. Ikke F om hun skulle legge seg ned av seg selv.

De gangene samboer og jeg har vært på ferie i to uker og kommer hjem, så er hun redd sambo i flere minutt før hun forstår at det er han. Det er sært det. For hun er veldig glad i han og jeg ser ingen grunn til at hun skal være sånn rar.

Slik særhet tiltaler meg ikke og det blir ikke flere spesielle mynder på meg. Jeg er utrolig glad i henne fordi hun er så glad i meg ;) Hun ligger under dyna mi og elsker meg superhøyt hi hi. Men jeg liker hunder som det går an å snakke til, som holder seg i nærheten og som snakker normalt hundespråk.

Hahaha, jeg må le :lol:

Synd vi flyttet ifra Bodø, for det høres ut som My og hun kunne hatt det gøy sammen. My elsker løping og "sisten" (les: jaktlek med innlagt rumpe-napp!)

Jeg syns sære hunder er morsomme og givende, men jeg ville ikke hatt en selv. Emma er evig nok sær for meg, kan man si, med sine terrier-gener. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sær hund for meg er en som ikke oppfyller de vanlige forventningene folk flest har til hund, som å være forholdsvis enkel å trene til hverdagslige ting (sitt, dekk, bli, værsågod), liker å gå på tur, ikke så nøye med hvor den sitter/ligger, liker mennesker.

Min venninnes labrador var i mine øyne sær,hun kunne bestemme seg for å ikke ville gå tur.Midt i turen la hun seg rett ned å nektet å bevege seg,før hun fikk snu mot hus eller bil.Veldig sær...

Individ da,ikke rase.

Har gått tur flere ganger med en leonberger som var slik. Når vi hadde gått langt nok, snudde hun. Fikk en 50-60 kilo's hund deisende i hofta om jeg ikke snudde. Kjipt når jeg går runder på tur, og ikke en vei, snur og tilbake slik den var vandt med. Turen ble fort dobbelt så lang som jeg hadde planlagt :lol: For meg var det sært. Min hund kan bli sliten på tur (særlig nå på sine eldre dager), men har aldri opplevd at hun vil snu.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha ja kanskje stor personlighet er mer riktig enn sær? Eller personlighet som tar mye plass? Kattene mine er søte og veloppdragne iforhold til Kasko. Han dro nettopp en gaffel ned fra bordet enda jeg satt 3 meter unna :gaah: Ingen av lukisene hadde gjort det der i drømmeland engang. Ikke en gaffel.

Jeg tror det blir mer riktig, stor personlighet som tar litt plass, altså. Definisjonen av sær er jo "egen, rar, ha egne meninger", eller "mutt, furten". Kamar er jo egen og rar, han vil gjerne ha ting på sin måte, og ingen annen. Han vil ha det på en måte som gagner ham selv. Om ikke, så må jeg nesten bli litt antropomorfistisk av meg og si at han blir "mutt/furten". :lol: Han har jo alltid vært egenrådig, men tilbøyelig dersom det er noe i det for han gjerne også. Da vi skal ut sier jeg "sitt, vent". Han vet hva det betyr, men han må prøve seg hver bidige gang med å reise seg opp og bare gå 10-20 cm bortenfor, for han "skal jo bare!", må du vite.

Han er egentlig ganske lydig, men han er en "skal bare!"-type, og må prøve seg litt frem, selv om han blir korrigert på hva jeg egentlig mener, så tror han at det ikke er sånn egentlig. Og han må selvsagt få noe for å gjøre det jeg ber ham om, da blir han veldig, veldig effektiv. Om jeg ikke har det, så skjønner han ikke hva jeg mener (eller, han tror jeg mener enten dekk eller sitt, selv om han kan veldig mange andre triks). Det er en sær (egen, rar, har egne meninger) egenskap å ha. Eller, han er vel kanskje street smart - det må lønne seg å gjøre noe. Spesielt for han sin del.

Han prøver å være smart. Han har lyst på leken Pøbel har, så han finner en annen leke Pøbel kan finne kul da Kamar leker med den. Så Pøbel stormer bort og rapper den fra Kamar, og Kamar løper fornøyd bort til den leka han opprinnelig ville ha. :lol:

Tror det er litt mye personlighet som det er "vanskelig" å bo med, og man må bare ta det som det er og se litt humor i det hele. Hm, ja. Det var det jeg ville si. :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en sær hund ei bikkje som er vrang, litt atal, liksom.

Jeg synes feks ikke at mynder eller shibaer eller basenjier eller andre raser med utprega urhundpreg og selvstendig atferd nødvendigvis er sære. De er ofte ekstremt ærlige og rett fram i mine øyne. :P

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg elsker sære hunder ❤️ Blir jo helt forelska i de søtingene som beskrives her. For meg er sære hunder hunder som oppfører seg utenom det det som "forventes", gjør som det passer dem og gjerne har noen fakter - som å furte i dagesvis ❤️Jeg opplever sære hunder som å ha mer personlighet, men det er bare meg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en del utpregede personligheter innforbi schäferene i hvertfall. Meg bekjent skal ett av kjennetegnene være reservasjon overfor fremmede. Men det stemmer ikke alltid.

Vi har trent litt på flyplass og der er alltid væpnet politi, i Spania er vi vant til det. Og slik har det vært alltid. En gang kom vi inn, hun pleier sitte og titte på livet. Som kjent, etterhvert som en lærer hunden å kjenne, blir en sløvere. Og holdt ikke fast nok i båndet.

Vips spratt hun avgårde med peiling på noe. Tror hun var ca åtte mnd.

Langt borte hilser hun på to politi. Overstrømmende som bare en glad schäfer kan være. Følte for å synke i jorden. Grusomt pinlig. Heldigvis ikke sinte, hadde vel heller medfølelse. Spørs om de hadde tatt det like pent om hun var voksen. Får nerver bare ved å tenke på det.

Men, det er bare en av mange overraskelser fra den kanten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...