Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør en rase sær?


Huldra
 Share

Recommended Posts

Syns basenjien er mer "sær" enn salukiene her i huset. Han mener mye om mangt, fjoller og fjaser bort alt alvorsprat fra andre, liker pr default ikke andre hunder, blitt selektiv på hvem han liker av folk osv.

Kamaren også. Eller så skjønner han i alle fall ikke hva jeg sier. Jeg må ha møtt aliens eller noe, for språket er ofte litt uforståelig og uforenlig. Han er mer katt enn hund, for å si det sånn. Katten til mamma er mer hund enn katt.

Jeg har møtt en del her jeg bor nå (av alle ting!) som har hatt basenji. De omtaler de som sære, og jeg er enig. Rasen har stor personlighet, i alle fall. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kamaren også. Eller så skjønner han i alle fall ikke hva jeg sier. Jeg må ha møtt aliens eller noe, for språket er ofte litt uforståelig og uforenlig. Han er mer katt enn hund, for å si det sånn. Katten til mamma er mer hund enn katt.

Jeg har møtt en del her jeg bor nå (av alle ting!) som har hatt basenji. De omtaler de som sære, og jeg er enig. Rasen har stor personlighet, i alle fall. :lol:

Haha ja kanskje stor personlighet er mer riktig enn sær? Eller personlighet som tar mye plass? Kattene mine er søte og veloppdragne iforhold til Kasko. Han dro nettopp en gaffel ned fra bordet enda jeg satt 3 meter unna :gaah: Ingen av lukisene hadde gjort det der i drømmeland engang. Ikke en gaffel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salukien min har jeg alltid karakterisert som sær. Om hun står og ser på meg og jeg klapper med handa i sofaen for å få henne opp, så kan hun finne på å bare gå sin vei. 20 sekunder etterpå så kommer hun og legger seg der for da er det hun selv som har bestemt seg for det og ikke jeg som har bedt henne.

Det er sært å ikke ville lære seg dekk. Har hatt henne i over fem år og hun nekter på alle mulige måter å lære seg dekk. Jeg har prøvd ALT. Det er sært.

Hun kan ikke leke med andre hunder. Alt hun kan er å løpe. Det er de færreste som orker å løpe sammen med henne. Og de få gangene hun finner noen som vil løpe så gjør hun ikke annet enn å løpe etter de å bite de i rumpa.

Masse annet også som gjør at hun er mer katt enn hund. Hun gjør det som behager henne og ikke noe mer.

Eller at hun er "så fin på det" at hun ikke kan ligge på plenen om sommeren. Jeg må legge pledd på gresset for at hun skal ville legge seg. De gangene hun legger seg andre steder enn i sofaen eller senga så er det slik at jeg lurer på om hun er syk :P

Sist hun skulle få innsoving hos veterinæren så sto hun og hun sto og hun sto. Jeg ble rett og slett redd for at hun kom til å ramle om og slå seg når bedøvelsen slo inn så jeg måtte legge henne på fanget mitt. Ikke F om hun skulle legge seg ned av seg selv.

De gangene samboer og jeg har vært på ferie i to uker og kommer hjem, så er hun redd sambo i flere minutt før hun forstår at det er han. Det er sært det. For hun er veldig glad i han og jeg ser ingen grunn til at hun skal være sånn rar.

Slik særhet tiltaler meg ikke og det blir ikke flere spesielle mynder på meg. Jeg er utrolig glad i henne fordi hun er så glad i meg ;) Hun ligger under dyna mi og elsker meg superhøyt hi hi. Men jeg liker hunder som det går an å snakke til, som holder seg i nærheten og som snakker normalt hundespråk.

Hahaha, jeg må le :lol:

Synd vi flyttet ifra Bodø, for det høres ut som My og hun kunne hatt det gøy sammen. My elsker løping og "sisten" (les: jaktlek med innlagt rumpe-napp!)

Jeg syns sære hunder er morsomme og givende, men jeg ville ikke hatt en selv. Emma er evig nok sær for meg, kan man si, med sine terrier-gener. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sær hund for meg er en som ikke oppfyller de vanlige forventningene folk flest har til hund, som å være forholdsvis enkel å trene til hverdagslige ting (sitt, dekk, bli, værsågod), liker å gå på tur, ikke så nøye med hvor den sitter/ligger, liker mennesker.

Min venninnes labrador var i mine øyne sær,hun kunne bestemme seg for å ikke ville gå tur.Midt i turen la hun seg rett ned å nektet å bevege seg,før hun fikk snu mot hus eller bil.Veldig sær...

Individ da,ikke rase.

Har gått tur flere ganger med en leonberger som var slik. Når vi hadde gått langt nok, snudde hun. Fikk en 50-60 kilo's hund deisende i hofta om jeg ikke snudde. Kjipt når jeg går runder på tur, og ikke en vei, snur og tilbake slik den var vandt med. Turen ble fort dobbelt så lang som jeg hadde planlagt :lol: For meg var det sært. Min hund kan bli sliten på tur (særlig nå på sine eldre dager), men har aldri opplevd at hun vil snu.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha ja kanskje stor personlighet er mer riktig enn sær? Eller personlighet som tar mye plass? Kattene mine er søte og veloppdragne iforhold til Kasko. Han dro nettopp en gaffel ned fra bordet enda jeg satt 3 meter unna :gaah: Ingen av lukisene hadde gjort det der i drømmeland engang. Ikke en gaffel.

Jeg tror det blir mer riktig, stor personlighet som tar litt plass, altså. Definisjonen av sær er jo "egen, rar, ha egne meninger", eller "mutt, furten". Kamar er jo egen og rar, han vil gjerne ha ting på sin måte, og ingen annen. Han vil ha det på en måte som gagner ham selv. Om ikke, så må jeg nesten bli litt antropomorfistisk av meg og si at han blir "mutt/furten". :lol: Han har jo alltid vært egenrådig, men tilbøyelig dersom det er noe i det for han gjerne også. Da vi skal ut sier jeg "sitt, vent". Han vet hva det betyr, men han må prøve seg hver bidige gang med å reise seg opp og bare gå 10-20 cm bortenfor, for han "skal jo bare!", må du vite.

Han er egentlig ganske lydig, men han er en "skal bare!"-type, og må prøve seg litt frem, selv om han blir korrigert på hva jeg egentlig mener, så tror han at det ikke er sånn egentlig. Og han må selvsagt få noe for å gjøre det jeg ber ham om, da blir han veldig, veldig effektiv. Om jeg ikke har det, så skjønner han ikke hva jeg mener (eller, han tror jeg mener enten dekk eller sitt, selv om han kan veldig mange andre triks). Det er en sær (egen, rar, har egne meninger) egenskap å ha. Eller, han er vel kanskje street smart - det må lønne seg å gjøre noe. Spesielt for han sin del.

Han prøver å være smart. Han har lyst på leken Pøbel har, så han finner en annen leke Pøbel kan finne kul da Kamar leker med den. Så Pøbel stormer bort og rapper den fra Kamar, og Kamar løper fornøyd bort til den leka han opprinnelig ville ha. :lol:

Tror det er litt mye personlighet som det er "vanskelig" å bo med, og man må bare ta det som det er og se litt humor i det hele. Hm, ja. Det var det jeg ville si. :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en sær hund ei bikkje som er vrang, litt atal, liksom.

Jeg synes feks ikke at mynder eller shibaer eller basenjier eller andre raser med utprega urhundpreg og selvstendig atferd nødvendigvis er sære. De er ofte ekstremt ærlige og rett fram i mine øyne. :P

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg elsker sære hunder ❤️ Blir jo helt forelska i de søtingene som beskrives her. For meg er sære hunder hunder som oppfører seg utenom det det som "forventes", gjør som det passer dem og gjerne har noen fakter - som å furte i dagesvis ❤️Jeg opplever sære hunder som å ha mer personlighet, men det er bare meg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en del utpregede personligheter innforbi schäferene i hvertfall. Meg bekjent skal ett av kjennetegnene være reservasjon overfor fremmede. Men det stemmer ikke alltid.

Vi har trent litt på flyplass og der er alltid væpnet politi, i Spania er vi vant til det. Og slik har det vært alltid. En gang kom vi inn, hun pleier sitte og titte på livet. Som kjent, etterhvert som en lærer hunden å kjenne, blir en sløvere. Og holdt ikke fast nok i båndet.

Vips spratt hun avgårde med peiling på noe. Tror hun var ca åtte mnd.

Langt borte hilser hun på to politi. Overstrømmende som bare en glad schäfer kan være. Følte for å synke i jorden. Grusomt pinlig. Heldigvis ikke sinte, hadde vel heller medfølelse. Spørs om de hadde tatt det like pent om hun var voksen. Får nerver bare ved å tenke på det.

Men, det er bare en av mange overraskelser fra den kanten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...