Gå til innhold
Hundesonen.no

Dogo/Presa Canario - samme hund eller?


Recommended Posts

Skrevet

Som emnetittelen sier: Er Dogo Canario og Presa Canario samme hund eller to ulike raser? Noen som har erfaringer?

Skrevet

Spørs hvem du spør :P

Da rasen ble rekonstruert, var navnet Perro de Presa Canario. FCI ville derimot ikke godkjenne den under dette navnet, og i deres register ble navnet Dogo Canario.

En håndfull oppdrettere godtok ikke dette navnet, samt mindre endringer i standarden (som mengde hvitt på hunden, fargen svart + litt størrelses-plukk) Og har fortsatt å avle Presa i registere som godkjenner dette navnet.

Dogoen i dag stammer fra de samme linjene, som Presaen. Noen linjer er pr i dag akkurat det samme (Curto linjer) Men endel har blitt avlet tyngre og mer dysfunksjonelle, som noen slags show-freaker :)

Kort fortalt!

Skrevet

Kort fortalt!

Takker :) Samme som jeg har oppfattet.

Noen som har erfaringer med rasen? En bekjent har hentet en valp med dogo på farsiden og en miks av to andre korthårsraser på morsiden og lurer på hva som kan forventes av atferd.

Skrevet

Hva man kan forvente? Hva som helst :P Nei da, men det er en rase med store variasjoner mentalt. En del skrap (veike hunder med mye vokt er ikke bare gøy) Mye samkjønnsagressive hunder. Men også flotte individer å finne. Så ikke godt å si.

Generelt kan man si at mye miljøtrening og sosialisering er lurt. Og å trene mye lydighet og kontroll, på en positiv måte :)

  • Like 1
Skrevet

Hva man kan forvente? Hva som helst :P Nei da, men det er en rase med store variasjoner mentalt. En del skrap (veike hunder med mye vokt er ikke bare gøy) Mye samkjønnsagressive hunder. Men også flotte individer å finne. Så ikke godt å si.

Generelt kan man si at mye miljøtrening og sosialisering er lurt. Og å trene mye lydighet og kontroll, på en positiv måte :)

Jeg er igrunnen ikke spesielt bekymret for at hunden ikke blir behandlet og trent på beste måte. Eieren har hatt hunder i mange år og er en svært erfaren hundekjører med flere hunder av ulike raser. Men aldri denne komboen. Det går nok veldig bra :)

Skrevet

Jeg er igrunnen ikke spesielt bekymret for at hunden ikke blir behandlet og trent på beste måte. Eieren har hatt hunder i mange år og er en svært erfaren hundekjører med flere hunder av ulike raser. Men aldri denne komboen. Det går nok veldig bra :)

Hos skikkelige folk, blir det nesten alltid greie på dem :)

Skrevet

Jeg hadde jo dogo registert hund tidligere og har presa nå, og ar vært veldig aktiv i begge miljøene, og møtt mye hunder fra forskjellige linjer, både presaer og dogoer. Jeg har også besøkt en del presaoppdrettere i Spania. For meg så er det idag to raser, men jeg skjønner godt at folk tror eller mener at det ikke er det, og at det er mye forvirring rundt det. De som driver med presa i Spania mener også at det er to raser idag, men de som driver med dogo der er litt mer sånn at skille ikke er så nøye.

Presaen er jo en rekonstruert rase som ble godkjent i Spania i 1989. Etter hvert som utstilling ble mer aktuelt for noen så begynte rasen allerede da å gå i to retninger. Noen synes det var stas å stille ut, og det rasetypiske skarpe gemytet ble mindre viktig enn før. Mens andre synes utstillingene begynte å handle mer om trynefaktor (for å sette det på spissen), og gikk så og si helt bort ifra det, og fokuserte heller mer på å bevare gemyttet.

Som Pringlen sier, da FCI skulle godkjenne rasen så forandret de navn og standar, og mange folk likte ikke dette. Så presaen ble etter hvert godkjent i UKC. (Jeg har UKC og NHL papirer på min hund). Og de som valgte å følge FCI er jo stort sett de som var opptatt av utstilling, mens de som følger UKC (.. eller ikke registrerer, mange av dem på øyene), det er dem som vil bevare temperamentet (også satt på spissen.)

Det som skaper mye forvirring er at to hunder fra de samme linjene kan ha to forkjellige registreringer. Grunnen til dette er den største oppdretteren av presa i Spania. Han var med på rekonstruksjonen og jobbet for at presaen skulle bli godkjent i FCI. Han han hørte at den midlertidige godkjenningen var innenfor rekkevidde så lovet han sine valpekjøpere FCI papirer på valpene. Så da det da uventet sto "dogo canario" på papirene, så ble han på en måte "tvunget" å selge valper med FCI dogo papirer i en periode. Da rasen ble godkjent i UKC så oppfordret han alle oppdretterne som hadde kjøpt hunder fra han, om å omregistrere disse hundene til UKC, for å få riktige papirer med rett navn på. Det var tre store kenneler i Europa som ikke gjorde dette, og derfor har man tradisjonelle presalinjer i noen dogo-registrerte hunder.

Men i USA for eksempel så kaller de alt presa uansett hva det er.

Froskjellen på dogo og presa i Norge idag er, etter min erfaring, at det er mer driv og vokt, samt skepsis til fremmede i presaen. De har ofte høyere aktivitetsnivå. Presaen er litt strammere i fisken og har ofte ikke så mye lepper og heng som dogoen. Presa kan være svart og ha opp til 20% hvitt, dogo skal være fawn eller brindle med helst bare hvitt på brystet.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...