Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen knurrer i senga!


Tempus
 Share

Recommended Posts

Den søte lille valpen min begynner visst å bli stor og tøff.. Han har knurra på oss før, nesten med en gang vi fikk han. Han likte ikke at vi tørka labbene hans. Vi ignorerte knurringa, for labbene måtte jo tørkes. Tok ikke lange tida før han slutta.

Nå har han visst begynt med noe nytt. På lørdag hadde jeg ei venninne på besøk, og valpen la seg på madrassen sammen med henne. Da jeg skulle løfte han ned knurret han og tok tak i hånda mi. Ikke hardt, bare holdt med tennene. Det var første gang han knurret i en sånn situasjon, så jeg tenkte at han sikkert bare lå innmari godt akkurat da og at det ikke kom til å gjenta seg.

Men i kveld skjedde det igjen. Han lå i senga med samboeren min, og når jeg kom for å løfte han ned knurret han flere ganger.

Hva kan være grunnen til at han knurrer, og hvordan skal jeg håndtere det? Er det bare å ignorere og løfte han ned?

Han har nok mye hormoner for tida. Seks måneder og skikkelig bølle. Løper som en gal ute og tygger og spiser alt han finner. Han kommer stadig bort og inviterer til lekeslossing også ved å nappe oss i fingre/bukse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjerner dere han ofte fra liggeplassen sin? Kanskje han er lei og sier "la meg slappe av i fred"? I stedet for å måtte løfte han ned fra senga, ville jeg ikke gitt han tilgang, i hvertfall ikke på en stund. Lær inn "gå ned" kommando og heller ta det på den måten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min fikk også slike raptusser før når han var ute, løp rundt og nappet i buksen, jakken osv.
Da tok jeg alltid å strammet båndet helt, satt meg ned og holdt han fast til han hadde roet seg, så slapp jeg. Hvis han begynte på nytt igjen gjentok jeg helt til han sluttet. Nå driver han aldri med slikt lenger, er 7mnd nå.

Hunden min knurret og brølte noe voldsomt før når vi skulle klippe klørne, og det har jeg alltid bare ignorert, og nå sier han ikke et ord lenger når jeg klipper. Nå har han heller aldri prøvd å "snappe" etter meg, så det gjør jo saken din litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss han ikke får være der og ligge i fred til han selv ikke vil være der mer, og heller ikke er stor nok til å hoppe ned selv slik at du ikke trenger å løfte han så ville jeg heller latt vær å slippe han opp i sengen, ihvertfall til hormonene roer seg litt. Hadde han kunnet gå ned selv så hadde du enkelt kunnet løst det med å ikke løfte han, men heller be han gå ned selv.

Edit: Sånn ellers så bruker jeg ikke og godta slikt tull, hva jeg gjør kommer litt an på hunden egentlig, tror jeg det går over av seg selv bare jeg overser så bare fortsetter jeg med det jeg holder på med og ignorerer knurring e.l. Om det derimot er litt mer enn det så forsøker jeg om det hjelper å si nei e.l. viss det fungerer så gjør jeg det, viss ikke så er det jo om å gjør å finne på løsninger som ikke trigger problemet, feks be de gå selv, ha på et bånd man kan guide dem med om de ikke hører på det man sier, lokk med godbit osv, alt etter hva som fungerer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt den i sengen inntil du føler at det er du som styrer når den kan komme opp og når den skal gå ned. Knurring i seg selv er ikke bra å overse da det er hundens måte kommunisere på. Det er lov å si seg uenig i hundens knurring, men da må du som eier være veldig klar på dine regler og aldri la hunden styre "showet". Viktig å være tydelig fra samme dagen du får valpen at det er du som tar valgene og ikke hunden. De vokser fort til å mange glemmer at treningen må starte tidligst mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om mine hunder knurrer når jeg ber de går ned fra sofaen, så sørger jeg for at de ikke får ligge der et sekund lenger, men hjelper de heller ned. Gidder ikke hunder som knurrer fordi jeg ber de om å flytte seg :P Da har det gitt seg ekstremt fort her. Gjør ikke noe annet enn å ta de ned fysisk, overser at de knurrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hundens verden eier man ikke liggeplasser eller andre ting. Det er noe mennesker driver med det.

Men hunder lever i menneskers verden, så da får de jo bare lære seg at de får tåle at folk sitter i sofaene sine og ligger i sengene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den søte lille valpen min begynner visst å bli stor og tøff.. Han har knurra på oss før, nesten med en gang vi fikk han. Han likte ikke at vi tørka labbene hans. Vi ignorerte knurringa, for labbene måtte jo tørkes. Tok ikke lange tida før han slutta.

Nå har han visst begynt med noe nytt. På lørdag hadde jeg ei venninne på besøk, og valpen la seg på madrassen sammen med henne. Da jeg skulle løfte han ned knurret han og tok tak i hånda mi. Ikke hardt, bare holdt med tennene. Det var første gang han knurret i en sånn situasjon, så jeg tenkte at han sikkert bare lå innmari godt akkurat da og at det ikke kom til å gjenta seg.

Men i kveld skjedde det igjen. Han lå i senga med samboeren min, og når jeg kom for å løfte han ned knurret han flere ganger.

Hva kan være grunnen til at han knurrer, og hvordan skal jeg håndtere det? Er det bare å ignorere og løfte han ned?

Han har nok mye hormoner for tida. Seks måneder og skikkelig bølle. Løper som en gal ute og tygger og spiser alt han finner. Han kommer stadig bort og inviterer til lekeslossing også ved å nappe oss i fingre/bukse.

Har løftingen noe med saken å gjøre, eller er det liggeplassen? Det er jo noe å finne ut av først som sist! Du har en liten hund som det er lett å løfte, men mange løfte for mye på småhundene sine. Knurrer han hvis du kommanderer han ned? Da kan du jo anta det har noe med plassen å gjøre. Knurrer han når du løfter han i andre situasjoner? Da kan du kanskje tenke at det har noe med noe fysisk å gjøre. Kanskje du ikke løfter på en god måte? Kanskje han har vondt et sted? Eller kanskje tester han ut hva som skjer når han knurrer, fordi han har sett at dere har reagert på det før? For selv om du mener du ignorerer knurringen, vil du garantert komme med en reaksjon (et lite nøl kanskje), som han merker. Hva dette igjen betyr, kan vi bare spekulere i. Det at han knurret da dere tørket labbene hans, tyder i mitt hode på at han ikke liker å bli berørt, at han kanskje kan ha noen fysiske issues. Jeg hadde en slik hund, men han løftet jeg ikke. Dog knurret han når han ble kommandert ned også.

Forøvrig kan det være greit å ikke gi han lekerespons på nappingen i fingre/bukser, det er tross alt ikke noe du vil ha på en voksen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hører det han vil høre, det å få han til å flytte seg uten at vi berører han er en av tinga han ikke gidder..:P

Det er helt klart pga plassen han ligger, han har aldri knurra når vi har løfta han andre steder. Feks så blir han bært ned trappa hver dag, da står han og venter på å bli bært.

Som sagt knurra han bare før når vi tørka labbene hans. Det er kanskje tre måneder siden nå. Klippe poter, klør, berøre labbene osv går helt fint, så var nok bare denne tørkingen som var forferdelig kjedelig.. :P

Vi gir aldri respons når han napper i fingre og bukser. Gjør han det så stopper leken med en gang ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...